Aktiv dødshjelp i stabilt sideleie

Aktiv dødshjelp

Flere undersøkelser de siste årene tyder på at flertallet av nordmenn er åpne for å tillate aktiv dødshjelp. Likevel ser det ut til å være en sak som politikerne helst ikke vil røre.

På Stortinget er Fremskrittspartiet det eneste partiet som har vedtatt å være prinsipielt for aktiv dødshjelp, men de har ikke villet ta det inn i handlingsprogrammet. Da standpunktet ble tatt inn i Frps prinsipprogram i 2013 sa Siv Jensen til Dagbladet at de ikke ønsket å realisere spørsmålet, og at spørsmålet lå «godt og i stabilt sideleie» i prinsipprogrammet.

Anbjørn Steinholm Frislid
ENGASJERT: Anbjørn Steinholm Frislid (Frp) skulle ønske flere partier engasjerte seg i debatten om aktiv dødshjelp. FOTO: Beate Muren

Anbjørn Steinholm Frislid fra Ørsta Frp mener at partiet likevel jobber for å realisere det.

– Det er noe vi jobber aktivt med i partiet. Vi har en helsepolitiker på Stortinget, Kari Kjønaas Kjos, som har engasjert seg mye i denne saken og talt sterkt for aktiv dødshjelp. Men det er jo et ømt tema, sier han, og innrømmer at det nok oppfattes som litt politisk selvmord å ha det som kampsak.

Flertall for

Men hvor ømt er egentlig temaet blant folk flest? En forskningsrapport som ble utgitt i 2016 av NOBAS (Norwegian Bioethics Attitude Survey) tilsier at så mye som 76% av nordmenn er litt eller svært enig i at aktiv dødshjelp bør tillates.

Blant helsepersonell ser motstanden imidlertid ut til å være større. I 2015 stilte Medieundersøkelsen – en omfattende årlig opinionsundersøkelse fra Respons Analyse – spørsmål om aktiv dødshjelp. De fant at over halvparten av folk flest var positive, mens bare én av fire leger og én av tre sykepleiere hadde samme oppfatning.

Bottolf Lødemel er overlege ved kreftpoliklinikk og palliativt team på sykehuset i Volda, som tar vare på pasienter med uhelbredelig kreft. Han hører til flertallet av leger som er imot aktiv dødshjelp, og begrunner det med at legeetikken, uavhengig av vedtak fra Stortinget, sier at man ikke skal ta liv.

– Hvis samfunnet og myndighetene avgjør at aktiv dødshjelp skal være lov, så er det min påstand at samfunnet også må opprette en egen profesjon for det. De kan ikke bruke helsepersonell. Det vil personene og organisasjonene motsette seg på det aller sterkeste, mener Lødemel.

KrF-politiker og tidligere Volda-ordfører Arild Iversen er også ansatt ved Volda sjukehus. Han forteller at KrF er enig med flertallet blant helsepersonell. Partiet snakker heller om livshjelp – å sikre alvorlig syke og døende omsorg og verdighet i siste fase av livet – enn om dødshjelp.

– Det er et paradoks at aktiv dødshjelp kan være et tema i et av verdens rikeste land med store ressurser til helse og omsorg, sier han.

Reservasjonsrett

Iversen spør seg også hvordan en legalisering av aktiv dødshjelp ville forholdt seg til spørsmålet om reservasjonsrett blant helsepersonell. 

Arild Iversen (KrF)
TRYGGHET: Arild Iversen (KrF) mener det er viktig at pasientene føler seg trygge på at de som yter helsehjelp ikke skal ta liv. FOTO: Ingrid Heltne

– Vi har jo i Norge hatt reservasjonsdebatter tidligere, for eksempel i forbindelse med reservasjon mot å delta i abortinngrep. Da ble det bestemt at helsepersonell må forholde seg til det som er lov i Norge, uten reservasjonsrett. Så i en situasjon hvor aktiv dødshjelp skulle bli innført ved lov, så er jo prinsippet at ingen skal kunne reservere seg mot det heller. Det er ganske store inngrep i helsevesenets yrkesutøvelse.

Lødemel avfeier at spørsmålet ville stilt seg annerledes for ham som lege selv om reservasjonsrett hadde vært aktuelt. Men hans kollega ved palliativt team, kreftsykepleier Aina Rangsæter, er mer åpen for idéen.

– Selv ville jeg ikke avsluttet livet til noen. Så enkelt er det. Men hvis man hadde hatt en reservasjonsrett så kunne det jo vært et alternativ, hvis det er noen som hadde vært villige til å gjøre det, sier hun.

– «Quick-fix»-samfunn

Rangsæter mener imidlertid at hele debatten om aktiv dødshjelp er et sykdomstegn for samfunnet.

