Anmeldte seksuelle lovbrudd har skutt i været 

Anmeldte seksuelle lovbrudd har skutt i været

TRAVLE TIDER: At det er et økt antall anmeldte seksuelle overgrep, betyr ikke nødvendigvis at det er økt antall seksuelle overgrep. Foto: Edvard Ertesvåg 

Antall anmeldte seksuelle lovbrudd i Møre og Romsdal økte med nesten 50 prosent fra 2015 til 2016. Grete Hjelle og Kjell Sigve Haugland jobber med seksuelle overgrep, nå er det mer bruk for de enn noensinne. 

– Mange sliter veldig, hverdagen er tung, og det å komme seg opp er en utfordring. Noen driver med selvskading, og andre er inn og ut av psykriatisk. Det er et tøft møte når man ser hva andre har påført de, forteller bistandsadvokat Kjell Sigve Haugland. 

Et samlet miljø

Grete Hjelle jobber som etterforskningsleder ved Ørsta/Volda lensmannskontor. Hun tror en av grunnene til at seksuelle overgrep blir begått er legningen til overgriperen. 

– Det kan se ut for at de beklageligvis i dette "fellesskapet" som de finner på nettet, også finner en slags "psykologisk støtte" i de lovbruddene de begår. Selv tenker de at: hvis andre også gjør det er det ikke så farlig at de også gjør det.

Kjell Sigve Haugland jobber som bistandsadvokat, og har tatt videreutdanning i psykologi. Han mener det er vanskelig å svare på hvorfor seksuelle overgrep blir begått, men et fellestrekk kan være manglende innlevelse og impulskontroll, og at de ikke tenker på at de skader andre. For noen handler det om makt, mens for andre er det utelukkende seksuell nytelse.

Kraftig økning, men for lite ressurser

I en statistikk fra Statistisk Sentralbyrå kommer det frem at antall anmeldte seksuelle lovbrudd i Møre og Romsdal økte med 47 prosent fra 2015 til 2016. Det er ikke nødvendigvis negativt forteller etterforskningsleder ved Ørsta/Volda lensmannskontor, Grete Hjelle.

– At det er et økt antall anmeldte seksuelle overgrep, betyr ikke nødvendigvis at det er økt antall seksuelle overgrep. Det betyr vel heller at terskelen for å anmelde er blitt lavere - samt at det er et økt fokus på dette feltet fra flere instanser, forteller Hjelle.

 

Hjelle sier de merker godt at antall anmeldelser har gått opp. Hun forteller det naturligvis blir mye mer arbeid på de, og at det krever mye ressurser. Ressurser de ikke alltid har.

– Vi skulle så absolutt ønske at vi hadde flere etterforskere som jobbet spesifikt med seksuelle overgrep. Det går jo utover andre saker vi får inn. Knapphet på ressurser gjør det hele sårbart, vi har jo mange andre saker som også skal prioriteres. Når dette er sagt er det naturlig å nevne at det er bra at saken gis prioritet - det er kun drapssaker som har høyere strafferamme enn seksuelle overgrep og det er bra at det er strenge straffer i slike saker.  

Stort tidspress

Tid er et viktig aspekt når man skal etterforske saker med seksuelle overgrep, og Hjelle påpeker at de har fokus på å gjennomføre avhør av fornærmede personer så raskt som mulig og helst innen 14 dager etter saken har kommet på pulten deres. At politiet har et stort tidspress og for lite ressurser, er noe bistandsadvokat Kjell Sigve Haugland merker ved at sakene tar lengre tid å få avgjort og dette mener han går utover de fornærmede.

– Man ser jo at flere av ofrene er traumatisert, og at de trenger menneskelig forståelse og tid. Det er jo en kamp for politiet, som etter min mening har for lite ressurser til å møte disse sakene. Politiet trenger lite tid, og ofrene trenger mye tid. Når de er traumatiserte kan det hende at de ikke møter opp til avtale fordi de er så slitne, forteller Haugland.

– Skal jeg ta med spypose?

Da Haugland jobbet som politiadvokat hadde han en sak opp for lagmannsretten hvor en mann hadde tilgang på bilder av flere hundre barn i Russland. Han var bestemt på at det var viktig å vise frem alle disse bildene for dommerne, fordi det var så viktig for straffeutmålingen.

– Det er fælt å se på, og jeg vurderte om jeg skulle ha med spypose til dommerne i saken. For hvis du ser et lite barn med bind for øynene bli voldtatt, så kan du bare tenke deg hvor jævlig det er. Er det en gang jeg har hatt tårer i en rettssak så er det denne. Dommerne må ta seg tilstrekkelig med tid til å vurdere og se gjennom bildene og filmene. De må se hva disse barna har blitt utsatt for, forteller han.

Sterke inntrykk: Kjell Sigve Haugland har opplevd mye som både bistandsadvokat og aktor. Foto: Edvard Ertesvåg 

En jobb med sterke inntrykk

Både Haugland og Hjelle forteller om sterke inntrykk i jobbene som etterforsker og bistandsadvokat. Som bistandsadvokat møter Haugland ofrene kort tid etter de har blitt utsatt for overgrep, og sier til Nærnett at det er tøft å se hvor lite livsglede de har.

– Disse menneskene kunne vært i vekst og utvikling, men i stedet så stopper de opp i utdanningen sin. Noen blir underytere, noen begynner med selvskading og andre kommer seg rett og slett ikke videre i livet fordi gjerningspersonen frarøver denne personen utviklingen i livet, sier Haugland.

Grete Hjelle forteller at det som gjør sterkest inntrykk på henne er misbruk mot barn. Hun var nylig sammen med en annen etterforsker innom Kripos for å gå gjennom en større sak hvor flere hundre bilder og filmer var tatt i beslag, dette var flere dager med gjennomgang av overgrepsmateriale, noe som var en tøff opplevelse for etterforskeren.

– Det er ikke kjekt, du blir sint og du tenker at dette må stoppes. Det er barn helt ned i 0-2 årsalderen, og det sier seg jo selv at de er helt ødelagte. I denne konkrete saken dreide det seg om små barn helt ned i 0-2 årsalderen og oppover, og det sier seg jo selv at dette er svært ødeleggende for et lite menneske som skal opp og frem her i verden. Dette er saker som berører, det går ikke ann å si noe annet, forteller hun. 

Gir mer enn lønnsinntekter 

Kjell Sigve Haugland sier at han blir preget av det han holder på med.

– Det første seksualiserte bildet jeg så var med en gammel mann som hadde en stripete adidas-bukse på, og det satte seg litt på netthinnen min. Da jeg gikk i sportsbutikken med min kone, og hun foreslo at jeg skulle kjøpe en lignende bukse, så klarte jeg ikke det, forteller han.

Til tross for sterke inntrykk sier bistandsadvokaten til Nærnett at det er en jobb med stor mening.

Det blir litt idealisme i det, det gir mer enn lønnsinntekter, det er innhold og mening i det du jobber med. – Kjell Sigve Haugland 

– Det er mange som ikke klarer å jobbe med disse sakene, men jeg synes det er meningsfullt i den grad at jeg føler jeg gjør noe samfunnsnyttig, avslutter Haugland.