Ti ville pinnsvin og to entusiaster

To kvinner på Sunnmøre er lidenskapelig opptatt av pinnsvin. De ofrer store deler av fritiden sin på å bevare arten i området.
 

ÅLESUND (Feature) Det lukter høy og hest inne i den lille, røde stallen. Utenfor på et frossent jorde står det fire hester, inne ligger ti syvsovere med pigger. Det er lunt og lydstille.

Anne-lin Reiakvam har siden høsten brukt stallen sin til å innkvartere ti pinnsvin som trenger et herberge over vinteren.

– Når det blir kaldt og det ikke er mer innsekter ute sliter pinnsvin med å finne seg mat, derfor tar vi inn de som er veldig tynne og små på senhøsten. De ville ellers ikke klart seg gjennom vinteren, sier Reiakvam.

Det er lett å overse at ti ville pinnsvin overvintrer i stallen. Det eneste sporet er at to båser inneholder pappesker med høy, små vannskåler og kattemat. 

«Ville dyr er ville dyr, vi håndterer dem minst mulig. De skal ut igjen når det er frostfritt til våren» sier Anne-lin Reiakvam.

Saken fortsetter under videoen.

Rullet sammen

Sammenkrøket som en kråkebolle i et redelignende bol av høy, gjemt under en pappeske, har pinnsvinene sovet siden senhøsten. Der skal de ligge og dra seg til april eller mai, avhengig av når temperaturen begynner å stige.

– Det er viktig at pinnsvinene har samme temperatur her i stallen som de ville hatt ute i naturen, sier Vibeke Ludvigsen i Pinnsvinhjelpen.

Vibeke Ludvigsen
ENGASJERT: Vibeke Ludvigsen leder Pinnsvinhjelpen på Sunnmøre. Hun bruker mye tid på å vare på den truede arten. FOTO: Kaja Andreassen.

Leder på Sunnmøre 

Ludvigsen er nestleder i Pinnsvinhjelpen Norge, en stilling hun har hatt i snart tre år. Lokalt er hun leder for Pinnsvinhjelpen på Sunnmøre, et verv hun har ved siden av jobben som førskolelærer.

Pinnsvinhjelpen i Norge ble startet i Ski i 2008, nå finnes det rundt fem lokallag rundt om i landet.

Reiakvam er en av de frivillige som hjelper Ludvigsen med å passe på pinnsvin som trenger hjelp. Fritiden hun ikke bruker på hestene og kjæresten går med til å hjelpe sine piggete venner.

– Det krever mye mer enn man skulle tro. Jeg driver ikke med dette for kosen sin del, men fordi jeg synes det er viktig å hjelpe dyrene, sier Reiakvam som arvet interessen fra sin mor.

Anne-lin Reiakvam
HUSROM: Anne-lin Reiakvam tar seg av ti pinnsvin som trenger en plass å overvintre, frem sommeren. FOTO: Kaja Andreassen.

Ludvigsen forteller at pinnsvinene som Reiakvam har i stallen var så små da de ble funnet på senhøsten, at de ikke ville klart seg ute i naturen alene.

Nordligste grense

Beate Strøm Johansen
ZOOLOG: Beate Strøm Johansen har forsket på pinnsvin i Trøndelag. FOTO: Privat.

Pinnsvinbestanden i Norge lever helt på artens nordlige grense. Derfor styrer klimaet mye hvordan arten klarer seg.

Zoolog Beate Strøm Johansen har tidligere forsket på pinnsvin i Trondheimsområdet. Hun har også gitt ut en bok om arten.

– Bestanden av pinnsvin kan svinge mye om det er kalde vintre eller tørt på sommeren. Dette fordi pinnsvinene ikke klarer å finne nok insekter og mat, sier Johansen

Hun arbeider nå ved Agder naturmuseum i Kristiansand, som zoolog og museumspedagog.

Johansen forteller at i Norge er det Rogaland som har hatt den mest stabile pinnsvinbestanden.

– Noe av grunnen til at bestandene holder seg stabil i Rogaland tror jeg er på grunn av det fuktige og milde klimaet, det fører nok til at pinnsvinene får i seg nok mat, sier Johansen.

