Geitemelka staten ikke vil ha

Geitemelka staten ikke vil ha

UTSATT DRIFT: Geitebonde Hogne Homberset har en melkekvote på 161 000 liter i året. Tine Meierier må i dag hente all melka han produserer. Men bonden fra Austefjorden er bekymret for at de slutter å hente om de ikke lenger må. FOTO: Ådne Riis Hallås. 

Om jordbruksmeldinga går igjennom, utsettes geitebøndene for store problemer. Torsdag 23. mars skulle Næringskomiteen i Stortinget legge fram sin versjon av meldinga, men regjeringspartiene bestemte seg i siste liten for at de trengte mer tid. 

Hogne Homberset er bekymret for framtida. Han har 400 geiter og er redd for at geitemelka blir tatt ut av kvoteordningen. Det vil bety at Tine Meierier ikke lengre er forpliktet til å hente og betale for geitemelk.

Frislippet regjeringa legger opp til i jordbruksmeldinga kan være til besvær for geita. Volda er en av landets største produsenter av geitemelk. Hogne Homberset i Hjartåbygda driver en av de tre geitebrukene i kommunen. I vinterhalvåret står dyra hans i romslige binger og spiser kraftfor og kvist.

Man merker godt at geitene er sosiale dyr. Mens de voksne er litt mer rolige, løper killingene rundt i båsene som har gjerder i knehøyde. En av de noen måneder gamle ungdyra har kommet seg ut av bingen og lusker nysgjerrig langs båsene til de voksne.

– De er flinke til å komme seg ut, sier han mens han løfter killingen og setter den tilbake i innhegninga. 

DÅRLIG TIMING: Homberset mener timinga er dårlig for å å legge kjepper i hjulene for geita, siden både geitemelk og geitekjøtt har blitt mer populært i det siste. FOTO: Ådne Riis Hallås. 

Ukloke dyr, uklok politikk?

Geitebonden venter i spenning på resultatet av forhandlingene i Næringskomiteen i Stortinget. Dersom geitebøndene ikke får beholde dagens garantier som innebærer at Tine Meierier må hente og kjøpe all melka deres, blir drifta for utrygg.

– Jordbruksmeldnga kan bli avgjørende for produksjonen videre her på gården. Alle geitebønder vil merke konsekvensene og kan bli nødt til å avvikle produksjonen, sier han. Homberset legger til at også de som driver med kyr er beskymret.

– Går de løs på geita nå, kan det hende regjeringa vil gå etter kua seinere, understreker han.

Vi står sammen med Homberset inne i fjøset. Han kaster et blitt på dyra sine.

– Geiter er kloke dyr og lærer til og med uvaner av hverandre. De lærte seg å åpne låsen på bingen. Vi måtte sette på ekstra hengelås så de ikke kunne bryte seg ut, ler han og legger til at dyra har lært seg en teknikk for å stjele mat fra hverandre. De biter den andre geita i rumpa så den skvetter tilbake. Slik kan den frekke geita snike seg inn til matfatet.

KREATIV: Bonden måtte finne en ny løsning på låsen til bingen. FOTO: Ådne Riis Hallås

Han mener at geitedrifta er mest utsatt og sårbar.

– Vi er ikke så mange som driver med geitemelkproduksjon i Norge. Derfor er det ikke utenkelig av et kompromiss i Stortinget vil gå utover nettopp oss, sier han.

Støtte fra Tine

I dag er det Tine Meierier i Ørsta som henter all melka hos Homberset. Han leverer 2-3000 liter geitemelk hver tredje dag. Meieriet har spesialisert seg på produksjon av blant anna Ekte Geitost, Bestemorost, Snøfrisk og ulike kremoster. Alle disse ostene er laget av geitemelk.

I Norge er det i dag en overproduksjon på 20-25 prosent geitemelk som går til industri og dyrefôr. Tine mener likevel at dagens ordning må fortsette.

– Forslaget fra regjeringa skal skaper usikkerhet i næringa. Vi har en unik kvalitet på norsk geitemelk. Det skyldes først og fremst avl, optimal fôring og geitenes gode helse, sier pressevakt i Tine, Hege Rognlien. Hun framhever at geitebøndene sjøl har investert mye penger for å sikre kvaliteten.

Kvalitet og helse

Geitebonden i Austefjorden understreker at han og andre bønder i landet har satset mye penger for å produsere den best mulige geitemelka.

– For ti år siden oppdaga en bonde her i distriktet at det var en genfeil hos alle geitene i Norge. De hadde et veldig dårlig ystegen. Dette endra vi på og geitene produserer i dag melk av svært høy kvalitet, sier Homberset. Han legger til at det også har vært andre utfordringer. Tidligere hadde vi store problemer med diverse sykdommer og smitte.

– Vi har løst disse problemene og da er det utrolig kjedelig om vi ikke blir prioritert som næring, sier han.

BEDRE KVALITET: Melka har blitt bedre de siste åra, men er fortsatt ikke så populært som Homberset skulle likt. Han mener markedsføringa for produktene har vært for dårlig. Foto: Ådne Riis Hallås. 

Homberset er også engstelig for at Ørsta Meieri kan forsvinne dersom geitebonden ikke får trygge nok vilkår.

– Meieriet i Ørsta er i dag avhengig av geitemelk og produserer ulike typer geitoster. Da det for noen år siden var i fare for å bli lagt ned, var det nettopp geitemelka som reddet meieriet, sier austefjordbonden.

Avvikling, ikke utvikling

Norges Bondelag er svært kritiske til regjeringas jordbruksmelding.

