Venstrevridd «sosialistklekkeri» eller relevant fagutdanning?

Nettredaksjonen våren 2017

Mindre enn en tredel av nordmenn har tillit til journalister. Begreper som «venstrevridd», «click-bait» og «fake news» dukker stadig oftere opp. Hvordan lærer neste generasjons journalister å takle utviklingen?

Tillitsundersøkelsen fra 2016 ble gjennomført av TNS Gallup, og fant at bare 27% av de spurte synes journalister er tillitsvekkende. Jon Hustad, journalist og forfatter fra Hjørundfjorden, er ikke overrasket over den manglende troverdigheten til media.

–  Nei, jeg har veldig lav tillit til mediene selv, jeg stoler ikke på dem i det hele tatt, sier han.

Manglende kunnskap er et av de største problemene blant journalister, mener Hustad, og sier de fleste ikke forstår enkle ting som tall og sammenhenger. Han har lite tro på at journalistutdanninga vil hjelpe til med å snu situasjonen.

– Journalistutdanning er en metautdanning jeg ikke forstår behovet for i det hele tatt. Det rent tekniske i journalistikken lærer du veldig fort, det tar i grunnen bare noen uker, så er det på plass. Å bruke flere år på metautdanning blir helt galt, hevder han.

Tormod Utne er høgskolelektor i nettjournalistikk ved Høgskulen i Volda og redaktør for Nærnett, journaliststudiets nettavis. Han har tidligere hatt redaktørstillinger i Trønderbladet, Nettavisen og Sunnmørsposten. Utne er uenig i at journalistutdanninga er en unødvendig utdanning, og tror studentene som fullfører en bachelor er mye bedre skodd for journalistyrket enn han selv var på deres alder.

– Da vil jeg gjerne invitere Jon Hustad til å være med på internpraksis i journalistikk her på HVO, kanskje han mener noe annet etter å ha vært gjennom det. Min erfaring er at redaksjonene rundt om i Norge er veldig glad i å få våre studenter inn i mediehusene, sier han. 

Jon Hustad
Jon Hustad mener at hvis du ikke har konkret fagkunnskap, har du heller ingenting å bidra med som journalist. Foto: Alex Iversen

– Ta heller tannlegeutdanning

Hustad mener at det blant annet er altfor lite økonomi, historie og juss i journalistutdanninga, og at studentene heller bør lære seg noe konkret, sånn at de forstår et fag og kan bruke det i skrivinga si.

–  Som jeg skrev en gang: Ta heller tannlegeutdanning hvis du vil bli journalist, for da kan du i alle fall noe, sier han.

Og på det punktet er Utne til dels enig. Han skulle gjerne ønske at studentene for eksempel hadde en bachelor i økonomi, juss eller samfunnsfag i tillegg til journalistikken, for å bli enda bedre på sitt felt.

– Faren ved en journalistutdanning kan være at man bare lager generalister. At studenter kommer rett fra gymnaset og lærer et journalistisk håndverk, og så blir spytta ut i den andre enden av fabrikken når det eneste de kan er å lage saker uten å egentlig være ekspert på noe område, sier høgskolelektoren.

Morten Nordaas
Journaliststudent Morten Nordaas tror han og medstudentene har god nytte av utdanninga. Foto: Ingrid Heltne

Morten Nordaas, tredje års journaliststudent ved HVO, ser også til en viss grad Hustads poeng. Han tror likevel at studentene etter journalistutdanninga har noen års forsprang foran de uten utdanning som går rett ut i yrkeslivet.

– Jeg tror det kan være veldig nyttig å utdanne seg innen noe annet i tillegg for å få kompetanse på et felt. Men her lærer vi medieetikk, å stille kritiske spørsmål, å behandle kilder korrekt og mye annet som man ellers ikke møter før man kommer ut i journalistikken, sier han. 