Tjukke før jul

Pinnsvinene spiser masse mat før de går i dvale. Enkelte ganger om et pinnsvin minster et kull kan det prøve å få et nytt samme sesong.

– Da kommer gjerne ungen i september og da er det vanskelig å spise nok før insektene dør og vinteren setter inn. Pinnsvinunger skal helst være over 500 gram før dvalen, sier Johansen.

Pinnsvinet som ikke sover
SJARMØR: Dangfart var tynn og liten da han ble funnet. Nå overvintrer han med jentene Gerd, Fiffi, Lotta og Ulla i den ene båsen. FOTO: Kaja Andreassen.

Gjennom facebooksiden til Pinnsvinhjelpen og over telefon får Ludvigsen inn henvendelser fra hele Sunnmøre.

– Det er mange som ringer eller sender melding på facebook hvis de ser pinnsvin som trenger hjelp, sier Ludvigsen.

I fjor høst fikk hun en melding om et pinnsvin i Ulsteinvik. Det ble funnet vandrende i dagslys, noe som ifølge Ludvigsen er et varseltegn da pinnsvin er nattdyr. Sju frivillige i området stilte opp for å finne det.

– Når man ser pinnsvin som går ute i dagslys er det noe galt. Særlig hvis det begynner og bli kaldt ute, sier Ludvigsen.

Hun forteller at Pinnsvinhjelpen på Sunnmøre er avhengige av frivillige for å utføre sitt arbeid.

– Pinnsvinet i Ulsteinvik ble funnet og ligger her i stallen, det var veldig dehydrert og tynt. Vi oppkalte henne Ulla og hun har klart seg bra. Hun setter vi ut igjen til våren, sier Reiakvam.

Satt i bås

Inne i stallen har de yngste pinnsvinene ikke helt kommet i dvale. De ti pinnsvinene er fordelt på to båser. Den første båsen, nærmest inngangen, er bebodd av fem pinnsvin som ikke er i dyp dvale.

Pinnsvinene sin bås
LUNE HI: – Pinnsvinene snurrer rundt for å tove sammen gress og andre myke tørre planter. I midten av det store bolet legger de seg på senhøsten for å overvintre, sier zoolog Beate Johansen. FOTO: Kaja Andreassen.

– De pinnsvinene som ble født i fjor og som vi fikk inn på senhøsten ligger i en slags semidvale. De sover av og på. Plutselig sover de i to uker og så er de våken noen få timer for å spise, sier Reiakvam.

Forbi der hestene står om natten, lengst inn i stallen, er det en ny bås. I det roligste hjørnet i hele bygget sover de pinnsvinene som er i dypest dvale.

– Vi har plassert dem her hvor det er rolig slik at de ikke skal bli vekket. Vi har gitt pinnsvinene i dvale navnene Hope, Live, Kråkebollen, Syvsoveren og Spikeren, sier Ludvigsen.

Alle pinnsvinene har tilgang på kattemat og vann der de sover, i tilfelle de blir sultene.

– Kattemat beregnet for kattunger er noe av det beste de kan få, sier Reiakvam.

Liker uryddige hager

Zoolog Johansen forteller at pinnsvin klarer å tilvenne seg menneskelig aktivitet og at de fort kan bli veldig tillitsfulle.

– En av de største utfordringene er at de ikke får tak i nok mat eller at bekker blir lagt i rør, da får de ikke tak i insekter eller vann. Biltrafikk kan også være et problem, men de klarer til en viss grad å lære seg å passe seg for biler, sier Johansen.

Steder hvor pinnsvin ofte ender med å overvintre på er under terrasser, dukkestuer og rundt vedlagere. For å overvintre lager de seg et ekstra tykt og rundt bol.

– Pinnsvin liker steder hvor det er mange gode hjemmesteder som grøfter med langt gress, og busker eller uryddige hager. Når de skal finne seg et sted for å overvintre trenger de et tørt sted, sier Johansen.

I tørt gress
VARME TIDER: Pinnsvinene liker langt gress og uslåtte enger. På våren når det blir varmt våkner de fra dvalen. FOTO: Bastian Lunde Hvitmyhr.

