Er det egentlig typisk norsk å være god, alltid? 

Et dobbeltmoralsk folk: Lone Knutsen (34) begynner på en tegning med typisk norske motiver. Foto: Dina Storvik

Et dobbeltmoralsk folk: Lone Knutsen (33) begynner på en tegning med typisk norske motiver. Foto: Dina Storvik

Internasjonalisering, dobbeltmoralitet og vinnerskaller. Tre lokale generasjoner deler sine tanker om hva som er typisk norsk for dem. 

I en rosa sofa, omkranset av pynteputer og blomster i ulike motiv og farger, sitter Randi Lied (90) med armene i kors. Hun har bodd hele livet omringet av klassisk norsk natur på Sunnmøre, men å svare på hva som for henne er typisk norsk, var ikke bare en lett oppgave. 

– Noen som snakker? Nei, folk snakker ikke lenger sammen. 

Lied sukker mens hun titter lumskt på mobilen som ligger oppå den broderte duken på stuebordet. 

Internasjonaliseringen skygger for norske tradisjoner: Randi Lied (90) i sin rosa sofa i Volda. Foto: Dina Storvik
Internasjonaliseringen skygger for norske tradisjoner: Randi Lied (90) i sin rosa sofa i Volda. Foto: Dina Storvik

Et internasjonalisert samfunn 

I stua til Lied er det pyntegjenstander som vitner om et 90 år langt liv med mange kreative prosjekter, og en kjærlighet for norskinspirerte detaljer og håndarbeid. Tankeprosessen fortsetter. 

– Før så melket de geitene for hånd, men nå er det maskiner som gjør det. 

Hun utdyper med å fortelle at turister ofte kom til Norge for å se det som skjedde på landet. De kunne besøke en bondegård og få se ordentlig melking av geiter, låne seg en sykkel eller gå tur i fjellet, for å få se norsk natur. Nå er det i følge Lied blitt både såpass mye industri og internasjonalisering, at alt som gjøres i Norge nå gjøres på samme måte i alle andre land. 

– Du kan ikke si det er typisk norsk å sykle... Det er ikke bare i Norge de sykler. 

Det er derfor vanskelig for Lied å komme på noe som kan virke særtypisk norsk i dag. 

Brunosten kunne vare til langt over jul 

Brunosten: Randi Lied (90) viser frem minnene fra barndommen ved å tegne en brunost. - Det var typisk norsk det! sier hun. Foto: Dina Storvik
Brunosten: Randi Lied (90) viser frem minnene fra barndommen ved å tegne en brunost. - Det var typisk norsk det! sier hun. Foto: Dina Storvik 

Etter et par dytt i riktig retning kommer hun til slutt på noe som minner mye om hennes oppvekst. 

– Åh ja, nå vet jeg det! 

Det mimres tilbake til da familien i blant kjørte innom Billingen seter, på vei hjem fra turene til Oslo. Hjem derfra fikk de med seg en stor brunost på fire kilo, med en snirklete blomsterkrans gravert inn i den runde ostens ytterside. 

– Vi hadde den fra høsten og til langt over jul. 

Med det kan Lied erklære at hun faktisk får til å plassere noe i kategorien typisk norsk. Brunosten har fortsatt ikke reist mye utenfor Norges grenser. 

Nordmenn er ikke lette å få kontakt med 

Lone Ellingvåg Knutsen (33), sitter på kontoret sitt. Til vanlig er hun stipendiat på institutt for sosialfag på Høgskulen i Volda, og tar en doktorgrad i pedagogikk ved NTNU.

T-skjorten med teksten «Girl, you got this» vitner om et samfunnsengasjement også utenfor jobb, og i motsetning til Lied er hun ikke i tvil angående seg selv og sine medborgere. Hun mener at det ofte blir dyrket et positivt bilde av at nordmenn er blide og ute på ski. Sannheten er at mesteparten av tiden er det ikke sånn. 

– De beste i langrenn ser også mye på TV. 

