Hjertet, hodet og hender

Brekkegarden

ROLIG ATMOSFÆRE: Gården har parseller med forskjellig grønnsaker, rosehage og en kunst-sti er på vei. Der skal kunstnerne som har bodd på Brekkegarden vise frem kreasjonene sine. Foto: Morten Asbjørnsen

Tre brødre. Den ene er lærer i friluftsliv, den andre kunstner og den tredje lege. Blandes disse sammen får du det Brekkgarden brenner for. Natur, kultur og helse.
 

Nina Bøe var på jakt etter et lokale å leie. Et samlingsted for alle som ønsket bedre helse og livskvalitet. Hun dro seg i håret. Hun klarte ikke finne det rette stedet. Så dukket Brekkegarden opp. I naturskjønne omgivelser i Gjerdsvika. Nina sendte laptopen over til ektemannen Alv Ottar og ymta frampå om de ikke skulle ta seg en tur å se. 

– Dagen etterpå kjørte vi ut. Da vi kom inn på veien så vi på hverandre og lo. Det var ingen tvil. Dette skulle vi ha. Vi hadde aldri tenkt å kjøpe gård, det var det siste i verden vi skulle gjøre. Men jeg elsker å være her, får ikke nok.

Konseptet starta med Gunnar Tellnes. Legen av de tre brødrene var utplassert på Røst. Han så at det gikk veldig bra med lokalsamfunnet. Likevel flytta folk vekk. Gunnar spurte folk i bygda hva som skulle til for å bli boende. Svarene han fikk var manglende framtidsutsikter og kulturtilbud. Dette la grunnlaget for en tankegang som ble realisert i august 1987. I et lite småbruk og en gammel rorbu ble NaKuHel stifta. Kombinasjonen av natur, kultur og helse var oppskriften på et bedre liv. 

NY SJANSE: 12. oktober ble denne musvåkhannen sluppet fri. Han ble finnet utsulta og alene i slutten av august. Etter en måned i trygge hender og rikelig med mat er ungdommen klar for å vende tilbake til naturen.                                                          Foto: Privat

Skitne hender er glade hender
– Innenfor medisin er årsaker til sykdom det som i hovedsak blir forska på. Istedenfor å se på hva som gjør oss syke ønsker vi å se på hva som gjør oss friske. Hva gjør at vi føler mestring i livet? Det handler om å ta kontroll.  

Nina nevner et amerikansk studie. Det dreier seg om hagearbeid som støttespiller mot psykiske lidelser. Forholdet mellom natur og mennesket. 

– Det sies at en hage ikke tar, den bare gir. Da faren min døde var hagearbeid til stor hjelp i sorgen. Jeg har snakket med flere som opplever det samme. Når du er i sorg er det ikke alltid lett å åpne seg for mennesker. Vi går inn i oss selv i stedet. Å jobbe med jorda kan gi deg roen du trenger for å komme deg videre.

 – Vil du si at det er en form alternativ behandling?

– Jeg kan ikke fordra det ordet. Dette er kunnskap rotfesta i det medisinske. Det handler også om sunt folkevett. Fornuft. Tilfredsstille hodet, hender og hjertet. Mest hender, smiler Nina. 

GLAD I KOS: Gården har seks kystgeiter. De stammer fra de første norske husdyra og har vært på kysten i 4000-5000 år. Mattilsynet vil skyte de fordi de er ute hele året, forklarer Nina. De mener de ikke har det bra.
GLAD I KOS: Gården har seks kystgeiter. De stammer fra de første norske husdyra og har vært på kysten i 4000-5000 år. Mattilsynet vil skyte de fordi de er ute hele året, forklarer Nina. De mener de ikke har det bra, fordi de er ute hele året.             Foto: Morten Asbjørnsen

Et museum åpent for alle
De trodde de kjøpte en gård, men det viste seg å være mer enn det. En historie. Vi går inn i raudstua. Forrige eieren malte den hvit, men nå er den tilbake i sin opprinnelige farge. På veggen henger bilder av familen som bygde gården. Nederst er Nina og Alv Ottar avbildet. De titter nysgjerrig opp på de to menneskene som gjorde alt dette mulig. 

Hun peker på to fotografier.

– Det her er Jakob og Marie Hatlebrekke. De bygde gården i 1893. Jakob var lærer. Den tida lærere var folkeopplysning til bygda. Han reiste rundt og holdt foredrag. Det første foredraget handla om tobakkens skadelig virkning. Familien hans har sagt at Jakob hadde elska NaKuHel. Det var akkurat det familien hans sto for, ler hun. 

PERSONLIG ALFABET: Kunstneren fra England ble ivrig som et barn av den norske einebusken sin styrke og bøyelighet. Bokstavene alene har en egen betydning. Men når de er satt sammen slik står det Brekkegarden.                                                  Foto: Morten Asbjørnsen

Huset er kulturminnelista. Det er en gammel Sunnmørsstue det ikke finnes mange igjen av. Det er viktig for Nina at dette ikke er deres private hjem. Egentlig synes hun at det burde vært en stiftelse eller det offentlige som eide bygdetunet. 

– Men det er vi som eier det. Da kan vi like gjerne åpne dørene. Vi skal tilby en frivillig arena uten å blande oss. Så lenge det er frivillig og helsefremmende aktivitet. Kulturlaget skal lese opp fra dagboken til Jakob. En fantastisk kulturskatt. Med et skråblikk fra nåtidens tid. 

Brekkegarden tar i mot store og små
Om det er en skoleklasse på sopptur. En kunstner som vil bo der for å gjenvinne skaperkraften. Eller et trivselstreff for hjemmeboende eldre. Noen av de har begynnende demens. Dyrestell, høytlesning, musikk og trim er noe av det som skal bidra til å bremse denne prosessen.  

GEITETERAPI: En skoleklasse var på besøk. En av guttene hadde autisme og ønsket lite kontakt med de voksne. Når han så geitene løp han bort til dem, og begynte å kose. Det var kjærlighet ved første blikk.                                                                            Foto: Morten Asbjørnsen

– Flere tilbud er også basert på den faglige bakgrunnen til gårdseierne. Jeg er utdanna skuespiller, har tatt kunstfag, delemner i mestring og myndiggjøring og en master i Art and Enviorment. Alv Ottar er ornitolog med ekspertise på havørn og kongeørn. 

Nina liker veldig godt at frivillige er med og bidrar på gården. Det skaper tilhørighet. Hagen skal være åpen for offentligheten. Men det har vært en utfordring.

 – Folk tørr ikke helt å bruke det. Mine venner blir spurt av andre om de kan gå inn i hagen. De tror at det er et privat hus, men det har aldri vært meninga. Dette er et sted for alle.