– Et tabu i lokalsamfunnet

Barnefattigdom

Illustrasjonsfoto: Public domain pictures

130 barn i Ørsta og 144 i Volda lever i familier som har lav inntekt.

I Ørsta og Volda lever 274 barn i det Statistisk Sentralbyrå kaller vedvarende lavinntekt. Det betyr at de i minst tre år har levd under EUs fattigdomsgrense. Familienes samlede inntekt er mindre enn 60 prosent av norsk medianinntekt. I praksis betyr «lavinntekt» at en enslig forsørger med ett barn, tjener mindre enn 270 000 i året, eller at to foreldre med ett barn tjener mindre enn 375 000 kroner.

«Våre» fattige barn

Under halvparten av de fattige barna i Ørsta og Volda har foreldre som har innvandret fra ikke-vestlige land. I både Ulstein og Herøy kommune har flertallet av barna norske foreldre. Mens barnefattigdom i storbyer som Oslo i stor grad er et knyttet til innvandrerfamilier, er situasjonen annerledes i Møre og Romsdal. I vårt fylke er den høyeste andelen fattigdom blant norske familier. (Se graf). Foreldre med lav inntekt har også ofte svak tilknytning til arbeidslivet. De kan være arbeidsløse eller trygdede. Aleneforsørgere ender også oftere med lav inntekt, særlig kvinner som jobber deltid eller lavtlønnede yrker.

Lene i Volda

«Lene» (31) er alenemor til en jente på fem år. Hun vil være anonym for å skåne barnet sitt fra det hun kaller «et tabu i lokalsamfunnet». – Her har alle det tilsynelatende bra. Da blir det ekstra vanskelig å stå frem, forklarer hun.

 Lene er selv et løvetannbarn, som har klart seg gjennom livet. Men hun har ikke foreldre som kan støtte henne, verken praktisk eller økonomisk. Som student, klarte hun seg ganske bra, og hun avsluttet studiene sine i fjor sommer med gode karakterer. Siden da har Lene og datteren stått på bar bakke. – Heldigvis hadde jeg 100 000 kroner i banken. De pengene hadde jeg spart opp før jeg begynte å studere, i tilfelle det skulle skje noe med meg eller barnet mitt. Det skulle være en buffer.

Lene ble avvist da hun ba om økonomisk støtte fra NAV.

– Hvis jeg hadde visst hvordan NAV skulle behandle meg, ville jeg brukt de 100 000 til å betale ned på boliglånet før jeg ba om hjelp, sier hun. Sosialhjelp gis bare dersom kassa er skrapa.

– Jeg har vært fornuftig og nøysom. Det er urimelig at jeg skal straffes for det.

Lene har nå brukt opp alle sparepengene på hus, mat og barnehage. Hun har vært på et vellykket jobbintervju, og venter spent på et jobbtilbud. Alternativet er et nytt møte med NAV.

Antall barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Kilde: SSB

Ikke-tema i Volda

Riksrevisjonen undersøkte barnefattigdom i kommunene i 2013-2014. Undersøkelsen viste at kommuner som ikke nevner barnefattigdom i planverket sitt, også lar være å sette i gang tiltak.

– Når barnefattigdom ikke får oppmerksomhet i en kommune, fører det til at lite blir gjort. Det betyr lite om kommunen er stor eller liten, sier Emina Simic, seniorrådgiver hos BUFDIR.

Et søk på ordet «fattig» i dokumentarkivet til Volda kommune gir tre treff. Ingen av dem er relatert til kommunale tiltak. Finnes det ikke noen plan for å hjelpe disse barna?

Jørgen Amdam, ordfører i Volda kommune. Foto: Olivia Knudsen

– Barnefattigdom har ikke vært oppe i Volda Arbeiderparti eller i kommunestyret, sier Ordfører Jørgen Amdam. Han tilføyer at det er «et viktig tema», men at kommunen ikke driver oppsøkende virksomhet ovenfor vanskeligstilte.

– Vi er avhengig av at folk kommer til oss og sier fra. Da prøver vi å løse det underhånden, forklarer han. Ordføreren tror fattigdomsutfordringene får mindre oppmerksomhet på små steder som Volda og Ørsta på grunn av stigmatisering.

– Hvis et initiativ for å hjelpe disse barna, kommer på banen er vi positive, men på en slik måte at vi unngår stigma, avslutter han.

– Vet at disse barna finnes

Høyres gruppeleder i Ørsta, Per-Are Sørheim, sier til Næravisa at fattige barn ikke er et tema i kommunestyret.

