Ønsker å åpne dørene 

Flyktninger i folkehøgskolen

Kun én av tre folkehøgskoler som ønsker å bidra, har enslige mindreårige flyktninger som elever i inneværende skoleår

I januar varslet UDI om avvikling av ytterlige 20 asylmottak på landsbasis. Det er snakk om tolv ordinære mottak og åtte mottak for enslige mindreårige asylsøkere (EMA), noe som til sammen tilsvarer 1200 plasser. EMA-avdelingen på Søre Sunnmøre asylmottak i Ulstein kommune er en av institusjonene som mottok beskjeden. Mottakene legges ned fordi det er færre som søker asyl i Norge.

En av konsekvensene er at folkehøgskolene ikke får inn enslige mindreårige flyktninger (EMF) til plassene som er tenkt til dem. I skoleåret 2016/2017 åpnet folkehøgskolene dørene for enslige mindreårige flyktninger. Integreringssatsingen omfatter om lag 10% av alle folkehøgskoleplassene i Norge, noe som tilsvarer rundt 700 plasser. Per dags dato er kun 86 av disse plassene i bruk.

Rektor ved Sunnmøre Folkehøgskole, Arnt Ole Grimstad, ønsker å åpne dørene for enslige, mindreårige flyktninger

Sunnmøre Folkehøgskule i Ulstein kommune har tilrettelagte forhold for å kunne bidra til satsingen, allikevel har de ingen EMF-elever dette skoleåret.

– Jeg tror ikke vi er den eneste folkehøgskolen som er i den situasjonen. Vi gikk inn i prosjektet med liv og lyst, og et mål om å integrere EMA-ungdom, sier Arnt Ole Grimstad, rektor ved Sunnmøre Folkehøgskule. Han forklarer videre at skolens friske, unge og inkluderende miljø, internatbosetting og felles måltider, kombinert med at det snakkes norsk til alle døgnets tider, gjør at man får en full pakke som er ideell for integrering av enslige mindreårige flyktninger.

Flyktninger i folkehøgskolene skoleåret 2016/2017

Flyktningstrømmen i Norge høsten 2015 skapte et større behov for integreringsløsninger, og det var statsministeren selv som etterlyste en dugnad for å håndtere situasjonen. Kort tid etter tok folkehøgskolene initiativ til å bidra da de mente de hadde en unik mulighet til rask og god integrering av enslige mindreårige. Desember samme året sendte Isaksen og Listhaug brev til kommunene om forslaget. Allerede i januar hadde folkehøgskolene kapasitet til å ta imot 180 EMF-elever, men det var først til skoleåret 2016/2017 at vi virkelig så muligheten til at de kunne gå et helt år på folkehøgskole.

Når en asylsøker får opphold går saken videre til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). IMDi gjør så avtale med kommunene om hvem som skal bosettes hvor. Det er først når personene ankommer sin nye kommune at kommunen bestemmer hva slags tilbud den enkelte får.

Internasjonal sekretær i Folkehøgskolerådet, Brita Phuthi, tror at manglende informasjon hos kommunene om hva et folkehøgskoleår inneholderer, er mye av grunnen til at snaut 10% av den totale kapasiteten benyttes.

Internasjonal sekretær i Folkehøgskolerådet, Brita Phuthi

– Mange av folkehøgskolene sendte brev til sine nabokommuner med tilbud og forslag om samarbeid. Langt fra alle fra alle folkehøgskolene fikk svar på denne forespørselen, bemerker Phuthi. Av de om lag 60 folkehøgskolene som stilte seg positiv til å ta imot EMF-elever, er det kun 22 som fikk det inneværende skoleår. Nå jobber Folkehøgskolerådet aktivt med å spre informasjon til kommunene og andre om hvorfor folkehøgskole er et unikt tilbud for rask og god integrering i det norske samfunnet.

– Det er kommunene selv som må ta valget om å om å samarbeide med folkehøgskolene, så her gjelder det å få dem til å se muligheten ved å bruke folkehøgskolene som en del av integreringen, understreker Phuthi.

Men fordi Ulstein kommune ikke har mottatt ungdom i satsingens målgruppe, har heller ikke folkehøgskolen kunne ta imot dem. Så selv om forholdene på skolen og ønsket om å bidra er på plass, er ikke muligheten der. Selv tror folkehøgskolerektoren at kombinasjonen av stengte grenser og streng flyktningpolitikk, skal ha mye av skylden for at integreringssatsingen ikke får nå sitt fulle potensial.

– Jeg skjemmes litt som nordmann når vi som har mest og er rikest skal være de kjipeste på å ta imot folk som trenger hjelp. Det er fint å hjelpe folk der de er, men når det er en plass som er bombet sønder og sammen, så synes jeg vi kunne ha gjort mye mer, sier Grimstad.

I samarbeid med asylmottaket i Ulstein huset Sunnmøre Folkehøgskule  i fjor sommer 30 mindreårige flyktninger frem til de fikk andre steder å bo. Skolen har også hatt et samarbeidprosjekt med mottaket dette skoleåret. Ved seks anledninger har en fast gruppe elever og en fast gruppe asylsøkere møttes for sosialt samvær og aktiviteter både på og utenfor skolens områder.

Stipendiatene Ida Granheim og Harald Berger er to av de som har fått være med å lage og delta på opplegget, noe de tror har hatt stor verdi for begge parter. 

Stipendiatene Harald Berger og Ida Granheim skulle ønske de hadde EMF-elever som klassekamerater 

– Mange av asylsøkerne var så takknemlig for å ha fått komme hit og dermed veldig ivrig og engasjert for å gjøre sitt for å bidra, sier Granheim. Berger legger til at de også har fått veldig gode tilbakemeldinger fra ansatte ved asylmottaket.

– Vi så jo hvor mye vi fikk til bare de seks søndagene vi var sammen. Så tenk om det var sånn hver dag hele året, hvor bra det kunne blitt.

Til tross for gode erfaringer og et ønske om å bidra, tror ikke rektor Grimstad at de vil få inn noen EMF-elever til neste skoleår heller.

– Vi har kontakt med kommunen på dette, men signalet er vel at det er lite sannsynlig at det kommer noen. Men det kan fortsatt skje, og jeg mener vi er en ypperlig skole for å ta imot ungdom som skal lære norsk språk og kultur.

Hør reportasjen her:

Flyktninger i folkehøgskolene

  • Flyktningstrømmen i 2015 skapte et økt behov for integreringsløsninger
  • Folkehøgskolene tok initiativ til å bidra til integreringsdugnaden
  • Kapasiteten til å ta imot, henholdsvis EMF, ble estimert til 10%, noe som tilsvarer 700 plasser
  • Inneværende skoleår er det 86 EMF-elever i folkehøgskolene