Stemmen fra Honndalen

Folkesangentusiast Oline Løvlid fra Hornindal. FOTO: Henrik Thorstensen

I snart 30 år har Oline R. Løvlid samlet, sunget og undervist i folkesang, til stor glede for kultur-Norge.

Barnelatter fyller inngangen til Honndalshallen når vi skal møte 69 år gamle Oline Ragnhild Løvlid. Oline har holdt liv i de gamle tradisjonene for folkemusikk og sang i Hornindal. Inne i kantinen sitter Oline i en storsirkel sammen med åtte seks og syvåringer som ler og forteller sine livlige historier etter tur. Når noen vil si noe eller komme med sang forslag må de rekke opp hånden. Mens ungene koser seg med saft og kjeks, spør vi Oline når interessen for folkemusikken startet.

–Jeg har alltid vært glad i å spille og synge. Da jeg vokste opp som yngst av vi fire søstre, og vi hadde ikke oppvaskmaskin, så sang vi når vi vaska opp. Vi sang mye, smiler hun.

Løvlid har holdt liv i disse tradisjonene ved å samle inn minner, tekster og musikk fra Sogn og Fjordane, Sunnmøre og Telemark. Grunnet hennes arbeid har hun oppnådd at folkesang fortsatt er i bruk. Tekster og melodier som tradisjonelt ble overført via øre-munn, har fått nytt liv, som hun gledelig lærer bort til de unge musikkglade barna.

Høy gir i kantina
FOTO: Privat

– Det oppstod da min datter ble med i spellemannslaget, og jeg ble selvfølgelig med i styret. Jeg fant lite folkesang tilgjengelig i eget nærområde. Jeg hadde lært noe som barn, men det forsto jeg først senere. Når jeg først begynte å øve, var det til kassetter fra Telemark. Men etter hvert begynte jeg å samle inn folketoner, først fra eldre her i bygda. Senere ble innsamlingen utvidet til fra et større område.

Mer enn en hobby

Da Oline nærmet seg 40 år, begynte hun å samle inn og gjøre opptak av tradisjonssanger. Hun huket tak i eldre folkesangere for å spørre dem. Opptakene som ble gjort ble sendt inn til fylkesarkivene. Samtidig med dette laget hun læremateriell og begynte å undervise i det hun hadde samlet. Hun hadde selv kontakt med kildene, og historiene rundt sangene hun formidlet. Hun har også undervist og opptrådt i folkemusikk på høyskoler, ungdomskoler, og videregående skole. Blant annet har hun hatt kurs på Ole Bull-akademiet på Voss.

–Husker du første gang du hadde opptreden for andre?

– Det var en kappleik i Hornindal rundt 1990, og da fikk jeg veldig god respons på det. Jeg fikk helt sjokk, for folk ville visst ha mer, ler hun. Etter det så har jeg sunget i en del gravferder og bryllup, konserter og mer. Men det blir mest undervisning.

Unge Kvedere

Mens vi snakker med Oline, blir de unge kvederne utålmodige og er klar for mer sang. De flytter bord og stoler for å få plass til en sirkel der de holder hender, nå skal de visst danse også. Sangen de synger og danser til er «Skomakerdrengen». Kveding er en måte å synge på innen folkesang.

Etter et par traller, så takker de for i dag. Oline sørger for at alle får med seg sine ting og sangpermene, som er dekket av klistremerker. Barna pleier å ligge på gulvet å dekorere sangheftene sine, forteller hun. Oline ler når hun forteller oss at hun har brukt over 1000 kroner på disse merkene.

Klistremerk entusiaster
FOTO: Privat

Etter at barna har dratt spør vi Oline om hva hun synes om at hennes datter har fulgt i sin mors fotspor inn i folkemusikkens verden.

– Uansett hva ungene hadde gjort, hadde jeg støttet det. Unni har tatt musikk-utdanning, jobber på Norges Musikkhøgskole i Oslo, og i tillegg har hun forskjellige oppdrag som frilanser. Men det at hun gjør noe av det samme som meg, gjør at jeg kan hjelpe henne. Oline ler godt nå hun forteller om den ene gangen Unni løp gjennom Karl Johan, og ringte meg og sa: Jeg skal synge i slottskapellet om en halv time, har du teksten?

Aktivt turné liv

–Er du fortsatt aktiv med egen musikk?

– Ja. Jeg hadde en lengre turné for to år siden. Jeg har hatt flere turneer for barn og voksne i alle aldre. Barnehager og eldresenter og skoler er fine arenaer for aktivisering med denne typen musikk. Jeg var blant annet med på Fargespill på Operahuset Nordfjord 2018/2019, sier Oline.

Fargespill går ut på å mikse forskjellige kulturer og musikk/folkemusikk. Oline var også med på arkivprosjektet «Raudan Gull» i Volda/Ørsta i fjor. Ellers har hun hatt større prosjekt i Hornindal, som «Bryllup med preg av gamle dager» og «Med huldre’ og troll».

–Den dag i dag underviser jeg i folkesang i Hornindal og andre steder, for barn og voksne.

«Med huldre’ og troll», prosjekt 2016-2018
FOTO: Privat

– Når skolene eller andre leier meg inn til å undervise i folkemusikk, så er alle kursene jeg holder spesiallagd. Jeg prøver å finne fram materiell fra deres egne familier/bygder. Det blir en god del forarbeid, men på den måten blir det deres eget, og det er viktig. Her i Hornindal setter jeg opp økter halvårs vis for hver gruppe. Målet nå er å få øvd inn nye sanger og flerstemt sang innen vårslutt, eventuelt til 17 mai.

Et godt miljø

–Hvordan er det å undervise unge lovende?

–Det er veldig viktig å gi ungene selvtillit. Det å synge for hverandre og i mikrofon fra starten av, hjelper dem å komme over sjokket av å høre seg selv høyt. Og det blir ikke skummelt å synge alene. Jeg har «solister» nede i to-tre års alderen, og det er helt utrolig hvor flinke de er. Det eneste ingen har lov til er å gjøre noe de ikke har lyst til. Jeg lar dem aldri opptre uten at jeg er tilstede, dette fordi de ikke skal få en dårlig og utrygg opplevelse.

Oline forteller at på sangsamlingene hun holder, pleier de alltid og ha mat på slutten av øktene, enten det er pølser i brød, snitter eller frukt og yoghurt. Det er ikke fordi barna sulter, men når foreldrene kommer for å hente ungene, spiser og snakker elevene sammen. Foreldrene tar seg tid til å sitte ned å prate, og gjerne ta et glass saft. Det mener Oline det blir det et godt miljø av, istedenfor at foreldrene bare plukker opp barna og reiser hjem.

–Underviser du bare for de unge?

–Akkurat nå underviser jeg for sangere i alle aldersgrupper, fra helt nede to-års alderen og opptil de som er 80 år. For ca. 20 år siden hadde jeg 83 elever i Hornindal som sang med meg, mesteparten gutter. De var 3-20 år og fordelt i


FOTO: Privat

fem grupper. Mange som nå er voksne, sier at den selvtilliten og identiteten de har fått, den er gull verdt. Det er fordi de kan noe som mange andre ikke kan. De tar det i bruk private, det er populært når de synger på fester eller andre selskaper. 

Oline har mottatt titalls priser for sitt bidrag til norsk kultur historie. I 2017 fikk hun Kongens fortjenestemedalje, der over 100 mennesker kom for å hedre henne. Innsamlingene av minner, tekster og musikk, har Oline gjort på sin egen fritid og mye av dette arbeidet er ulønnet.

–Jeg synes det er helt fantastisk at det blir verdsatt det jeg gjør.