Girl you got this: Lone Knutsen (33) synes at nordmenn kan være litt dobbeltmoralske. De er både opptatt av å spare miljøet, men i tillegg en ledende oljenasjon. Foto: Dina Storvik
Girl you got this: Lone Knutsen (33) synes at nordmenn kan være litt dobbeltmoralske. De er både opptatt av å spare miljøet, men i tillegg en ledende oljenasjon. Foto: Dina Storvik

Ørstaværingen sier at selv om mange nordmenn vil skryte av at de er født med ski på beina eller eier mariusgenser, så har de også en annen side. I følge Knutsen den mer reelle. I dette tilfellet trekker hun frem at det er mye fokus på bruk av digitale medium. 

– Når vi snakker sammen så snakker vi ofte om det vi har opplevd gjennom telefonen. 

Hun er derfor ikke langt borte fra tankene til Lied, om at telefonen gjør slik at mennesker snakker mindre sammen. I alle fall mindre om det som skjer rundt dem selv. Derfor vil hun også legge til at det er vanskelig å bli kjent med de som bor i Norge, og peker på at mange sitter mye for seg selv. 

Et dobbeltmoralsk folk 

Knutsen fortsetter ideen om at det norske samfunnet har en fremside og en bakside. Hun synes nemlig at prat og handlinger ikke alltid korrelerer, og mener at nordmenn er et dobbeltmoralsk folk når det kommer til miljø. 

– Vi er en stor oljenasjon, og har mye forbruk av varer. Samtidig er vi opptatt av at fisken vår skal ha det bra, at vi skal spise sunt, og at verden skal få det bedre. 

Disse to levemåtene er ikke nødvendigvis forenelige, og Knutsen mener at Norge kunne vært et bedre forbilde for andre land i verden. 

Fra venstre: Eirik Larsen Hasle (11), Iven Sjåstad Åsebø (11) og Iver Grønning (11) spiller i bandet IVRIK sammen. De synes nordmenn er gode på mange områder. Foto: Dina Storvik
Fra venstre: Eirik Larsen Hasle (11), Iven Sjåstad Åsebø (11) og Iver Harnes Grønning (11) spiller i bandet IVRIK sammen. De synes nordmenn er gode på mange områder. Foto: Dina Storvik

Typisk norsk å være god 

Den yngste generasjonen representeres med guttene i lokalbandet IVRIK, Iven Sjåstad Åsebø (11), Iver Harnes Grønning (11) og Eirik Larsen Hasle (11). De mener det er typisk norsk å være god, og trekker frem ulike områder der nordmenn er spesielt gode. 

– Vi har fred i Norge, det er veldig bra, starter Hasle med. 

Guttenes kommentarer kommer på løpende bånd. Åsebø er neste, og viser til at Norge har mye oljepenger. Hasle skyter inn at dette nok er grunnen til at Norge også har mange biler. Åsebø nikker bekreftende, og sier at Norge skiller seg særlig ut ved at de har begynt å få en del elbiler. 

De yngste er utelukkende positive til det å være norsk. De nevner ingenting om et dobbeltmoralsk preg hos det norske folk. Selv om de er vokst opp i en internasjonaliseringsperiode har de heller ikke vansker med å finne ting som skiller deres land fra andres. Grønning er enig med kompisene, og konkluderer med tre ting som passer inn i Knutsens kategori, for det som kan virke som typisk norsk, men kanskje ikke alltid er realiteten. 

– Vi kommer veldig mye på førsteplass, vi har veldig mye fisk, også har vi veldig mye penger. 

Helt enige blir de ikke på tvers av generasjonene. Likevel kan de alle, store som små, si at det norske folk til sammen gjør mye som er bra. Spesielt når det kommer til konkurranser i vintersport. Det er rett og slett typisk norsk å være god, men kanskje bare ikke hele tiden. 

Nå spør hun deg 

Tilbake i den rosa sofaen i huset på Rotset, sitter Lied. Hun har funnet frem en ny aktivitet i et strikketøy, etter irritasjonen over å ikke ha funnet på noe mer, som kan være typisk sin egen nasjonalitet i dag. Etter å ha gitt seg på brunosten, og et par setninger om fisk, så gir hun endelig opp. 

– Nei, hva som er typisk norsk? Hva synes du er typisk norsk? 

Ja, hva tenker du?