84-åring utvider eget vannkraftverk 

Kåre Myren

TURBIN: Kåre Myren i hjertet av kraftverket sitt - turbinrommet. Turbinen er bygget selv, av gamle merderør og ei utfaset melketank fra det gamle Tine-meieriet. (FOTO: Bendik Hansen)

– Det er kanskje litt spesielt, flirer Kåre. Den pensjonerte bonden startet å bygge eget vannkraftverk som 79-åring. Nå er han i full gang med å sveise ny turbin. 

– Nei, nei. Jeg forstår ingenting av det som står her. Det er på engelsk, og det er gresk for meg. Kåre Myren ler, og blar videre gjennom ringpermen stappfull av skisser, matematiske formler og utskreven mail fra vannlaboratoriet ved NTNU. 

Hva syns de om at en 79-åring bestemte seg for å bygge eget vannkraftverk? 

– De vet ikke at jeg er 79. Jeg sender dem bare mail, jeg. 

Omtrent ti minutter fra ferjekaia på Lauvstad på Søre Sunnmøre bor Kåre Myren. I et hvitmalt trehus på et gårdstun, med utsikt til Folkestad og fjellene rundt. Gjennom tomta renner det en elv, og da han nærmet seg 80 år, bestemte Kåre seg for å bygge vannkraftverk. Fra bunn.  

Går du i pluss på strømregninga? 

– Ja, det kan du vel si. Det blir jo noe strøm. Og det jeg ikke får brukt går videre ut på strømnettet. 

De siste månedene har i følge han selv vært gode. Kåre er først og fremst opptatt av å være selvforsynt, og forteller at han produserer strøm nok til både eget, og naboenes forbruk. 

– Når du ligger såpass ut på bygda, så må du ha såpass at du kan hjelpe deg sjøl. Så jeg var tidlig ute med å kjøpe meg et sveiseapparat for eksempel. 

Så du fikser det meste selv? 

– Ja!, svarer Kåre smilende, men bestemt. 

Kåre Myren skisser
SKISSER: Kåre har fått hjelp fra NTNU i Trondheim. De har blant annet sendt skisser og skjemaer som hjelper han å regne ut kraften han produserer.
(FOTO: Bendik Hansen) 

Lauvstads Reodor Felgen 

– Det var en kar fra Tussa jeg hadde kontakt med en stund. Han sa at jeg ikke fikk til å regulere dyse for dyse. "Du får til å regulere én dyse", sa han. 

–"Men resten må du koble inn for hånd". Så tenkte jeg for meg selv at om det er mulig å få til én, så må det være mulig å regulere tre. Og det fikk jeg nå til! 

Den pensjonerte bonden har bodd på Lauvstad hele livet, og jobbet som bonde siden 60-tallet. Han pensjonerte seg fra jobben i 2002. Stua er full av familiebilder, og på bordet ligger en ustrøket kniplingduk som Myren forsiktig strekker ut. 

– Jeg har vært interessert i det elektriske hele tiden. Det er ei lita sikle som renner forbi huset her. Den er så ustabil at jeg har regnet med at om jeg klarer å produsere strøm i to til fire måneder i året, så er det bra. Da er jeg fornøyd.

Myren forteller engasjert om kraftverket. Han ønsker å vise frem selve hjertet av kraftverket, turbinrommet. 

Kan vi ta en titt inn i verkstedet ditt først, hvor du har bygget alt?

– Denne utstyrsboden er så rotete at det bare er meg selv som får lov til å gå inn der, forteller 84-åringen bestemt. Han ønsker heller å vise frem rommet hvor turbinen går for fullt. 

Lyden velter ut av det lille skuret. I taket henger en gammel kjettingvinsj, og brorparten av veggene er tatt opp av store, industrielle sikringsskap. Både det lille betonghuset og selve kraftverket er snekret av Myren selv. På et teknisk, noe innviklet fagspråk forteller han hvordan de ulike skapene og ledningene er koblet opp, om dysene i turbinen og et panel på sikringsskapet. 

Kåre plukker opp en liten kalkulator fra gulvet og begynner å regne ut hvor mye strøm han produserer. Han snakker med seg selv, og nevner en rekke tall mens de robuste hendene hamrer løs på knappene. 

–Nå er det ganske bra. Nå produserer den 35 og 40 ampere. Det vil si at det er 19 kilowatt, tenker jeg. 

Kåre blir stille. 

–19,3!

Er det bra? 

–Med det vannet som er her nå, ja, så er det bra. 

Kåre Myren
KRAFTKAR: Kåre har lyst til å drive kraftverket sitt resten av livet. –Jeg er nok i verkstedet 7-8 timer hver dag. (FOTO: Bendik Hansen) 

Selvlaget er vellaget 

–Vi kan ta bilen min når vi skal opp dit!

Kåre kjører målretta opp den smale skogsveien. På toppen ligger vanninntaket til kraftverket. Herfra går elva inn i rør. Mer presist 70 meter fallhøyde, gjennom gamle merderør som Myren selv har rettet opp. 

–De lå der gjennom sommeren. Buntet sammen to og to. Da var de så rette at jeg kunne bruke dem. Kåre peker bort mot skogen, og en liten elv. 

–Den kan være voldsomt stor når det regner skikkelig. Jada. Da kunne jeg hatt et kraftverk som er tre ganger så stort. Men så går det en dag, og så er den nesten vekk, forteller Kåre. 20 meter oppi skråninga står en gammel, småsliten gravemaskin. 

Myren har startet å grave ut masse der han skal lede mer vann i inntaket. Kraftverket skal utvides med nok en turbin, som han selv holder på å sveise i verkstedet.

–Jeg er for gammel for å jakte 

Ved vanninntaket står et jakttårn som svigersønnen hans har bygget. Tårnet er bygget rundt inntaket, hvor Kåre har brukt flotører som sørger for at kraftverket er selvstyrt. Det starter når det er nok vann, og slutter når det er mangel. Jakttårnet er solid og treverket bærer preg av å være flunkende nytt. Selv jakter ikke Myren. 

–Det er jeg for gammel til.

Men ung nok til å bygge kraftverk? 

–Ja, vi får si det! 

Her kan du høre Radio Voldas reportasje om Kraftkaren Kåre: