Antibiotikabruken økte på Søre Sunnmøre

KALVER: Antibiotikabruken på storfehold økte fra 881 (2015) til 970 i 2016. Foto: Nina Sørlie Nilssen

På Søre Sunnmøre fikk 970 kyr og 276 sauer antibiotika i fjor. Medisinbruken økte med 40 prosent på syke sauer, og 10 prosent på kyr.

Det siste året har sauer og kyr fått mer antibiotika på Søre Sunnmøre. Norge bruker minst antibiotika i husdyrproduksjon i Europa. Norske bønder bruker i gjennomsnitt fire milligram antibiotika per kilo kjøtt. Sverige bruker 14 milligram per kilo kjøtt, mens Danmark bruker over ti ganger så mye antibiotika som Norge.

Bare Island har lavere antibiotikabruk på husdyr, opplyser Olav Østerås, leder i Helsetjenesten for storfe. Han sier norske bønder sørger for at riktig dyr behandles til rett tid.

– Balanse i bruk av antibiotika er viktig. Vi har begrenset bruk av antibiotika ved i betennelse i jur, mastitt med 60-70 prosent siden 1995. Det tilsvarer ca. 1,77 kg aktivt stoff. Men også for lite bruk kan føre til mer sykdom og resistens, understreker Østerås. Han legger til at det ikke er noen forskjell på økologiske og vanlige besetninger i Norge.

Slakter gris, behandler ku

Seksjonssjef i Mattilsynet Midt, Anne Stine Foldal Aam, understreker at det er mye storfe på Sunnmøre. Når disse blir syke får de behandling.

Anne Stine Foldal Aam. Foto: Mattilsynet. 

– En syk slaktegris derimot blir gjerne avlivet, fordi det ikke lønner seg å behandle den.

Hun sier at lokale bønder jobber systematisk med å bedre dyrehelsen, utrydde sykdom og begrense smitte.

– Gode melkingsrutiner og bedre forhold i fjøset forebygger sykdom, og dermed behov for  antibiotika, sier Aam.

For å hindre at dyr blir syke, har bøndene avlet frem friske og sterke dyr tilpasset norsk klima og norske forhold, fremhever hun.

– Dette er en krevende metode som norske bønder har valgt. I andre land er det mer vanlig å gi husdyr medisiner før de blir ordentlig syke. Mange land har valgt denne forebyggende metoden, fordi det gir betydelig billigere matprodukter, sier Foldal Aam.

Hun understreker at norske bønder har mye mer kunnskap om antibiotika enn folk flest.  I Norge får dyrene bare antibiotika når de er syke, og medisinen må være utskrevet fra veterinær.

– Selv om vi har et lavt forbruk i Norge, mener myndighetene at vi ikke kan hvile på laurbærene. De har satt mål om ytterligere reduksjon blant både husdyr og kjæledyr.

Kjæledyr mest utsatt

Anne Stine Foldal Aam mener at det ikke er husdyr, som hest og kyr, men derimot kjæledyrene som i dag er den største utfordringen.

– På produksjonsdyr bruker vi i hovedsak smalspektret antibiotika, som er lite resistensdrivende. Med slik medisin skyter man ikke med kanon. Men på kjæledyr er det omvendt. Dette er den medisinen som ligger på kjøkkenbenken hjemme hos folk.

Hun mener en fare kan være at vi tar med kjæledyrene våre på ferie.

– Vi punkterer hele systemet når vi tar med kjæledyrene våre til land hvor det finnes sykdommer. Vi tenker ikke over at dyrene tar med seg bakteriene hjem. Hvis man er realistisk er det fare for økt bruk av antibiotika på kjæledyr, fordi man fortsetter å ta med dyrene på ferie.