DNA-testing som motgift mot ekstremisme

DNA-testing som motgift mot ekstremisme

Folka bak «Mitt afrikanske DNA». Fv. Olav S. Myklebust, Ragnar Didrik Osdal og Gunnar Sigve Aurdal. Foto: Julie Hjermstad

— Om Adolf Hitler hadde blitt DNA-testet da han levde, hadde han ikke blitt så fornøyd. Store deler av hans DNA stammer fra Nord-Afrika. 
 

Det sier historielektor på Volda Videregående Skole, Ragnar Didrik Osdal. Han er én av de tre initiativtakerne til prosjektet «Mitt Afrikanske DNA», som blir gjennomført for fjerde gang i år og er et tverrfaglig prosjekt. Sammen med biologilektor Olav S. Myklebust og musikklærer Gunnar Sigve Aurdal deler de en felles visjon i prosjektet: «Vi deler alle en verdenshistorie, sjøl om vi er fra forskjellige plasser». 

Tredjeklasseelevene ved Volda videregående skole har de siste tre årene fått tilbudet om å DNA-teste seg, for å finne mer ut om sitt opphav. 

De tester Y-DNA, som viser den direkte farslinjen, og mitokondrielle DNA (mtDNA, som tester morslinjen. Gjennom disse testene finner elevene ut hvor de har sitt opphav. Flere titusen år tilbake i tid.

Kysse, spise – og drikkeforbud før prøvetaking

Elevene ved Volda VGS kan melde seg på prøvetakingen og i fjor var det rundt 80 søkere som ville finne ut hvilke land i verden de stammer fra. Av alle søkerne er det 10 elever som får sendt sitt DNA til USA hvor prøveresultatene blir analysert. DNA-prøven tas ved å skrape spytt på innsida av munnhulen. 

– For å være sikker på å få nøyaktige resultater må elevene unngå å spise, drikke varm drikke og kysse, to timer før prøven tas, sier Myklebust. 

Olav S. Myklebust forteller om biologi 2-faget som er koblet til DNA-prosjektet. Foto: Julie Hjermstad
Olav S. Myklebust forteller om biologi 2-faget som er koblet til DNA-prosjektet. Foto: Julie Hjermstad

Prosjektet finansieres av Volda vgs og DNA-prøvene blir sendt til «Family Tree DNA» for analysering. Aurdal sitter som en av administratorene til Norgesprosjektet, «NorwayDNA» og påpeker at hvem som helst kan få testet DNAet sitt gjennom dette. 

Gunnar Sigve Aurdal. Foto: Julie Hjermstad

På hjemmesida til «NorwayDNA» forklares det at det er hovedsakelig to former for informasjon man kan få gjennom en test. Den ene omhandler hvilke folkeslag vi kommer fra og gjennom hvilke folkevandringer våre forfedre- og mødre kom til Norge. Denne delen er veldig omtrentlig. Den andre informasjonsbiten er direkte sammenligning med alle andre som har testet seg. Her kan man bruke anetreet direkte for å se hvilke felles aner man har. Dette er mest aktuelt for slektsforskere. 

Moderne identitet

Osdal forteller at prosjektet bidrar til å opplyse folk om at vi faktisk ikke er så ulike, sjøl om man kan se forskjellige ut. Hvorfor fokuset er på «Mitt afrikanske DNA» begrunnes med at vi alle stammer fra afrikanske røtter og at alle mennesker deler 99,9% de samme genene. Alle mennesker kan spores tilbake til ei dame, Mitokondriske Eva. Hun levde i Afrika for ca 100 000 år siden. 

– Du kan jo tenke tilbake på fangevokteren i Auschwitz og jødene som ble satt i konsentrasjonsleir. De stammer jo fra samme opphav. 

Ragnar Didrik Osdal forteller om sammenhengen mellom rasisme og dna. Foto: Julie Hjermstad
Ragnar Didrik Osdal forteller om sammenhengen mellom rasisme og DNA. Foto: Julie Hjermstad

Videre forteller han at DNA-testing kan hjelpe oss til å forstå mangfoldet i oss alle, at elevene får det personlige perspektivet på sin egen opprinnelse og at det er historiske og etiske perspektiv ved gen-forskning. Mennesker har blant annet 90% de samme genene som en katt og 97% likhet med en sjimpanse.

– Det er vanskelig å ha en forestilling om rase når du ser hvor du er fra i verden. Planen er å bruke prosjektet i antirasistisk arbeid, som jeg håper vi får til, avslutter historielektoren.