Kommentar: – Vi kan klare det. Men vi må handle raskt
 

EN (KLIMA)EKSISTENSIELL KRISE

Illustrasjon: Tobias O. Løkhaug

Det er umulig å skrive en kommentar om klima og miljø uten å nevne FNs nye klimarapport. Det er skremmende lesning. Verden er allerede en grad varmere enn i førindustriell tid.

FNs klimapanel fastslår at vi ikke rekker å nå målet om å begrense jordens oppvarming til 1,5 grader innen 2040. Dette er den verdenen våre barn skal vokse opp i. En verden der de fleste korallrev har dødd, avlinger blir dårligere, flere dyrearter dør ut, og det er mer ekstremvær. En hvit jul vil være sjelden vare.

Det er vanskelig å bli voksen i denne verdenen. Desto mer jeg får vite om hvordan det faktisk står til med planeten vår, desto mer vil jeg lukke øynene. Det sender meg rett inn i en eksistensiell krise. Hva skal jeg gjøre med livet mitt? Hvorfor skal jeg bli til noe i det hele tatt, når vi faktisk koker kloden. Alle valg jeg tar blir feil. Jeg sitter fast i et synkehull av dårlig samvittighet, begravet i valget mellom tøynett og plastposer, kildesortering og billige flybilletter til Thailand.

Men jeg må skjerpe meg. Det viktigste er at vi ikke mister håpet. Min generasjon kjøper mer bruktklær, vi kjører mindre bil, og vi spiser mindre kjøtt. Vi tenker nytt. Vi engasjerer oss. Vi sa nei til plast i havet, og nå har regjeringen satt av 1,6 milliarder kroner til å rydde havene for plast. Jeg vil faktisk driste meg til å si at vi er heldige. Våre foreldre fant opp ting de ikke visste de trengte, som smarttelefoner og GPS. Vår oppgave er å finne løsninger på konkrete problemer som er rett foran nesa på oss.

Et eksempel er en 24-år gammel nederlandsk gründer, som nektet å akseptere at vi ikke kunne fjerne plast fra havene. Med firmaet The Ocean Cleanup har han laget et rør som samler det opp. Dette røret ble plassert i Stillehavet nylig. Det er lett å overse alle de små stegene som blir tatt i retning en grønnere fremtid, som at mange har en kjøttfri dag i uka, eller at flere ser for seg å gå over til e-bil på sikt. Det er mye som tyder på at vi er på vei til å bli grønnere. Derfor er det viktig at vi ikke lar fortvilelsen ta overhånd. Da mister vi handlekraften vår. Og den er avgjørende.

Norge er først i verden med en elektrisk ferge, noe mange trodde var umulig for noen år siden. Vi må fortsette å satse på grønn forskning, og folk som tør å tenke nytt. Alle deler av samfunnet må med. Vi må velge politikere som tør å gjøre tøffe valg for det grønne skiftet. Vi må trolig gjøre noen upopulære valg som forbrukere også. Jeg mener det er sunt vi føler på litt dårlig samvittighet innimellom, det viser engasjement.

Vi kan klare det. Men vi må handle raskt.