– Alkoholen tok all tiden min​

alkoholisme

EDRU: Harald Strandabø har levd over halve livet som alkoholiker. I dag er han helt rusfri.    Foto: Toini Thanem

Etter 30 år som alkoholiker er Harald Strandabø (53) glad for at han fortsatt lever. Nå deler han historien sin om hvordan det har vært å leve med rusavhengighet.

– DET ER ET UNDER at jeg klarte meg i det hele tatt. Etter 30 år på fylla er det så forplantet inn i hjernen din. Det første du tenker på om morgenen er å få i deg rusen. Det er prioritet nummer én.

På Aksla i Ålesund sitter Harald Strandabø. Iført en knallblå fritidsjakke, solbriller og en sort lue glir han rett inn i mengden med turgåere på Fjellstua. Og i dag er han på mange måter som dem. En positiv mann som liker å tilbringe tid i naturen og på fjellet. Men han har også en tung fortid. Han har vært alkoholiker.

– Det begynte i 17-årsalderen. Da trente jeg veldig mye, samtidig som jeg fikk smaken på brennevin på lørdagene. Men søndagen kom, og jeg ville ha mer. Så ble helga utvida, så ble det sakte men sikkert hele tiden. Det eskalerte helt. Jeg husker jeg sa opp jobben fordi jeg ikke ville at de skulle gi meg sparken.

HARALD HADDE ALT. Både hus, barn og jobb. Likevel gikk det galt. Det var ingen spesiell faktor som gjorde at han ga seg over til rusen. 

– Sakte men sikkert valgte jeg å slippe taket på alt. Jeg reiv alt fra hverandre. Det har jeg faktisk ingen forklaring på. Det var alkoholen som tok hele tiden min. Man prøver å skjule det så langt man kan, men folk utenfor ser det jo. Man mister kontakt med alle til slutt. Ingen vil ha noe med deg å gjøre. Alle skygger banen, alle stikker. Jeg forsto ikke alvoret. Jeg så ikke andre, bare mine egne behov.

I DEN VERSTE PERIODEN drakk Harald smuglersprit som naboen hadde importert. Han kjøpte en femliters dunk hver dag. På kvelden var dunken tom. Etter hvert begynte han også med stoff. Det spilte ingen rolle hva han drev med, han måtte bare ha rus.

– Det skjedde ikke at jeg ikke hadde alkohol. Jeg hadde gjort alt for rus. Jeg hadde gått naken til Sula for en flaske. Jeg var totalt desperat, villig til å gjøre alt for brennevin. Jeg knuste to glassruter til 5000 kroner for en liten flaske. Så ille var det. Jeg har sittet en del i varetekt og sånn, sikkert flere hundre ganger. Jeg endte på cella nesten hele tiden. Det verste var at jeg ville inn. Av og til løy jeg på meg saker jeg ikke hadde gjort, bare for å bli satt inn. I fengsel fikk jeg hvilt meg.

DET VAR IKKE BARE I FENGSEL at Harald var stamgjest. Sykehuset ble etter hvert et fast stoppested for han. Til slutt greide han ingenting. Han skalv, klarte ikke å gå og muskulaturen begynte å svikte. På et tidspunkt veide han bare 57 kg og den høyeste promillen han ble målt med var 7,9. En promille på over 3 kan være dødelig for et vanlig menneske.

– De to siste årene som alkoholiker bodde jeg hos moren min da jeg ikke hadde noe sted å bo. Da var jeg også jevnt inne på sykehuset. To ganger i uka var jeg der. Enten var jeg forgiftet eller så var det noe annet galt. Kroppen ville ikke mer. Jeg husker moren min en gang sa: «Jeg håper han dør snart, så får både vi og han hvile oss». Det er kanskje en grei holdning for en mor å ha, når det har blitt så ille. Jeg synes det er greit, nå forstår jeg det. Hadde jeg ikke stoppet da jeg gjorde er jeg redd for hva som ville ha skjedd. Jeg tror ikke mange lever til de blir over 50 om de holder på like hardt som jeg gjorde.

I DAG VEIER HARALD 100 kg og den 14. august fyller han 54 år. Samme dato kan han også feire at han har vært edru i syv år. Han har lenge vært aktiv i Anonyme Alkoholikere (AA), som for øvrig fyller 70 år i Norge i morgen. Han er nå leder i AA's avdeling i Ålesund. Selv om han understreker at det ikke var AA som reddet livet hans, men han selv, har han mye viktig å trekke fram om organisasjonen.

– AA har betydd mye for meg. Det var der jeg lærte å ta ansvar for meg selv. Jeg lærte å stå opp om morgenen og ta ansvar for livet mitt. Der lærte jeg at det er ingen andre som kan forandre tankegangen din. Jeg tror ikke jeg hadde klart meg uten en organisasjon. Jeg hadde ikke hatt sjans. Man har ikke en eneste plass å gå, og det er der mye av problemene ligger.