 – Jeg vet at disse barna finnes. Men Høyre sitter ikke i posisjon nå. Sørheim legger til at selv om kommunen er velferdsstatens forlengede arm, må den handle innen forsvarlige rammer. På spørsmål om barnefattigdom er på dagsorden i Ørsta kommunestyre, svarer han nei.

Et forslag om gratis ferie-SFO i Ørsta, ble i mars nedstemt i kommunestyret. Ann-Karin Sætre fra Høyre mente at kommunestyret ikke har den typen sosialt ansvar.

– Vi har allerede en velferdsstat som skal ta vare på dem som trenger det, sa Sætre til Nærnett.

«En god barndom varer livet ut»

Det sa statsminister Erna Solberg på Høyres felleskonferanse 08. januar i år. Hun la frem fem punkter som skal danne grunnlaget for partiets politikk de neste fire årene. Et viktig punkt i satsningen, er at fattige barn ikke skal utestenges på grunn av dårlig råd.  Målet er at alle barn skal et fritidstilbud.

I 2016 signerte Kommunenes sentralforbund(KS), frivilligheten og staten «Fritidserklæringen». De forpliktet seg til å jobbe for at alle barn skal få delta jevnlig i en fritidsaktivitet.

I følge «Plan over aktivitetstilbud» på Volda kommunes hjemmesider, koster alle ikke-religiøse fritidstilbud penger. Det samme gjelder i Ørsta. Et semester på kulturskolen koster 1700 kroner i Volda og 1600 kroner i Ørsta. En måned på skolefritidsordningen koster rundt 2800 kroner i begge kommuner.

Ingen av kommunene tilbyr gratisplasser på kulturskolen. Et kinobesøk koster 85 kroner per barn, og et dagspass i Volda Skisenter koster 800 kroner for en familie.

Prosentandel barn i lavinntekstfamilier med og uten innvandrerbakgrunn etter bostedsfylke. Kilde: SSB

Må gå på NAV

Eli Grøtta, leder i NAV Ørsta/Volda, sier at de ikke støtter foreldre med midler til kulturtilbud med mindre de kvalifiserer til sosialhjelp. Kun 28 av de 144 barna i lavinntektshusholdninger i Volda har foreldre som mottar sosialhjelp, ifølge SSBs statistikk. Det finnes ingen enkle og greie kommunale ordninger for dem som ikke kan eller vil gå med lua i hånda.

– Dersom vi mener en familie trenger støtte for at barna skal kunne ta del i fritidsaktiviteter, så får de det. Stønaden kan gå til alt frå utstyr, til kontingenter eller kostnader ved cuper eller andre arrangementer, forklarer hun.

«Draumesommar»

Ørsta Frivillighetssentral arrangerte i fjor «Draumesommar» sammen med flyktningkontoret. De vil gi barn en god ferie der de bor. Hesteridning, mat på bål og turer i fjellet var blant aktivitetene. «Draumesommar» kostet ikke deltakerne et øre, og alle barn kan være med.

 Frivillighetssentralen i Volda har et tilsvarende tilbud kalt «Sommarprogrammet». Dette er også et gratis tilbud til barn og ungdom. Alle som har lyst, kan delta på blant annet idrett og svømming. Fritidstilbudet er gratis, men når sommeren er over, koster aktivitetene penger igjen.

Volda Turn og Idrettslag (VTI), er den eneste organisasjonen som tilbyr gratisplasser til barn og unge.  

– Fem barn og 8 ungdommer har i dag friplasser. Før fikk vi også midler fra UDI til å betale syv plasser på Fotballfritidsordningen (FFO). De var øremerket barn i asylmottaket, sier daglig leder i VTI, Solveig Storeide. 1. mars ble asylmottaket nedlagt. Storeide sier også at foreldre kan gjøre ekstra dugnadsarbeid, og slik kompensere for manglende betaling. Også på Volda Skisenter kan foreldre jobbe frivillig i kiosken for å få tilgang til bakken.

På Ørsta Frivillighetssentral låner de ut ski og sykler. Utover det kan de ikke hjelpe med medlemsavgifter til organiserte fritidstilbud.

– Foreldre kommer til oss og forteller at det er for dyrt med fritidsaktiviteter. De lurer på hva de gjøre, sier leder Rebecca Bjerknes.

«Opplevelseskortet» skulle gi fattige barn gratis fritidsaktiviteter, les hva som skjedde med tilbudet her.

Følg Nærnett på Facebook

Barnefattigdom i Norge

  • 8,2 prosent av barna i Volda og 6,2 prosent i Ørsta hadde i 2014 levd under EUs fattigdomsgrense i minst tre år.
  • I hele Norge vokser snaut 100 000 barn opp i fattigdom.
  • Det har vært en voldsom økning i barnefattigdommen i Norge det siste tiåret.

(Kilde: SSB)