– Det er ikke utvikling regjeringa driver med. De avvikler over en lav sko og deregulerer jordbruket. De sier at de ønsker jordbruk over hele landet, men i praksis fører de en motsatt politikk, sier generalsekretær Per Skorge. Han viser til at regjeringa ønsker færre melkekvoteregioner og mener det vil føre til færre bønder i distriktene.

Møre og Romsdal har mange små gårdsbruk som ligger langt fra allfarvei. Disse kommer til å slite, mener Skorge. Han tror at de nye markedsordningene som regjeringa foreslår, vil gjøre det vanskelig for både de små og de store. Alle gårdsbruk er avhengig av at de får en god pris for melka de produserer.

– Andre europeiske land har lenge slitt med at denne typen markedsøkonomi styrer jordbruket. Gårdene produserer for mye melk og når det er markedsstyrt trenger ikke meieriene å hente melka, sier han.

KLASSESKILLE: Killingene blir målt etter en indeks som viser hvor gode melkegeiter de kan bli. De med lav poengsum blir kun brukt til slakt. Slik avler bonden fram gode melkegeiter. Foto: Ådne Riis Hallås. 

Perfekte beitedyr

100 små killinger løper rundt i fjøset til Homberset. Noen av dyra skal rett til slakt mens andre skal produsere melk for bonden i årene som kommer. Han har rundt 80 unge hunndyr og 17 unge bukker stående i fjøset.

Geitene har passet på kulturlandskapet i Norge i 6000 år. De spiser alt som ligger i fjellet og bidrar til at vi kan ta oss lett rundt i naturen. Landskapet trenger geiter som beiter.

– Geita gjør en stor jobb fra mai til oktober når de går ute på beite. Det gror raskt igjen hvis geitebøndene forsvinner. Geita er perfekt, den er veldig glad i både kvist og løv. Geita spiser stort sett alt den kommer over.

Homberset håper motstanden til regjeringas jordbruksmelding er stor nok til at den ikke går igjennom.

– Det er avgjørende for produskjonen er på gården, sier han.

Innstilling utsatt

De fire regjeringspartiene Frp, Høyre, KrF og Venste bestemte seg i siste liten for at de ikke enda er klare til å levere innstillinga om jordbruksmeldinga. Fristen Næringskomiteen i Stortinget opprinnelig hadde gitt seg selv var torsdag 23. mars.

Saksordfører Geir Pollestad fra Senterpartiet sier til Nationen at han er overraska over utsettinga.

– Alt lå til rette for å avgi innstillinga torsdag, sier han, og sier det er dårlig gjort både overfor opposisjonen og ikke minst overfor jordbruket.

Planen var å ha debatt og avstemning om meldinga den 28. mars. Pollestad sier at det i utgangspunktet var i seineste laget.

– Hvis debatten blir ytterligere utsatt, er det uheldig. Det må de fire flertallspartiene ta ansvar for, sier Pollestad.

Else-May Botten synes det er rart at regjeringspartiene utsatte innstillinga av sin egen stortingsmelding. Foto: Stortinget. 

– Aldri opplevd noe lignende

Else-May Botten fra AP i Møre og Romsdal er en av de som skal skrive om meldinga. Hun sier komiteen var på sitt ellevte utkast av jordbruksmeldinga på tirsdag.

– De utsatte den til 6. april, sier Else-May Botten som er stortingsrepresentant fra Arbeiderpartiet og sitter i Næringskomiteen. Hun mener utsettelsen kom som en overraskelse og sier hun aldri har opplevd noe lignende i løpet av hennes åtte år på Stortinget.

– Det virker utrolig amatørmessig, sier hun. Botten mener utsettelsen kommer på et dårlig tidspunkt siden den trolig ikke vil bli diskutert i Stortinget før i slutten av april, rett før jordbruksoppgjøret.

– Vi er veldig klare til legge fram innstillinga, sier hun og forklarer at det er mye jobb med å behandle stortingsmeldinger.

– Ikke minst det å samarbeide med de andre partiene, sier hun. Botten sier det er utfordrende å jobbe med Fremskrittspartiet fordi de har en helt anna jordbrukspolitikk enn AP. Hun hevder at forslaget mer eller mindre er en markering av Frps politikk.

– Vi vil helst beholde alt som det er i dag, sier Botten. Hun mener motstanden til forslaget i Stortinget er så sterk, det det er høyst usannsynlig at meldinga går igjennom. ​

Møre og Romsdal har to andre medlemmer i næringskomitéen. Oskar Grimstad fra Frp vil ikke kommentere saka før innstillinga blir lagt fram. Det har ikke lyktes Nærnett å komme i kontakt med Venstres Pål Farstad.

Geitekommunen Volda:

  • Volda er en av de store geitekommunene i Sør-Norge. 

  • I 2015 blei det produsert 335 000 liter geitemelk fra 3 geitebruk. Og det er samlet 580 melkegeiter i hele kommunen.

  • Det blir årlig produsert omtrent 3000 kg geite- eller killingkjøtt.

​Dette sier jordbruksmeldinga:

  • Fjerne markedsordninga for geitemelk. Det betyr at Tine ikke lengre vil ha plikt til å hente og kjøpe melka fra bonden.

  • Innføre kjøpsordning for melkekvoter fra gårder som ligger langt fra nærmeste meieri. Staten skal med andre ors betale bønder i grisgrendte strøk for å slutte med geiter.

​​Tine Meierier i Ørsta

  • På meieriet i Ørsta produseres det bl.a. Ekte Geitost, Bestemorsost, Julebrunost, ulike kremoster og Snøfrisk.

  • Meieriet henter 17,4 millioner liter melk i året.

  • De produserer 2600 tonn ost i året. Av dette går 525 tonn til geitemelkbaserte varer.