– Riktig sortering fører til goder for alle 

Du kan spare penger på å sortere riktig

Anne og mannen Øyvind er flinke til å inkludere barna Lauritz (1) og Olav (3 1⁄2) i søppelsorteringen. FOTO: Anne-Kirsti Finstad 
 

– Vi sparer penger på å kompostere selv, men det viktigste for oss er miljøgevinsten. 

Hjemme hos familien til Anne Natvig har de et ekstra fokus på å være miljøvennlige. De har tatt et steg videre med avfallssorteringen ved å innføre et kompost-system for matavfallet. Med dette sparer de 700 kr på renovasjonsgebyret. Komposteringen er en enkel affære, hvor alt matavfallet kastes i en bøtte på kjøkkenet, hvor det så tilsettes tilhørende strø som inneholder melkesyrebakterier. Sluttproduktet er gjødsel som tømmes i en kompostbinge i hagen. På denne måten kan de bryte ned maten selv på kjøkkenet, og matavfallet slipper den lange frakten til forbrenningsanlegget. Natvig synes det gir mange fordeler å bytte ut matavfallsdunken med et kompost-system. Hun forteller at det er enkelt å sortere avfall, enten du velger å kompostere matavfallet eller ikke. 

– Jeg kjøper ikke argumentet med at det tar mye tid å sortere. Det er enkelt å sortere, og riktig sortering fører til goder for alle, sier tobarnsmoren. 

Selv om det er for rom for forbedring, så peker Natvig på hvordan det var for bare 40 år siden. – Foreldrene mine bodde her i Volda på 80-tallet, og da ble noe av søppelet dumpet i havet ved Berknes, så vi har kommet en lang vei siden den gang. 

I dag tilbyr VØR (Volda og Ørsta Reinhaldsverk IKS) fem forskjellige beholdere til sortering av avfall. Natvig synes det er utrolig viktig med sortering, men når det blir for mange ulike beholdere så kan forbrukeren fort gå i lås. Likevel ønsker hun seg en egen søppelkasse for plastavfall. 

– I dag går papir og plast i samme dunk, og papiravfallet og plasten må krige om plassen i dunken, forteller Natvig.

Feilsortering kan bli kostbart

Kommunikasjonssjef i VØR, Ina Osdal Saure forteller at mange sorterer feil på grunn av mangel på kunnskap. Mange vet for eksempel ikke at vanlige glass ikke skal kastes i dunken for metall- og glassemballasje. 

–Av det som blir kastet i restavfall i dag kunne en tredjedel blitt materialgjenvunnet, og en tredjedel av maten som blir kastet er mat som kunne blitt spist, sier Saure. 

Blir søppelet sortert feil, kan VØR bli straffet med å betale et ekstra gebyr til mottaksanlegget. Feilsortering over tid kan derfor gjøre at innbyggerne må betale mer ved at renovasjonsgebyret øker. Dette er det mange som ikke er klar over. Det er vanskelig å si hvor mye gebyret kan øke, men VØR har et mål om å holde prisene så lave som mulig. Renovasjonsgebyret i Volda og Ørsta økte i 2018 og 2019. Til tross for dette er renovasjonsgebyret til VØR et av de rimeligste i landet, og har vært det siden tidlig på 2000-tallet. 

Ina Osdal Saure viser et fat som har havnet feil i glass- og metallavfallet. FOTO: Amalie Naley Andersen 

Hvordan sortere og hva skjer med søppelet etterpå? 

PLAST
Plast er laget av olje, en ikke-fornybar ressurs. Gjenvinner man én kilo plast sparer man to kilo med råolje. 

Hvordan sortere? 
En hovedregel er at det som skal kastes i plastavfallet er emballasje. Ting av plast som ikke er emballasje, som leker av plast, bøtter og hagemøbler, skal kastes i restavfall eller bli levert på miljøstasjonen. Emballasjen skal helst være tørr og ren. Den kan skylles med kaldt vann og eventuelt skrubbes om nødvendig. Det er greit om det bare er igjen et lite fettlag. Er det ikke mulig å fjerne rester med hjelp av kaldt vann, kastes den i restavfall. 

Hva skjer etter sortering? 
Det er et nytt plastsorteringsanlegg under oppbygging i Kristiansund. For øyeblikket blir det sendt til enten Sverige eller Tyskland, avhengig av hvor det er kapasitet til å ta det imot. På anleggene blir det som lar seg resirkulere kvernet til plastpellets, som brukes til å lage nye produkt. 

MATAVFALL
Det sorterte avfallet blir gjort om til biogjødsel og biogass. På to kilo matavfall kan man kjøre 0,5 kilometer. I tillegg inneholder det mange nødvendige næringsstoffer, som for eksempel fosfor, som forsvinner om matavfallet blir brent med restavfallet. 

Hvordan sortere? 
I matavfallet skal det kastes matrester uten emballasje. Kaffefilter og grut, teposer og tørkepapir kan også kastes der. Blomster og potteplanter, snus og røyk, hundeposer eller bind og tamponger er blant noe som ikke skal sorteres med matavfall. 

Hva skjer etter sortering? 
Matavfallet blir sendt til Mjøsanlegget på Lillehammer. Der blir det gjort om til biogass og biogjødsel. 

PAPP, PAPIR OG KARTONG
Ved å materialgjenvinne ett tonn papir sparer man 14 trær. 

Hvordan sortere? 
Pappen skal helst være ren og tørr, og matrester kan børstes bort.  

Hva skjer etter sortering? 
Avfallet blir sendt til Bingsa og Norsk gjenvinning i Ålesund for pressing. Deretter går det videre til papirfabrikker i Skandinavia og Nord-Europa, hvor det blir materialgjenvunnet. 

Glass- og metallavfallet blir resirkulert til nye produkter. FOTO: Amalie Naley Andersen

GLASS OG METALL
Å lage noe ut av aluminium som allerede er i omløp, krever bare fem prosent av energien som brukes for å utvinne «nytt». 70 prosent av all aluminium som som noen gang er produsert er fortsatt i omløp.

Hvordan sortere? 
Glassflasker, hermetikkbokser og aluminiumsfolie er blant noe som skal kastes i glass og metallemballasje-dunken. Det som ikke skal kastes der, som ødelegger gjenvinningsprosessen, er blant annet drikke glass, porselen, keramikk og vindusglass. 

Hva skjer etter sortering? 
Glass og metallemballasje blir levert til Sirkel AS i Fredrikstad. Der blir det smelta om til nye produkt. 

RESTAVFALL
Alt restavfall blir brent. Det er derfor ingen mulighet for at noe man har kastet feil i restavfallet, blir sortert senere. 

Hvordan sortere? 
Så mye som mulig skal sorteres i de andre kategoriene. 

Hva skjer etter sortering?
Restavfallet blir sendt til forbrenningsanlegget til Statkraft i Trondheim. 

Mer detaljert sorteringsguide finnes på VØR sine hjemmesider.