– Jeg tror kanskje vi har fått et «quick fix»-samfunn hvor vi ikke skal ha motgang og alt skal være perfekt, vi skal ikke bruke for mye tid eller være til byrde. Det er et etisk problem hvis det skulle bli slik at syke føler de bør ta avgjørelsen om å dø fordi de er en byrde for pårørende og samfunnet.

Iversen forteller at også KrF opplever at det kan være med på å utfordre eller true menneskeverdet når man i den offentlige debatten leker seg med tanken om aktiv dødshjelp. Det blir ikke bare en prinsipiell diskusjon om hva helsevesenet kan drive med, det blir også et press overfor sårbare, syke mennesker, sier han.

Steinholm Frislid forteller at Frp selvsagt ikke ønsker at det skal være noe slikt press på pasienter.

– Jeg ser for meg at det måtte vært opp til fagpersoner å vurdere i den enkelte situasjonen om det er riktig og forsvarlig, også i forhold til slike hensyn. Men en del av diskusjonen og det vi må finne ut av, er hvordan vi kan unngå slik problematikk.

Feil premisser

Men selv om det ser ut til at det er et flertall blant nordmenn som er klare for debatten, er både Lødemel og Rangsæter ved Lindrende team enige i at den hittil har foregått på feil premisser – blant friske mennesker som i bunn og grunn ikke vet hva de snakker om. I sin tid med behandling av uhelbredelig syke har ingen av dem fått spørsmål eller ønske fra pasienter om å ville dø.

Overlege ved sykehuset i Volda, Bottolf Lødemel
IKKE ETTERSPURT: Overlege Bottolf Lødemel har ikke fått en eneste henvendelse om dødshjelp fra pasientene. FOTO: Beate Muren

– Det er ikke etterspurt i det hele tatt. Pasientene vil ha hjelp mot plager og de vil ha hjelp til å leve lengst mulig. Ut i fra mine erfaringer er dette et tema som mest interesserer personer som er veldig langt unna den situasjonen at de snart skal dø, mens de som er i en situasjon hvor det er realitet ikke etterspør det, forteller Lødemel.

Steinholm Frislid er ikke enig i at debatten går på feil premisser. Han påpeker at den flere ganger har oppstått fra alvorlig syke og døende pasienter som ønsker å gi sitt synspunkt. Han viser blant annet til i 2015, da en NRK Brennpunkt-dokumentar om en kvinnelig pasient som reiste til Sveits for å avslutte livet, fikk den offentlige diskusjonen til å blusse opp.

Politisk selvmord

Det er få partier som har gitt et endelig standpunkt i saken om aktiv dødshjelp. Representanter fra Arbeiderpartiet har flere ganger uttalt seg imot, mens Venstre har hatt forslaget om legalisering oppe til vurdering, men hittil ikke hatt enighet i partiet. Ellers er det relativt stille blant politikerne om aktiv dødshjelp. Steinholm Frislid tror stillheten bunner i at det regnes som politisk selvmord å snakke om.

– Men Frp er jo et tøft parti som tør å ta opp det som andre kanskje ikke tør å snakke om, sier han.

Iversen er enig i at stillheten nok kommer av at det er en vanskelig diskusjon, men ser litt annerledes på det.

 – Det kan jo være at de fleste partier har bestemt at dette ikke er noe tema fordi det ikke er noe de ønsker i samfunnet. Jeg håper det. I KrF er vi i hvert fall tydelige på at utfra vårt verdigrunnlag er det ikke er noe vi støtter, avslutter han.

Fakta om aktiv dødshjelp:

  • ​Det skilles vanligvis mellom aktiv og passiv dødshjelp.
  • Passiv dødshjelp innebærer å stoppe eller ikke sette inn livsforlengende behandling, for eksempel å koble fra respirator. Dette er tillatt i Norge, forutsatt at det vurderes som at behandlingen trekker ut dødsprosessen eller forlenger lidelsen hos pasienten.
  • Aktiv dødshjelp skilles vanligvis ut i to kategorier: legeassistert selvmord og eutanasi.
  • Legeassistert selvmord innebærer at pasienten får hjelp av lege til å ta sitt eget liv, som oftest ved å få utskrevet medikamenter.
  • Eutanasi går ut på at legen etter pasientens eget ønske forkorter hans eller hennes liv, oftest ved hjelp av en sprøyte med medikamenter.
  • Både legeassistert selvmord og eutanasi er forbudt i Norge.
  • I Belgia, Nederland, Luxemburg og Canada er begge deler tillatt ved lov eller rettskjennelse.
  • Legeassistert selvmord er tillatt ved lov eller rettskjennelse i Finland, Tyskland, Sveits og Sør-Afrika, og i statene Washington, Oregon, Vermont, Montana, California, Colorado og Washington, D.C. i USA.
  • Eutanasi er tillatt ved lov eller rettskjennelse i Colombia og Japan.

Kilder: snl.no og procon.org