Den «rette» siden

En kritikk som jevnlig rettes mot mediene, er at de er venstrevridde. Ifølge Medieundersøkelsen 2017, en årlig undersøkelse utført av Respons Analyse, stemmer stadig flere journalister på høyresiden, men de er fortsatt betraktelig rødere enn resten av folket. Til sammen får Rødt, SV og MDG langt over dobbelt så høy andel stemmer – og Høyre og Frp langt under halvparten – fra journalister enn folket for øvrig.

Også Hustad har flere ganger kritisert journalister og medier for å være venstrevridde og subjektive. Da flere medier i sommer valgte å publisere identiteten til en professor ved Universitetet i Stavanger som hadde sendt grove meldinger til kvinnelige studenter, reagerte Hustad sterkt. Han beskyldte blant annet NRK for å ikke verne om professorens identitet fordi han ikke hører til «den rette» siden – venstresiden. Også journalist Anki Gerhardsen reagerte på identifiseringen, og meldte NRK, VG og Khrono til PFU. Klagen ble avvist i forrige PFU-møte, noe Hustad mener strider med Vær varsom-plakaten.

– Det er sånn i media at de som blir oppfatta som slemme – eller høyrevridde – skal henges ut, mens de som er snille, skal slippe. Vær varsom-plakaten sier at man kan gå ut med identitet hvis det er fare for liv og helse og gjentagende kriminell virksomhet. Professoren har hverken vært fare for liv, helse eller sine egne studenter, sier han.

Vær varsom-plakaten punkt 4.7: Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Vis særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning, i saker som gjelder unge lovovertredere, og der identifiserende omtale kan føre til urimelig belastning for tredjeperson. Identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. Det kan eksempelvis være berettiget å identifisere ved overhengende fare for overgrep mot forsvarsløse personer, ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger, når omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans for de forhold som omtales, eller der identifisering hindrer at uskyldige blir utsatt for uberettiget mistanke. 

Hustad påpeker at mediene for en drøy måned siden valgte å beskytte identiteten til et styremedlem i Islamsk Råd som tilsto underslag av offentlige trosmidler.

– Det er nok av eksempler på folk som har gjort veldig grove og ulovlige ting, som mediene ikke henger ut fordi de blir oppfattet å være på «den rette» siden, hevder Hustad.

Tormod Utne er overhodet ikke enig i at noen venstrevridning slår ut i journalistikken.

– Nei, det at mediene beskytter de på venstresida, tror jeg rett og slett ikke på. Jeg kjenner meg ikke igjen i det. Min erfaring med å være i bransjen er at journalister er så proffe at det de legger i valgurna, ikke påvirker jobben de gjør, sier han.

Diagrammet viser hva folket stemte i Stortingsvalget 2017, hva journalister svarte i Medieundersøkelsen 2017, og hva årets tredjeklassinger på journalistutdanninga svarte i vår uhøytidelige avstemming.

«Sosialistklekkeri»

Også journalistutdanninga ved HVO har blitt beskyldt for å favorisere venstresiden. Og det kan se ut til at holdningene ligger enda lenger til venstre der enn hos journalister ellers. I en uhøytidelig avstemming i denne praksisperiodens internredaksjoner avga 42 av 58 journaliststudenter sin stemme. Der fikk Rødt, SV og MDG nesten fire ganger høyere prosentandel enn i Stortingsvalget, og Høyre og Frp bare litt over en fjerdedel.

Da Nærsynet – journaliststudiets tv-kanal – før stortingsvalget inviterte til politisk debatt på Høgskulen, gikk Møre og Romsdal Høyres stortingsrepresentant Marianne Synnes i ettertid hardt ut mot skolen. I et offentlig Facebook-innlegg skrev hun blant annet at hun er vant til at spørsmålene i debatter er spisset og vridde for å fremstille Høyre verst mulig, men at hun i debatten på Høgskulen ikke engang fikk svare eller kommentere påstander fra venstresiden.

