Psykologtime om ungdom og rus:
– Du må være villig til å lytte og ikke forhåndsdømme

Foredrag

Pyskologtimen: Kommunepsykolog Tomas Brandal Myklebust (til venstre). forteller at skader hos unge etter alkoholmisbruk eller rus ikke er reversible. Annelinn Moe jobber i politiet med forebygging av rus blant barn og unge. Foto: Aleksandra Olsen

Kommunepsykolog Tomas Brandal Myklebust, inviterte onsdag til samtale om hvordan man kan snakke med ungdom om rus. 
 

Onsdag kveld ble Psykologtimen arrangert for andre gang, i Ulstein Bibliotek. Kveldens tema ble presentert av kommunepsykolog  Tomas Brandal Myklebust. 

–  I dag skal vi snakke om rus. Jeg kommer til å prate om rus og hvordan det påvirker oss, og spesielt hjernen vår. Så diskuterer vi hvordan man kan snakke med hverandre, ungdommene våre, kolleger og venner om rus, innledet Myklebust. 

Til stede var også Annelinn Moe, som jobber forebyggende hos politiet på Søre Sunnmøre, mest med barn og ungdom.

– Forebyggende betyr å være i forkant. Vi skal forhindre at noe kriminelt skjer, eller i alle fall forhindre at nye kriminelle forhold får lov til å skje, etter at ungdom første gang har havnet i noe som politiet har vært innblandet i, forklarer hun. 

Politiet gjør ikke jobben med å forebygge alene. De har mange samarbeidspartnere de jobber tett sammen med for å bygge opp et nettverk rundt ungdom som sliter og trenger ekstra støtte. 

Politiet som støttespiller
Moe forteller at politiet på ingen måte er ute etter å straffe ungdom. Det vil si ungdom som kan slite med rus, eller prøve rus som står på narkotikalisten.

– Vi er her for å hjelpe ungdom, og det er noe av det viktigste vi jobber med å få frem til ungdommen selv, foreldre og andre som jobber med barn og unge, sier hun.

– Hvis en ungdom blir tatt i å ruse seg, så gir det meg ingen ting å sette meg ned, skrive en anmeldelse, printe ut et forelegg, gi det til foreldrene å si «værsågod, betal». Det hjelper ikke ungdommen. 

Målet til politiet er å ha oppegående unge folk i samfunnet, som oppnår det de drømmer om når de kommer ut i arbeidslivet. De ønsker borgere som heller velger å ringe og varsle når de ligger bak en bil som vingler, fremfor å være personer politiet må ransake hos, eller pågripe, fordi de bryter seg inn hos andre, eller stjeler for å finansiere et rusmisbruk. 

– Den nye rusreformen gjør at noen unge tror narkotika skal bli lovlig. Så vi kan ikke roe ned på de tiltakene vi har, sier hun. 

Moe oppfordrer salen til å ta kontakt med henne eller politiet, dersom det skulle være ønskelig å få hjelp i en vanskelig situasjon som involverer rus. 

Foredragsholderne
Gode tall: Tall fra undersøkelser viser at unge i Ulstein og Hareid ligger under landsgjennomsnittet når det kommer til bruk av alkohol og cannabis. (F.v.: Tomas Brandal Myklebust, Annelinn Moe). Foto: Aleksandra Olsen

Et ærlig svar er en gave
Når man skal samtale med barn eller unge som ruser seg, råder Myklebust og Moe til å lytte, være åpen for et ærlig svar og stille forberedt.  

– Du må være villig til å lytte og ikke forhåndsdømme. Vær åpen for mulige svar som kan komme, og på forhånd ha tenkt igjennom «Hva hvis mistanken stemmer? Hva gjør jeg da?», sier Moe. 

Myklebust sier seg enig i Moe sitt poeng om å stille forberedt til en samtale med ungdom om rus. 

– Det er en gave hvis ungdommen du prater med vil fortelle at «ja, jeg bruker dette». Da er det viktig at vi voksne ikke mister fatningen. Det er viktig at vi ikke går i den fellen at vi med en gang kritiserer eller arresterer ungdommen. Da stenger vi vinduet for å ha en fruktbar samtale. Lytt og la ungdommen fortelle, sier Myklebust, kommunepsykologen i Ulstein. 

Han mener at de fleste i samfunnet generelt sett kunne hatt godt av å ha mer naivitet i samtaler. 

– Vi må ikke vær naive å tro at de ikke ruser seg, men det er noe med det å ha litt naivitet i samtalen. Tør å spørre om de teite tingene, de selvsagte tingene og de opplagte tingene, sier Myklebust. 

Når politiet får vite om en ungdom som sliter med rus, begynner umiddelbart arbeid rundt saken. De prøver å kartlegge hvor stort problemet er, og om ungdommen selv ser på det som et problem. De ønsker å knytte vedkommende sammen med gode kontaktpersoner og støttespillere, som barnevern, helsesykepleier på skolen eller gode lærere. Det er viktig å bygge opp et team rundt ungdom som sliter.

– Ungdatas undersøkelser gir gode tall. Selvrapportering fra ungdomsskoler og videregående skoler gir veldig gode tall fra Ulstein og Hareid, som ligger under landsgjennomsnittet på bruk av alkohol og cannabis, forteller Myklebust.  

Verktøy til gode samtaler
– Det er et prosjekt som handler om forebygging, det å senke terskelen for å snakke om psykisk helse og informere om vanskelige temaer. Hver måned er forskjellige temaer som dreier seg om enten psykisk helse eller hjernehelse. 

Foredragene er et initiativ fra kommunepsykolog Tomas Brandal Myklebust selv. Første arrangement fant sted forrige måned, med temaet søvn. 

Myklebust forteller at responsen har vært veldig god. 

– Det som er målet mitt er å aktualisere en del temaer som ofte er tabubelagt, og litt vanskelige å snakke om. Jeg prøver å ha en praktisk vinkling på det slik at folk føler at når de går her i fra, sitter de igjen med noe de kan bruke umiddelbart.

Dersom man trenger noen å snakke med, kan man kontakte politiet på 02800 eller RUStelefonen på 915 08 588.