Våryr

På våren når pinnsvinene våkner, fra dvalen, er hannene svært ivrige etter å parre seg, mens hunnene ser mer etter mat.

– Jeg har fulgt et hannpinnsvin som har løpt flere kilometer rundt om kring for å finne seg en dame. Han beveget seg målrettet, sier zoolog Johansen.

For å forske på pinnsvinenes atferd festet Johansen radiosender på dem. Hun oppdaget at det var veldig få individer. Johansen mener derfor det vil være viktig å ta seg av pinnsvinene som finnes for å holde bestanden oppe.

– Man må passe på å bare ta inn pinnsvin som virkelig trenger hjelp, sier zoolog Johansen. 

Det sier Vibeke Ludvigsen i Pinnsvinhjelpen seg enig i.

– Vi setter pris på alle som melder inn når de ser skadde pinnsvin. Det er viktig å ta vare på denne arten som er truet, sier hun.

Piggete men snill

Pinnsvin har ikke lange tenner og klarer som regler ikke å bite gjennom hunden til mennesker. Likevel har Johansen opplevd noen hissige og sinte pinnsvin.

– Et pinnsvin jeg studerte ble riktig hissig og lei da jeg styrte med det. Det beit seg fast i armkanten på genseren min og vred seg om som en liten hund. Det ble veldig trassig, sier Johansen.

Dyrerikets lengste

– For å se hvilket kjønn pinnsvinene har må du snu dem. Jentene har myk og fin pels, guttene har en av de største penisene i dyreriket, sier Johansen.

Ludvigsen forteller om at hun en gang hadde jeg to skadde pinnsvin i stuen, de var begge i bur. Etter hvert merket hun at det var kjærlighet mellom de to.

– Hannpinnsvinet sto opp etter buret og hadde en lang tisselur fra magen opp til ørene. Da lo jeg godt, forteller Ludvigsen.

Ut i det fri

– Ingen av pinnsvinene vi passer på skal bli tamme. De skal klare seg selv når de blir satt ut på våren, sier Reiakvam.

Til sammen regner Ludvigsen at lokallaget har klart å redde opp mot 100 pinnsvin. De har fått både medisinsk hjelp hos veterinær, mat og husly for overvintring.

Skal ut i det fri
FORLATE BOLET: Reiakvam er glad i pinnsvinene og bruker mye tid på å ta vare på dem. Det beste er likevel å se dem dra vekk fra stallen og tilbake til naturen. FOTO: Kaja Andreassen.

– Vi slipper dem ut igjen gruppevis i området der vi vet det er pinnsvin. Det er viktig for oss at de kommer tilbake til miljøer hvor det er pinnsvin og lite biltrafikk, sier Ludvigsen.

Ludvigsen forteller at det er mange som ønsker å ha pinnsvin i hagen for å bli kvitt brunsegler.

– Jeg kan ikke si hvor vi setter dem ut igjen. Det er litt hemmelig. Vi vil ikke at folk skal oppsøke pinnsvinene. Det er viktig at de kommer seg tilbake til naturen. Vi har noen avtaler med frivillige i områdene vi setter dem ut i, slik at vi kan passe på, sier Ludvigsen.

Det beste for de frivillige i Pinnsvinhjelpen er å se at pinnsvinene kommer tilbake til naturen og at de klarer seg selv.

«Det er så deilig når vi setter dem fri og ser dem rusle inn i skogen.» sier Reiakvam.

Pinnsvin

  • Et pinnsvin har om lag 6000 pigger som er rundt 20–25 mm lange. Piggen er egentlig stive hår til beskyttelse.
  • For å forsvare seg strammes muskellaget som dekker ryggen slik at de stive hårene reiser seg.
  • Kroppslengde 20–30 cm.
  • Vekt 325–1200 g.
  • De kan få 2–10 unger i hvert kull.
  • Levetiden er på mellom 8–10 år.
  • De lever i skog og kulturlandskap, fra kysten og opp mot skoggrensen.
  • Utbredt over store deler av det vestlige og sentrale Europa
  • Språkrådet godtar både pinnsvin og piggsvin.
                                                                     Kilde: Snl.no