«Dette etterlot ikke noe godt inntrykk av opplæringen av neste generasjon journaliststudenter», står det i innlegget.

I kommentarfeltet er det flere som antyder at studentene blir lært opp til å høre til venstresiden, og HVO blir blant annet kalt et «sosialistklekkeri».

Synnes sier hun har lagt saken bak seg, og vil ikke kommentere ytterligere.

Politisk debatt, HVO
Marianne Synnes fra Høyre mente at blant annet motdebattanten fra Ap, Fredric Bjørdal, ble favorisert under debatten på Høgskulen. Foto: Ådne Riis

Steinar Høydal er høgskolelektor ved HVO og redaktør for Nærsynet. Han forstår at mediene kan oppfattes å være venstrevridde, men kjenner seg ikke igjen i at sine studenter læres opp til å være likedan. Han forteller at han er bevisst på å være politisk nøytral overfor studentene.

– Det som er vanskelig, er at vi kanskje har hatt en eldre generasjon som har hatt en venstrevridning, men den vridninga tror jeg er på vei til å bli utvannet. Jeg mener at det er en klar dreining mer vekk fra venstresida nå, og det viste vel årets medieundersøkelse også. At det er lov å uttale seg mer høyrevridd nå enn før er det ikke tvil om, hevder han.

Student Morten Nordaas stemmer selv Høyre. Han føler ikke at mediene eller journaliststudiet er venstrevridd, men har merket en tydelig politisk holdning fra enkelte forelesere.

– Ja, det er jo blant annet en lærer som har vært ganske politisk engasjert på den røde siden. Men jeg har aldri følt noe påvirkning eller ønske om å gjøre oss til en gjeng sosialister, for å si det sånn, sier han.

Ender med å lage saker om sex og mat

En del av kritikken mot mediene både nasjonalt og internasjonalt går på spekulative vinklinger, platt innhold og såkalte «clickbaits», hvor leserne blir lurt til å klikke seg inn i saken ved hjelp av en misledende tittel eller oppsiktsvekkende bilde. 

Hustad er sikker på at dette læres bort i journalistutdanninga.

– Selvsagt. Du ser jo det, det journalistene er opptatt av er å ha mest mulig visninger på sakene sine. Det er det de snakker om, og det er det de blir målt på hver eneste dag. Og da ender du med å lage saker om sex og mat.

Journaliststudenten Nordaas er uenig i at han har blitt lært opp til å sanke mest mulig visninger.

– Vi blir jo lært opp til at vi skal ha en vinkling, men vi blir også undervist i medierett og Vær varsom-plakaten. Vi er opplært til å ha så mye åpenhet og gjennomsiktighet i det vi driver med som mulig, forteller han.

– Vi blir gjort fullt klar over at alt vi publiserer skal kunne rettferdiggjøres utfra det kildene våre har sagt.

Tormod Utne
Lektor og Nærnett-redaktør Tormod Utne mener at nettjournalistikken har modnet seg, men savner mer bruk av teknologiske verktøy i gravejournalistikken.
Foto: Even Ørjasæter

Utne mener at «clickbait» blir et stadig mindre problem etter hvert som nettjournalistikken har modnet seg, og at det er mye mindre av det nå enn for bare noen år siden. Og at journalistutdanninga underviser i den slags avslår han.

– Noen ganger må man spisse og vinkle og jobbe med presentasjonsjournalistikken for å nå frem med budskapet. Det er en del av journalistikken, og det er en egenskap og kompetanse som også må læres. Men det skal jo ikke gå utover det etiske rammeverket. Vi underviser jo i Vær varsom-plakaten, vi lærer bort å ikke gå utover de rammene, sier han.

Hustad mener derimot at «clickbait» fortsatt er et problem for mediene.

– For hvert klikk du får for et nakent bryst, så taper du troverdighet. Og det igjen gjør jo at det er så få som har tillit til media, sier han.