Trenger flere aktivitetsvenner

aktivitetsvennkurs

ERFARNE: Gunn Helen Hauge Muren (t.v.) og Mari Ann Vattøy tar med seg erfaringene som sykepleiere til aktivitetsvennkurset. Foto: Toini Thanem

Demensforeningen holdt sitt første kurs for aktivitetsvenner i Ulstein for seks påmeldte. – Vi må jo starte et sted, sier sykepleier Mari Ann Vattøy.

Torsdag kveld arrangerte Ytre Søre Sunnmøre demensforening del to av sitt første kurs for alle som ønsker å bli aktivitetsvenner. Til tross for at oppmøtet kunne vært bedre, er det bra å få kommet i gang, mener Demensforeningen. 

Kan bremse sykdomsutviklingen

Aktivitetsvennordningen går ut på at alle som vil kan melde seg på som frivillig, for å finne på ting med demensrammede mennesker. Det kan være alt fra å gå tur, dra på kafé eller å bare sitte og prate. 

Gunn Helen Hauge Muren har selv jobbet som sykepleier, og er nå soneleder på et sykehjem i Ulsteinvik. I kveld leder hun aktivitetsvennkurset.

– Det er mange forskjellige måter å være en besøksvenn på. Det kommer an på hvilke aktiviteter man gjør og hvor ofte man har tid. Det er ikke sånn at du må stille opp en eller to ganger i uka fast. Man styrer det meste selv, sier Muren.

SØKER FRIVILLIGE: Kursleder Gunn Helen Hauge Muren (t.v.) og Mari Ann Vattøy håper at ordet om aktivitetsvenntilbudet sprer seg, slik at flere vil melde seg.  Foto: Toini Thanem

Les også: Vil rette fokus mot demens og Alzheimers

Der tiden til en sykepleier ikke strekker til, kan en aktivitetsvenn være akkurat det en demenspasient trenger. Hun forteller at frivillige er viktig for å bedre livskvaliteten til pasientene.

– Det er nok spesielt et behov hos pasientene som får minst besøk fra før. Det å få gjort hyggelige ting sammen er så viktig at det faktisk kan bremse ned sykdomsutviklingen, sier Muren.

– Den gode følelsen sitter igjen i kroppen

Mari Ann Vattøy stiller også opp på kveldens kurs. Hun har selv vært pårørende, og vet hvor viktig det er for pasientene å være sosial. 

Hun er også sykepleier, og forteller at opplevelser betyr mye for demensrammede, selv om de ikke alltid husker det.

– Mange tror kanskje at det ikke er noe vits i å finne på ting med dem, fordi «det er jo glemt minuttet etterpå uansett». Men det stemmer ikke. Selv om de glemmer det dere har gjort, så sitter fortsatt den gode følelsen igjen i kroppen. Endorfinene er der enda. 

FILMVISNING: På kurset vises blant annet filmer som viser hvilke situasjoner man kan komme opp i som frivillig.  Foto: Toini Thanem

Vattøy's mor led av demens i flere år, før hun gikk bort i fjor høst. Selv om demensrammede glemmer ting, er ofte favoritthobbyer noe som sitter lenge igjen. I morens tilfelle var musikk noe som satt godt igjen.

– Det handler om å opprettholde de funksjonene de syke har hatt.  Min mor var veldig glad i å synge, så jeg pleide ofte å synge sammen eller for henne. 

Nærnett har tidligere skrevet om Mari Ann Vattøy og moren hennes. Her kan du lese saken: En liten stund i livet

Vil ufarliggjøre sykdommen

Både Vattøy og Muren synes det er viktig å gjøre sykdommen kjent, og ufarliggjøre den. De mener det ikke burde være skam rundt det.

– Det er viktig å få frem at demens er en sykdom på lik linje med kreft. Den er fysisk og ikke mental. Det er en sykdom som gjør at man ikke husker så godt, men man har likevel behov for glede og besøk, sier Vattøy.

Hun skulle selv ønske at flere hadde besøkt moren hennes da hun var på pleiehjem.

GRATIS BROSJYRER: Demensforeningen har lagt stor innsats i å gi ut mest mulig informasjon.

– Som pårørende har man ikke alltid tid til å være med den syke hver dag. Da kan det være koselig å tenke at de likevel har fått besøk av noen.

I tillegg betyr ordningen mye for de som er frivillige også, legger Muren til.

– Det betyr noe å vite at man gjør andre glade, at man kan dele øyeblikk og støtte hverandre, sier hun. 

Deltar for det sosiale

SOSIALE: Isak og Liv Stave er vant til å omgås mye folk. Som pensjonister passer det perfekt å melde seg som aktivitetsvenner.
Foto: Toini Thanem

To av kveldens kursdeltakere er Isak og Liv Stave. Ekteparet er i ferd med å flytte til Ulstein fra Stadlandet. Da trenger de å finne nye steder de kan bruke energien sin på.

– Vi meldte oss på dette kurset fordi det er sosialt. Man blir kjent med folk. Det er fint å gi noen en klapp på skulderen når man ser at de trenger det, og hjelpe noen som kanskje ikke har noen andre, sier Liv.

Ektemannen nikker bekreftende.

– Jeg gjør som min kone sier jeg, ler han og forklarer:

– Å være med å hjelpe er noe vi begge brenner for.

Dette er aktivitetsvenner:

  • Aktivitetsvennprosjektet er en avtale mellom Ulstein kommune og demensforeningen.
     
  • Målet er å opprette et nettverk med besøksvenner, som kan besøke og finne på ting med demensrammede pasienter.
     
  • Tilbudet er helt nytt i Ulstein, men er godt etablert i blant annet Volda. 
     
  • For å bli frivillig må man gjennom et sekstimerskurs som går over to kvelder. 
     
  • Det er ingen aldersgrense for å bli aktivitetsvenn.