Herifra og hjem igjen

Herifra og hjem igjen

VANYLVEN: I kommunen som har litt over 3000 innbyggere, flytter flere vekk, enn til. Alle foto: Ådne Riis Hallås

Vanylven har de største distriktsproblemene på hele Sunnmøre, det viser distriktsindeksen for 2016. Utflytting er et av problemene kommunen har slitt med over lenger tid.

Innerst i Syvdefjorden, ligger Vanylven videregåande skule. I bygget som ikke er særlig mye større enn et bolighus har attenåringen Elise Gjeitnes nettopp fått seg lunsjpause. Hun viser veien inn til et tomt naturfagrom som skal brukes til undervisning om litt under en halvtime. Elise går sitt andre år på denne skolen, etter å ha gått et år på Helse- og oppvekstfag.

– Det passa ikke for meg, så nå går jeg studiespesialisering, sier hun. Til høsten skal hun flytte. Tilbudet i Vanylven strekker seg nemlig ikke lenger enn til VG1. – Jeg har søkt meg inn på Volda VGS, det er det nærmeste stedet som har det tilbudet jeg vil ha.

De fleste av Elises jevnaldre har allerede flytta vekk for å gå på videregående. De fleste til andre kommuner på Søre, men også så langt som til Molde. Hun sier hun gleder seg til å komme seg vekk og tror det blir spennende med litt nye impulser, mennesker og opplevelser.

– Jeg kommer til å reise hjem nesten hver helg, sier hun, og forteller at hun ikke har lagt noen planer for om hun kommer til å flytte hjem igjen etter studiene eller ikke.

– Jeg tenker først og fremst jobb! Jeg flytter bare tilbake om jeg får den jobben jeg vil ha, sier hun bestemt, og innrømmer at det ikke finnes så mange muligheter for ukonvensjonelle jobber om man skal bo i Vanylven. Elise har lyst til å ha en jobb der hun kan arbeide med mennesker.

Elise Gjeitnes kommer til å prioritere jobb framfor det å flytte tilbake til hjembygda.

Kan være seg sjøl

I løpet av samtalen kommer flere innom, blant anna en lærer som kommer inn og forteller at han straks trenger rommet. Elise viser veien ut. Hun har Cerebral Parese, som gjør at hun halter litt i gangen. Hun setter seg ned på en benk utafor hovedinngangen.

Kan en være seg sjøl når man vokser opp på et lita sted?

– Ja! Jeg føler meg akseptert. Folk viser hensyn! Altså, det finnes jo drittsekker overalt hvor man er, så det har ikke noe å si hvor man bor, sier Elise. Hun tror det kanskje finnes bedre muligheter for å finne folk med de samme interessene som seg sjøl i byene, mens man blir mer sett på bygda. – Folk blir ikke mobba for å være annerledes, sier hun.

Elise er fornøyd med fritidstilbudene fra kommunen, men hun innrømmer at de ikke blir brukt så mye av henne sjøl.

– Tilbudene er kanskje mest for de litt yngre enn meg, sier attenåringen. – Sjøl liker jeg best å bare dra hjem til venner, eller kanskje til Combisenteret på Fiskå.

Det er ikke bare Elise som reiser vekk i familien. Hun har to halvbrødre som bor utafor hjembygda, og føler ikke noe press til å flytte hjem igjen etter studiene.

– Men jeg har et søskenbarn som for ikke lenge sia flytta hjem til Vanylven. Hun fikk seg unge.

Sjøl om Syvde bare ligger 38km fra Volda, blir reisen lang når man er nødt til å ta ferge. 

Skal ikke være lett

I et lite kontor på Åheim skule sitter Marte Myklebust. Hun er lærer og rådgiver for ungdomstrinnet. På veggen henger en stor plakat med en oversikt over alle mulige linjer elevene kan gå når de starter på videregående.

– De fleste barna sier de vil tilbake til hjembygda etter de er utdanna – men så kommer de ikke, sier hun. I 2016 opplevde Vanylven kommune en nettoflytting på minus 33 personer. Det betyr at det er flere som flytter fra, enn til kommunen.  

Da Marte hadde studert i Volda og jobba på Stryn i noen år, ville hun hjem igjen. Heldigvis hadde hun utdanna seg som lærer, noe som gjorde det enkelt å finne jobb i kommunen.

– Det er lett for oss med vanlige yrker, men skal du bli noe særlig anna må man flytte vekk, sier Marte. I tillegg har hun partner som også er fra Vanylven, noe som er en stor fordel. Det er nemlig ikke lett å dra med seg byvante partnere ut på bygda. Hun forteller videre om folk hun kjenner som sjøl har blitt for vant til bylivet når de er ute å studerer.

Marte Myklebust utdanna seg til lærer, blant anna fordi hun visste det da ville være lett å få seg jobb i hjemkommunen. 

– En kan ikke forvente å få seg latte hver dag om man skal bo her ute, sier hun. Marte meiner man må gjøre avkall på en del vaner. – Det skal ikke være lett å bo på bygda, fortsetter hun.

– Hva er den største utfordringen med å bo i Vanylven?

– Store avstander, svarer hun raskt. Marte må ta i bruk bilen mye, blant anna når hun skal på jobb. I tillegg er kollektiv-tilbudet i kommunen svært dårlig, og med ingen ruter på lørdager bruker hun mye tid på å kjøre barna sine rundt. I tillegg savner hun et litt breiere kulturtilbud, både for barn og for voksne.

På Åheim skule har de samla elever fra 1 - 10. klasse på en skole. 