KAMPEN FOR Å FORBLI EDRU har likevel vært alt annet enn lett. Han forsøkte å endre livet sitt flere ganger, blant annet ved å flytte. Ny plass, nye venner og ny jobb holdt aldri lenge nok. Det endte alltid opp med det samme. Han forsøkte å drikke litt øl, bare i helgene, men også det endte med katastrofe til slutt.

– Det var en gang jeg hadde fått ny leilighet, ny hund og ny dame. Da tenkte jeg at jeg sikkert kunne begynne å drikke litt. Og så var det på’n igjen. Det er når alt er på plass at man ødelegger det på nytt. For da skal man jo feire litt vet du. Da jeg hadde vært edru i tre måneder fikk jeg en mynt for at jeg hadde klart det. Og da skulle jeg feire. Og det endte jo i en katastrofe hver gang.

Til slutt greide Harald å snu om tankegangen sin. Han bestemte seg for å ha en nulltoleranse for alt av alkohol og rusmidler. Har han vondt, så takler han smertene selv. Samtidig erkjenner han at problemet alltid vil være der.

– Jeg jobber med meg selv hver bidige dag. Jeg kan ikke drikke eller røre noe som helst, men det er helt greit. Jeg trenger bare å være edru i dag, så får morgendagen gå som den går. Hvis jeg tenker at jeg aldri skal drikke, så kommer det til å gnage i meg. Jeg må ta dag for dag. Det blir mye elendighet i livet når man drikker. I den tilstanden jeg var i, er det rart at jeg overlevde. Det er et under at det gikk bra, jeg har hatt flaks. Det var ikke meningen at jeg skulle dø.

HAN FIKLER MED et sett bilnøkler mens han ser utover byen. Selv om han har vært edru i flere år sliter han fortsatt med ettervirkningene. Alle husker han som en alkoholiker. Da han ville kjøpe seg bil fikk han ikke tatt opp lån eller forsikring i bankene i byen. Løsningen ble å bli kunde i en bank i Bergen. Der fikk han lån med en gang og han kunne endelig kjøpe seg egen bil. Til sommeren er planen også å kjøpe sitt eget sted å bo.

– Kanskje jeg skal kjøpe meg en båt i stedet for leilighet. Jeg orker ikke å bo i byen. Med båt kan jeg reise mer som jeg vil. Jeg har til og med fikset en plass hvor båten kan ligge. Så det vurderer jeg faktisk sterkt.

MYE HAR FORANDRET SEG i mentaliteten hans etter at han ble edru. Han feirer ikke lenger jul, da han har dårlige minner med det fra tiden som alkoholiker. Dessuten har han blitt mindre materialistisk og vil heller bruke penger på å reise. Før ble han enten nektet inngang på flyet, skadet eller på andre måter forhindret i å reise. I fjor reiste han for første gang på 15 år, til Italia. Det ga mersmak.

– Jeg har lyst til å oppleve verden. Det kunne jeg ikke gjøre før. Forskjellen nå er at jeg tåler motstand. Jeg er trygg på meg selv på alle måter. Derfor har jeg lyst til å fortsette å reise. Jeg vet det går bra nå. Materialistiske ting er ikke i fokus lenger i det hele tatt. Det eneste jeg vil er å gjøre opp for meg. Jeg har et sted å bo, jeg har et sted å dra til og jeg har en bil som tar meg dit jeg skal. Det er alt jeg trenger.

Toini Thanem

Toini Thanem

Les flere artikler fra Toini Thanem.

Torgeir Knutsen

Les flere artikler fra Torgeir Knutsen.

Journalistikkstudent ved høgskolen i Volda

Fakta om alkoholisme

  • Alkoholisme blir beregnet som en sykdom.
  • Alkoholisme/alkoholmisbruk er forbundet med en lang rekke, sosiale, kriminelle, familie- og medisinske problemer. 
  • I 2015 ble det registrert 349 alkoholutløste dødsfall. Dette inkluderer ikke ulykker eller vold som følger av alkoholinntak.
  • 26% av akuttinnleggelser på sykehus har skjedd i alkoholrus.
  • I følge undersøkelser drikker ca. 10% av voksne i Norge på en måte som medfører stor risiko for helseskade og avhengighet.
  • Rundt 70 000 nordmenn drikker alkohol tilsvarende en kvart liter brennevin hver dag.

Anonyme Alkoholikere

  • Anonyme Alkoholikere (AA) er et verdensomspennende fellesskap av kvinner og menn som gjennom å dele erfaring, styrke og håp med hverandre, holder seg selv edru og hjelper andre til å oppnå det samme.
  • AA består kun av alkoholikere. De har ingen ansatte leger eller terapeuter. Grunnstammen i AA er en alkoholiker som hjelper en annen.
  • Det finnes over 150 lokale klubber i landet.
  • AA Norge har egne møter for nordmenn i utlandet.
  • AA er verdens største selvhjelpsorganisasjon.