Reagerer på innført stilletid

Omsorgsentret

Pårørende til eldre oppfattet det som besøksforbud. Volda omsorgssenter kalte det stilletid. Etter protester velger avdelingen nå å avskaffe den omstridte ordningen.

I et skriv, som pårørende fikk utlevert i slutten av september, ble de informert om innføring av daglig stilletid fra klokken 12.30 til 15.30, på avdelingen Ottastova ved Volda omsorgssenter.

Skriv omsorgsenteret

Dette skrivet fikk pårørende ved Ottastova tilsendt.

– At dette er et besøksforbud er ingenting å tvile på. Vi fikk beskjed om at det var en prøveperiode og ante ikke hvor lenge den skulle vare, sier en av de pårørende, som ønsker å være anonym. 

Det er hun ikke alene om. Flere pårørende Nærnett har vært i kontakt med oppfattet skrivet på samme måte.

De pårørende poengterer at omsorgssenteret faktisk er hjemmet til de som bor der.

– Han er så syk at han aldri kommer hjem igjen. Volda omsorgssenter er det nye hjemmet og han skal kunne motta besøk, på dagtid. Noe annet er bare tull. Det aksepterer jeg overhodet ikke, sier en av dem.

Etter at Nærnett har vært i dialog med leder for avdelingen og sykehjemsleder, Ann Sølvi Heltne, i tillegg til flere opprørte pårørende, har det blitt besluttet å avskaffe stilletid på Ottastova.

– Vi avslutter på grunn av protester som har kommet de siste to dagene. Vi har i dag hatt en gjennomgang på avdelingen og avslutter det inntil videre, uttaler hun til Nærnett. 

Ønsker ro rundt måltidene

Heltne forklarer at innføringen av stilletid var gjort med tanke på pasientene.

– De siste ukene har vi holdt på med et ernæringsprosjekt på avdelingene der nesten alle de faste ansatte har hatt en kursrekke på fem moduler. Det handler om ro rundt måltidet for å kunne kvalitetssikre at pasientene får i seg nok næringsrik mat, forklarer Heltne.

Hun forteller at stilletiden var innført i en prøveperiode for å se hvilken effekt ro rundt måltidene har på beboerne, for eksempel bedre næring og middagshvil etter måltidet.

– Vi har observert at enkelte pasienter blir urolige hvis det går mye folk gjennom fellesarealet når det er måltid. Det gjør at de ikke spiser skikkelig. Fordi dette er et felles måltid for alle, må vi ta hensyn til alle, forteller hun.

Hun er ikke enig med de pårørende om at stilletiden var det samme som et besøksforbud.

– Kan du forstå at pårørende oppfatter det som et besøksforbud når det står at «vi ber Dykk som pårørande ta hensyn til dette, og planlegg besøk utanom denne tida»?

– Vi sier ingenting om at de ikke får lov til å besøke dem. De vet når det er måltid, og det handler om at pasientene er opptatt med noe. Kanskje er det bedre å ta de med på en tur før eller etter middag, og prate på rommet. Det vil forstyrre den enkelte pasient også, som blir dratt ut fra sitt måltid.

Pårørende Nærnett har vært i kontakt med har ikke hørt noe om at et ernæringsprosjekt er i gang på avdelingen.

– Om det er utfordringer når det kommer til ernæring og vekt, er det vi pårørende som da skal være et offer for at de ikke får ting til å fungere? spør en av dem.

På skrivet står det at de ansatte på avdelingen vil ha bedre ro til rapportskriving.

– Når jeg leste det tenkte jeg; og det har dere ikke gjort på alle disse årene? Det skal jo ikke gå ut over oss pårørende, mener hun.

Bare en avdeling med stilletid

Ottastova er en av fire avdelinger på omsorgssenteret og de pårørende stiller spørsmål om hvorfor stilletiden var innført akkurat på denne avdelingen. På skrivet står det forklart at «bebuargruppa på Ottastova har endra seg litt den siste tida».