Endringer må komme nedafra

Vanylven består av flere mindre bygder, her i blant Åheim, Sylte, Rovde, Syvde, Eidså, Åram og Fiskå. Marte meiner de mangler en felles identitet med hverandre. Ikke mange ser på seg sjøl som Vanylving, men forteller heller at de er fra sine respektive bygder. Dette er noe hun tror stopper folk fra å flytte tilbake. Ofte må man ta seg jobb på Fiskå, som er kommunesenteret, etter studie. Å flytte dit er noe hun tror sitter langt inne for folk å gjøre om de ikke er derifra.

– Folk må først og fremst bli glad i hjemplassen, sier Marte og understreker viktigheten av at viljen må komme nedafra.

Sjøl tror hun har blitt glad i plassen gjennom en god og trygg oppvekst. – Foreldra mine har sørga for at jeg har fått gode assosiasjoner til hjembygda, forteller hun.

– Det gjør noe med deg når du ser det ikke lenger er lys i vinduet hos naboen. Det skaper ikke særlig gode assosiasjoner, sier Marte.

I tillegg til kjærlighet til bygda trengs det arbeidsplasser. For Marte var jobben noe av det viktigste.

– Du kan ikke bo der det ikke finnes jobb for deg, sier hun. I tillegg er det viktig for henne å ha nærhet til familien. – Tre av fire i søskenflokken vår bor her i bygda.

Vanylven faller utafor

I kommunehuset på Fiskå sitter ordføreren Lena Landsverk Sande. Hun er enig i at arbeidsplasser er det viktigste for å få folk til kommunen, men ikke hvilke som helst.

Rådhuset på Fiskå deler lokaler med lensmannen. 

 – Vi trenger arbeidsplasser som tilbyr jobber med litt andre typer kompetanse, sier hun. – Sånn det er i dag er en nesten nødt til å ha A4 jobb for å kunne arbeide i Vanylven. Dette må vi gjøre noe med, blant anna med å satse innen digitalisering.

Regjeringa deler ut midler til kommuner med høy arbeidsløshet. På grunn av nedskjæringer i offshore-bransjen opplever flere kommuner på Søre å havne innen kategorien som kan få denne type midler. Vanylven faller utafor.

– Når man mister jobben her i kommunen, har man ikke sjans til å finne ny jobb i den samme bygda. Derfor må mange flytte vekk, sier ordføreren og forklarer at det er derfor arbeidsledigheta i kommunen er lav.

En av hjertesakene til politikerne i kommunen er arbeidet med å få plass Rovdefjordsambandet, en fastlandsforbindelse som vil erstatte fergesambandet Koparnes – Årvika.

– Med den på plass kan flere bo i Vanylven, mens de jobber utafor, sier Sande. I tillegg vil kommunen knyttes bedre sammen med resten av regionen. Ordføreren meiner dette vil føre til en mye mer attraktiv kommune å bo i.

Ordføreren, Lena Landsverk Sande, tror en fastlandsforbindelse med Sande vil gjøre kommunen mer attraktiv. Foto: Vanylven Kommune 

Viktig å trives der man bor

I en brukerundersøkelse bestilt av kommunen fra 2015 kommer det fram at folk jevnt over er fornøyd med plassen de bor på. Det innbyggerne er spesielt fornøyde med er tilrettelegging for friluftsliv, mens kollektivtilbudet får slakt.

– En må like å bo i kommunen. Da er det viktig med gode oppvekstsvilkår, gode kulturtilbud og andre tjenester, sier Sande. Om folk trives med kommunen sin skaper man en felles identitet.

– Da jeg vokste opp var jeg Syvding, nå er jeg Vanylving, sier ordføreren om sin identitet.

Men kan man forvente folk å identifisere seg med kommunen om alle tjenester samles på Fiskå?

Vi prøver å ha gode tilbud i hele kommunen, og prøver bevisst på å få til liv i alle bygdene, men vi må også satse på kommunesenteret, sier Sande.

Trenger folk i distriktene også

Urbanisering er en internasjonal trend som har pågått de siste 150 åra, men som for alvor skøyt fart i Norge i etterkrigstiden. I Norge driver man med aktiv distriktspolitikk for å bremse ned denne trenden.  

– Hvorfor kan ikke alle bare bo i byene?

– Mye av verdiskapinga skjer utafor byene. Spesielt i et råvareproduserende land som Norge, sier Jonas Stein. Han er doktorgradsstipendiat i statsvitenskap på Norges arktiske universitet i Tromsø, og har spesialisert seg på distriktspolitikk. Han forteller at det også må bo folk i distriktet slik at man får bygd opp næringsliv rundt denne verdiskapinga.

Dette tomme butikklokalet på Fiskå er bare et av mange i hele kommunen. 

Han viser til distriktsindeksen. Den viser hvordan kommunene ligger an ved å se på en rekke faktorer, blant anna innafor sosial, økonomisk og demografisk utvikling. Jo mindre poengsum kommunen får, jo større er distriktsproblemene.

Vanylven (2016) har en sammenlagt sum på 16,3 av 100. Til sammenligning har Ulstein en poengsum på 75,4. Det er den høyeste poengsummen i området.

Sjekk hvordan din kommune ligger an her

Stein meiner at det ikke bare er arbeidsplasser som gir utslag om folk vil bo i utkanten eller ikke. – Gode sosiale og kulturelle tilbud er også viktig, sier han. – Det handler om at man som samfunn er avhengig av et samhold på flere nivåer.

Tilbake på skolen på Åheim sitter rådgiveren og grubler over hvordan det har seg at det er Vanylvingene som må reise for å få tilbudene de trenger.

– Det er lenger fra Volda til hit, enn herifra til Volda, avslutter Marte.