Lovendring vekket sovende interesse for reptiler

15. august ble forskriften som tillater 19 reptilarter i Norge iverksatt og nisjemiljøet vokser fort. Nå stiger antallet interesserte i nisjemiljøet drastisk.

– Vi var 120 medlemmer før lovendringen for en måned siden, nå har vi passert 900.

Kim Quattro Finstad er administrator i en facebookgruppe for kjøp og salg av reptiler og utstyr.  Som administrator har han sett stor vekst i antall interesserte.

Selv om flere viser interesse nå, er det noen som fortsatt er skeptiske. Finstad sier han bare smiler og ler hvis noen sier at reptilet hans er farlig, skummelt eller vemmelig. 

– Det viktigste er at jeg setter pris på krabaten, sier Finstad. 

Se 360-bilde av et tarantellterrarium lenger ned i saken.

Det kan virke som flere tenker som Finstad etter lovendringen i august, som gjorde 19 reptilarter lovlige i Norge. Som administrator i en av mange Facebookgrupper, har Finstad sett stor vekst i antall interesserte.

Radio Volda dekket også saken. Hør reportasjen her:

 

Endret loven for å møte reptilinteressen

Seniorrådgiver hos Mattilsynet, Bjørnar Stavenes, sier ingen av artene som har blitt lovlig er farlige for mennesker. 

– Det var et kriterium for lovendringen av ingen av artene skulle være giftige eller farlige for mennesker. Lovendringen måtte komme for å gjøre det mulig å holde reptiler uten å bryte loven, sier han.

Stavenes understreker at å holde et reptil er veldig forskjellig fra å ha et kjæledyr.

– Reptiler er mer hobbydyr. De trenger ikke og oppsøker ikke oppmerksomhet og nærhet, slik som kjæledyr gjør. 

Holdt ulovlig reptil

Reptilentusiasten Finstad lot ikke loven stoppe ham fra å holde reptiler. Før det ble lovlig har han eid dvergvaraner, crested gecko, leopardgecko, skjeggagam, vannagam og flere. Vannagamen var da han eide den - og er fortsatt - en ulovlig art. Vannagamen burde være lovlig i Norge, mener han. 

Kim Quattro Finstad og skjeggagamen Spike på fire år, en av Norges 10 000 skjeggagamer. Foto: Kim Finstad

– Den er veldig fredelig, men det kreves kanskje litt mer kunnskap for å holde den. 

Hvor går man for å kjøpe ulovlige reptiler?

– Man kan finne mye selv på nettet, hvis man gidder å lete litt, forteller Finstad. En annen populær metode er å dra til det mer liberale Sverige og smugle inn derfra, legger han til. 

Finstad er definitivt ikke alene om å ha eid et ulovlig reptil. Norsk Institutt for Naturforskning har tidligere anslått et tall på over 100 000 ulovlige reptiler i landet. Mange av disse har blitt lovlige etter lovendringen. En veterinær Nærnett var i kontakt med bekreftet at ulovlige reptiler har blitt behandlet hos veterinærer i Norge.

De illegale avlives

Stavenes fra Mattilsynet sier at de fleste ulovlige reptiler avlives når de blir beslaglagt, men kunne ikke gi tall på hvor mange reptiler som blir beslaglagt i året.

– De ulovlige dyrene vi stopper på grensen forsøker vi å sende tilbake dit de kom fra, sier han. Stavenes sier at de jobber ganske likt som før lovendringen kom, men at det nå må gjøres en vurdering om reptilet er lovlig eller ikke, noe de slapp å ta stilling til før reptiler ble lovlig. 

Tarantell som arvegods

Journalistikkstudent ved Høgskulen i Volda, Jesper Nondal, har en 15 år gammel tarantell kalt Mrs. O. 

Jesper har blitt bitt av 15 år gamle Mrs. O én gang, men regner henne fortsatt som bestevenn. #theta360 - Spherical Image - RICOH THETA

Jesper Nondal (25) måtte så klart ha med seg kjæledyret. Foto: Morten Nordaas

– Jeg har også lyst på en tarantell som er neonblå, sier han.

Nondal hadde heller ikke brydd seg særlig om reptilet eller tarantellen han var ulovlig.

– Jeg hadde bare lagt litt færre bilder ut på Instagram, legger studenten til. 

Mrs. O har bitt Jesper én gang, men Jesper sier at hun ikke virker å ha fått smaken på menneskekjøtt av den grunn. Foto: Morten Nordaas



Mrs. O arvet Ondal av sitt søskenbarn, som møtte opp på døren hans med terrariet og sa at Mrs. O nå var hans ansvar. Nå bruker han omtrent 1000 kroner på Mrs. O i året, men vet hvordan han kan bruke enda mindre.

– Da må jeg avle opp melormer selv, maten til tarantellen, men det hadde ikke vært så kult for de andre som bor i kollektivet, påpeker han. 

Lovendring skaper interesse

En som har funnet interesse for reptiler etter lovendringen er Ragnhild Julie Elvebu bosatt i Hareid.

Ragnhild Julie Elvebu fant interessen for reptiler etter lovendringen i august. Helst vil hun ha en øgle. Foto: Ragnhild Julie Elvebu

– Samboeren min har vært interessert i slanger og øgler i mange år, men det ble aldri noe av fordi det var ulovlig. 

Nå leser Elvebu om forskjellige øgler og ser videoer om reptilhold på youtube.

– Jeg har også meldt meg inn i diverse Facebookgrupper.

En av disse gruppene er kjøp/ salgruppen av reptiler for Møre og Romsdal. Den ble opprettet 12. septmber, og har nå har 63 medlemmer.