– Referer dette til ernæringsprosjektet?
– Ja, og samtidig at vi har noen få beboere, av de ni, som spiser dårligere. Vi kan ikke gå ut og si at det kun er noen som ikke får ha besøk, svarer hun.

Heltne forteller at det dette har vært et prøveprosjekt for denne bogruppen, og at det ikke har vært snakk om å innføre det ved andre avdelinger eller bogrupper. 

– Det har med pasientsammensetningen på Ottastova, slik den er i dag. Den kan være helt annerledes om fire uker. Dette er et sykehjem med langtidspasienter som er syke og gamle. Til neste beboermøte kan det ha forandret seg på avdelingen og vi har kanskje ikke pasienter lenger som blir uroet rundt et måltid. Vi må bare få lov til å prøve ut prosjektet som vi holder på med, sier Heltne.

Sterke rettigheter for pårørende og pasient

Runar Finvåg, pasient- og brukerombud i Møre og Romsdal, mener at når dette er hjemmet til beboerne, er det å lage husholdningsregler, som pasientene ikke er med på, er svært uheldig.

– Ledelsen må gå i seg selv og sannsynligvis oppheve denne stilletiden. De må gå i dialog med pasientene og pårørende, mener han.

Han sier det er klart at en sykehjemsavdeling må ha noen kjøreregler, men at de må, hvert fall når det er snakk om endringer, tas opp med pasientene. Om de ikke er i stand til det, skal nærmeste pårørende involveres.

Finvåg presenterer det som en klassisk problemstilling, at pasient og pårørende ikke blir involvert.

– Ledelsen er pliktig til å samarbeide med pårørende og pasientene, uansett tiltak. Spesielt når det er snakk om begrensninger. Retten til medvirkning, blir etter mitt syn, ikke godt nok ivaretatt, sier han.

– Hva kan bli konsekvensen av å innføre en slik stilletid?

– Det er uheldig at pasientene ikke får mulighet til besøk. Det kan være nettopp i denne tiden de ønsker å få besøk, svarer han.

«Dei tilsette har behov for å kunne utføre den daglege rapporteringa som er påkravd at dei skal gjøre og gi ein god rapport til neste vaktskift», står det på brevet fra omsorgssenteret til pårørende ved Ottastova. 

– Det er helt sikkert behov for gode rutiner for de ansatte, men når du skal endre reglene, skal det gjennomføres i samarbeid med pårørende og pasient. Det har de sterke
rettigheter på, sier Finvåg til dette.

I pasient og brukerrettighetsloven § 3-1 om pasientens og brukerens rett til medvirkning står det at tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med pasient og bruker. Det skal legges stor vekt på hva pasienten og brukeren mener ved utforming av tjenestetilbudet.

Mangel på informasjon

– For enkelte kan det skjære seg med de rutinene som er innarbeidet. Det øker alenetiden for pasientene, sier Ragnar Thomasgård, som har en kone som er beboer ved omsorgssenteret.

Måten stilletiden er innført på har blitt diskutert. Ifølge pårørende ble det vedtatt å innføre stilletid uten å diskutere det med brukerne eller pårørende. Flere stiller seg derfor undrende til hvem som ønsket denne innføringen egentlig, om det var ledelsen, personalet eller pasientene.

– Pasientene ønsket det nok ikke. Det ble tydeligvis gjort for å få en bedre arbeidssituasjon for personalet. Det virket litt lite gjennomtenkt, sier Thomasgård.

Han mener det er feil å drive en institusjon slik, og sier det er viktig at man prøver å trekke inn brukeren og pårørende i størst mulig grad.

– Ressurssvake pasienter kan bli sittende mye alene. At pårørende har gjort en langvarig og veldig god innsats, blir ikke tatt hensyn til i denne sammenheng, tenker Thomasgård.

Han viser til at det er mange ressurser, blant de pårørende, som trår til når det trengs. At de nå føler seg overkjørt, mener han kan svekke motivasjonen for å hjelpe videre.