Her er miljøfarene som truer Øyra-elva

Øyralangs

Øyraelva: Den sagnomsuste elva blir i dag truet fra flere hold. Foto: Fredrik Bakke

Gummigranulat, veiavfall, nedgravd metall og søppel. Voldas hovedpulsåre blir i dag truet fra flere hold. Sammen med den lokale vaktbikkja tok vi turen «Øyralangs».

 

Interaktivt kart: Trykk på de forskjellige punktene langs elva for å få mer informasjon. Grafikk: Vegard Kjøllmoen Steien.

Turen langs elva byr på mange inntrykk. Øverst gir det idylliske Rotevatnet deg ro i sinnet. Elva buldrer, fuglene kvitrer og laksen vaker. Den drøyt 15 minutter lange spaserturen har en fantastisk evne til å gi ro i en ellers så hektisk hverdag, til tross for den evigvarende og voldsomme buldringen.

Det ligger et historisk sus rundt den sagnomsuste elva som strekker seg gjennom Volda. De fleste innbyggerne har et forhold til elva, men ikke nødvendigvis et bevisst forhold. Gjennom historien har elva vært sentrum for møller, sagbruk, kraftverk og støperi. Nå er alt borte.

I dag er elva truet fra flere hold. Nærnett fikk med seg Knut Magne Årseth, leder av fiskeutvalget i Volda jeger og fiske, for å ta en titt på problemene.

Bekymret: Knut Magne Årseth ser flere trusler mot Øyra-elva. Foto: Fredrik Bakke
Bekymret: Knut Magne Årseth ser flere trusler mot Øyra-elva. Foto: Fredrik Bakke

Gjennom en årrekke har Årseth prøvd alt han kan for å beskytte elva. Med sitt engasjement i Volda jeger og fiske har lidenskapen for elva vokst og vokst. Store deler av livet har han fisket, gått tur og truffet folk langs hovedpulsåra i Volda. Han er også den første som kommer med innspill til kommunen i saker som omgår elva han er så glad i. Ved åpningen av den nye turstien i 2018 ble han derfor utpekt som vaktbikkje for elva.

Likevel tegner han et ganske så dystert bilde på situasjonen for elva.

— Det virker som at Volda jeger og fiske er de eneste som bryr seg om elva.

Vi møter Årseth der hvor elva løper ut fra Rotevatnet. Sakte, men sikkert kommer han traskende over et jorde. Med lua godt trukket nedover ørene, tykke votter og en jakke det er lett å se for seg at en mann i jakt og fiske-miljøet bruker, begynner vandringen vår langs elva.  For å finne ut hvilke holdninger folk i Volda har om elva, og for å dokumentere truslene denne tradisjonsrike elva må stri med.

1. Mikroplast på avveie

Gummi: Med snømåking samles gummigranulat opp i store hauger. Mye av det finner veien til elva når snøen smelter. Foto: Fredrik Bakke
Gummi: Med snømåking samles gummigranulat opp i store hauger. Mye av det finner veien til elva når snøen smelter. Foto: Fredrik Bakke

Kunstgressbanen i Volda ligger ved toppen av elva. Omkranset av Rotsethornet på en siden og Rotevatnet på den andre er settingen idyllisk for en treningsøkt. Her bygges drømmer om profflivet og utallige treningstimer blir lagt ned hver dag. For å få et mykere underlag må det tilføres gummigranulat, som er små kuler med gummi.

Med snøfall og brøyting havner mye av dette i elva, og fra der går det gjennom hele næringskjeden. Laksen i elva får i seg mye av mikroplasten, som den ikke greier å fordøye. Potensielt kan man finne spor av mikroplast i fisken man legger på sin egen middagstallerken.

Problematikken rundt gummigranulat er velkjent i Norge. På grunn av vær og klima er kunstgress den eneste løsningen, og man kommer ikke unna å fylle med en form for granulat. Andre typer råstoff kan brukes, som kork og sand, men gummi er det mest ideelle. På de om lag 1 700 kunstgressbanene i landet, forsvinner det ca. 1 500 tonn gummigranulat årlig. Det vil si at i snitt forsvinner det et snaut tonn med gummi per bane.

I 2017 uttalte Solveig Storeide, daglig leder i Volda turn- og idrettslag (VTI), dette til Nærnett:

“Vi er i dialog med kommunen om å få til et mer miljøvennlig fyll, ikke gummi fra bildekk som er det vi bruker i dag”.

I følge Øyvind Festø, kommunestyrerepresentant for Miljøpartiet De Grønne i Volda, er denne dialogen lagt død.

– VTI ga inntrykk for at de ikke ville gå vekk fra gummigranulat som fyllmasse, hovedsakelig på grunn av det økonomiske aspektet, sier Øyvind Festø.

Nytt lovverk

Fra 1. januar 2019 fikk alle kunstgressbaner i Norge et krav om å ha utstyr for å fange opp gummien. Dette kravet har VTI enda ikke oppfylt.

Tidligere har Volda idrettslag endret måkerutinene sine for å unngå at granulat havner i elva. Likevel, med store mengder gummi er det bortimot umulig å unngå. I Ørsta har de gravd ned stikkrenner rundt banen sin som skal fange opp granulat. Det er ikke en løsning som brukes i Volda, men endringer er snart på vei.

