Engelsk som prestisjespråk i Norge

Engelsk som prestisjespråk i Norge

Leder på nynorsksenteret Torgeir Dimmen er en av de som har lest rapporten til Språkrådet. Han er bekymra for at det norske fagspråket mister sin stilling.

– Norsk er under sterkt press fra engelsk på mange samfunnsområder, står det i en rapport lagt fram av Språkrådet mandag. Tilstandsrapporten “Språkstatus” trekker blant anna fram nordmenns holdninger til engelsk reklame i norske medier og et svekka norsk fagspråk. 

De unge er særlig mer positiv til bruk av engelsk, menn er mer positiv enn kvinner og folk fra byene er mer positive enn de fra bygda, står i det i rapporten.

Torgeir Dimmen som er leder på Nynorsksenteret i Volda, forklarer at engelsk har en prestisjestilling blant norsk ungdom og at de har et lite bevisst forhold til språket sitt. 

– En hører mer engelsk nå en noen gang, det er på nettet, i filmer, overalt, sier Dimmen. Problemet er at norsk mister stillinga si, det skjer et domenetap som det heter i språkmiljøet. Dimmen forklarer at det først og fremst er fagspråket som er utsatt. 

Dette kommer også fram i rapporten til Språkrådet. 

«Mangelen på tilfanget av norskspråklege standardar til bruk i alle delar av arbeids- og samfunnslivet fører òg til eit svekt norsk fagspråk og kan ha konsekvensar som mangelfull effektivitet, dårlegare lønsemd, større fare for feil og sviktande tryggleik på arbeidsplassen.»

– Språkstatus, 04.09.17

Dimmen mener for eksempel at i en forsamling med flere nordmenn enn fremmedspråklige burde samtalen foregå på norsk og at de få andre heller burde benytte tolk. Han argumenterer med at slike forsamlinger ikke burde foregå på de engelskspråkliges premisser og at dette vitner om mindreverdighetsfølelse for eget språk. 

En anna løsning kan være å få et mer bevisst forhold til hvordan vi bruker språket vårt. 

– De snakker veldig mye i valgkampen om norske verdier, men ikke om språket og hva slags verdi det har. Det savner jeg, forklarer Dimmen som mener at debatten er viktig for å bevisstgjøre folk. I tillegg handler det om å hjelpe utdanningsinstitusjoner til å bruke så mye norsk som mulig. 

– Mange bachelor- og masterprogram foregår på engelsk og mange skriver oppgavene sine på engelsk. Det gjør det vanskelig å få skrevet presist og nyansert, sier Dimmen.

Programansvarlig for "Master in Media Practices" Paul Bjerke understreker at studentene har mulighet til å levere oppgaver på norsk. FOTO: Ådne Riis Hallås

Ikke aktuelt med tolk

På høgskulen i Volda finnes et av disse programmene. Det nye programmet “Master in Media Practices” foregår på engelsk. 

– Mediebransjen er sterkt internasjonalisert bransje og skal man kunne være en del av dette må man kunne beherske engelsk, sier Paul Bjerke, programansvarlig for den nye masterutdanninga. I tillegg er det et ønske om å rekruttere studenter fra utlandet. 

Bjerke er bevisst på at det kan være utfordringer knytta til å ha utdanninga på engelsk. 

– Det er all grunn til å være bekymra, spesielt for det norske fagspråkets stilling, men det er nok ingen grunn til å være redd for at hele språket forsvinner, sier Bjerke. Han sier at han og de andre fagansvarlige er mer i stand til å formulere problemene ved språket enn å faktisk komme med løsninger. 

– Men vi kaller oss sjøl et dobbeltspråklig studie, sier Bjerke. Det vil si at studenter kan, i den grad det er mulig, å levere inn oppgaver på norsk. 

– Problemet er først og fremst at lærerne ikke får undervise på norsk. Noen vil ha problemer med å være presise og nyanserte når vi snakker på engelsk. Man kan si hva man er i stand til å si, ikke hva man ønsker å si.

– Kan det være aktuelt med tolk slik som Dimmen foreslår?

– Det hadde vært veldig praktisk for meg som ikke er spesielt flink med engelsk, men det er nok litt urealistisk, og dessuten veldig dyrt.

PÅ ENGELSK: Beskrivelsen av programmet finnes kun på engelsk på nettsidene til HVO.

Vil dominere i lang tid

Engelsk har nok kommet for å bli mener Torgeir Dimmen. 

– Det har seg gjerne slik at når et språk først befester seg som “hovedspråket” skal det mye til for at det endrer seg, sier han og ser for seg at engelsk kommer til å forbli dominerende i mange sammenhenger.

– Men hvorfor er det egentlig så viktig å tviholde på språket vårt?

– Det handler om mangfold og at det skal finnes mange forskjellige måter å se verden på. Samfunnet hadde nok vært forferdelig trist om vi kun prata engelsk.