– Vi skal få på plass granulatfangere innen sesongstart neste år, uttaler Runar Aahjem Løvold, administrerende leder i Volda VTI fotball.

2. E39 og Mylnebrua

Forurensing: Femti meter fra Kiwi er dette synet som møter oss. Her ligger søppel og veisalt og renner ned i elva med snøen. Foto: Fredrik Bakke
Forurensing: Femti meter fra Kiwi er dette synet som møter oss. Her ligger søppel og veisalt og renner ned i elva med snøen. Foto: Fredrik Bakke

Rundt 200 meter nedover elva krysser Mylnebrua vassdraget. En kjapp spasertur opp fra elva blir vi møtt av store, markante brøytekanter. Forurenset snø med søppel og veisalt strødd på toppen.Med varmere temperaturer renner dette ned i elva.

Dette er problemer som Årseth er bevisst om.

– I denne delen av elva er det ikke like mye påvirkning på miljøet (som lengre opp, jour.anm.), bortsett fra det som renner ned i elva fra veien over av asfalt, salt og avfall fra biler.

Forskning utført i USA fra 2005 viser at salt som havner i ferskvann kan få store konsekvenser. I de verste tilfellene i USA lå saltinnholdet på nesten en fjerdedel av innholdet i saltvann. Det gjør brakkvann udrikkelig og fører til at noen organismer ikke overlever.

Så ille er ikke tilfelle her i Norge, men man skal likevel være obs på at veisalt finner veien til elver og vann. Dette bekrefter Cecilie Kristiansen, som jobber i seksjon for lokal forurensing ved Miljøverndirektoratet, i en tekstmelding til Nærnett.

– Hva som skjer med spesifikk elver er avhengig av forhold som saltmengde, vannmengde, vannføring og hva som lever der.

3. Rustens sideelv

Øyralangs: Femti meter nedover elva fra Coop obs bygg i Volda, er det enkelt å få øye på rust som siger ut av bakken. Foto: Fredrik Bakke
Øyralangs: Femti meter nedover elva fra Coop obs bygg i Volda, er det enkelt å få øye på rust som siger ut av bakken. Foto: Fredrik Bakke

Et steinkast fra Mylnebrua ligger Coop obs bygg. Tomten ligger tett inntil elva, og kundene kan dermed nyte utsikten mens de ansatte laster handelen deres opp på bilene. Årseth gjør oss oppmerksom på små bekker som renner inn i elva, som tydelig har vært i kontakt med rust.

– Ned i elva her renner det rust ut av grunnen, det er tydelig langs hele stien her, sier Årseth.

Nedenfor tomtas østre del med utelager og parkering, er det lett å se at noe er gravd ned under bakken ved tomta. Brunt vann siger ut av bakken og lukten av rust er ikke til å ta feil av.

Fungerende teknisk sjef for Volda kommune, Jarl Martin Møller, bekrefter at kommunen har brukt tomten tidligere.

– Vi kan bekrefte at det var lager der Coop er etablert i dag. Vi er ikke kjent med eller har registreringer som viser at det skal være noe nedgravd der, skriver Møller i en tekstmelding til Nærnett.

Dermed ender vår søken der. Ingen vet hva det er som ruster bort og renner ned i Øyraelva, for deretter å gå ut i fjorden.

4. Forsøpling

Problematisk: Ser man seg om langs stien, får man jevnlig synlige bevis på forsøpling. Foto: Fredrik Bakke
Problematisk: Ser man seg om langs stien, får man jevnlig synlige bevis på forsøpling. Foto: Fredrik Bakke

Forsøpling er et stort problem langs elva, som det er overalt hvor folk ferdes. Spesielt vises det langs brua ovenfor Volda Bil AS. I løpet av vår vandring fra Rotevatnet og ned til fjorden kom vi over alt fra godteripapir og lampeskjerm til truse og bildekk. Dette selv om det er satt opp søppeldunker langs turstien.

Oppfordring: Dette skiltet er det første som møter blikket til turglade voldinger. Foto: Fredrik Bakke
Oppfordring: Dette skiltet er det første som møter blikket til turglade voldinger. Foto: Fredrik Bakke

Mesteparten av det er plastikk og man får samme problem som ved gummigranulat fra fotballbanen. Det brytes ned til mikroplast, for deretter å gå gjennom hele næringskjeden.

Hver vår er det felles dugnad for å ta vare på elva. Her samles unge som gamle for å plukke søppel, og Årseth setter veldig pris på at flere er med å rydder elvelangs.

– Dugnaden er et initiativ fra Volda jeger og fiske, men alle er velkomne til å bli med. Det settes veldig stor pris på, sier Årseth.

Elvelangs: Hva betyr elva for deg?

Alice Kristiansen (48)
– Elva betyr mye. Jeg tar en daglig tur her. Det er avslappende og virker som en slags medisin.

Dag Ove Solaas (28)

– Jeg bruker elva hver dag på vei til jobb. Det er fint å ha noe å se på langs veien.

Solfrid Teigen (65)

– Jeg går langs elva. Det er et fantastisk område. Gull verdt for meg og for Volda. Gøy å følge med på når elva er liten og når den vokser i vårløysinga.