Forholdene i Røyslidvegen er for dårlige 

Barna i Røyslidvegen bor litt annerledes enn andre. Vegg i vegg med rusmisbrukere, blant bråk og fest, tomflasker og søppel. 

Utenfor sosialboligene i Røyslidvegen står en gammel slitt sofa henslengt på plenen, vinduer er knust i flere av leilighetene rundt og i vinduene som ikke er tildekket av kryssfinerplater henger falmede ødelagte gardiner.

Ikke optimalt

Inn og ut av en leilighet farter det arbeidere i gule jakker. De bærer på malingsspann og ymse søppel som de slenger inn i en varebil som det står Volda kommune på. I vinduskarmen på en av leilighetene står det flere tomme spritflasker. Ut av leiligheten ved siden av kommer en av arbeiderne. Han tømmer en flaske med Schweppes blandevann utenfor inngangen til leiligheten.  

Det er ingenting som vitner om at det bor barn her, bortsett fra en rasert trampoline som burde vært kastet for lengst. I leilighetene bor det barnefamilier, i hybler i de samme leilighetene bor det rusmisbrukere og andre sosialklienter. De bor praktisk talt vegg i vegg. Men er det bra for barn å bo så tett oppå rusmisbrukere? Anne Marte Ådneram ved tildelingskontoret innrømmer at løsningen ikke alltid er optimal

- Det hender at vi ser at sammensetninger ikke blir så optimale som vi skulle ønske, men vi prøver så langt det er mulig å legge til rette for at det skal bli best mulig for alle. -  Ådneram 

Ghetto

Ghetto, sier Odd A. Folkestad når jeg prater med han. Han er meget skeptisk til å samle alle som trenger sosialhjelp på et og samme område, og mener at vi på den måten skaper Ghettoer. Han mener at vi må spre de utover.

Utenfor et av husene i «ghettoen» i Røyslidvegen treffer jeg på en dame. Hun vil ikke si meg navnet sitt, men hun forteller meg at hun har bodd i boligene tidligere, og går med på et kort intervju. Hun forteller at hvis hun skal være ærlig, så synes hun det er jævlig å bo der. Hun mener også at det ikke er noe sted for barn, og at kommunen må stilles til ansvar.

ROP om hjelp

Når jeg nærmer meg inngangen til leiligheten som pusses opp får en arbeider streng beskjed av kollegaen sin om å ikke prate med meg, «Kutt kommunikasjon, det er ikke annet å gjøre», sier han. «De er bare ute etter dritt uansett». «Jeg er bare en tømrer», sier en annen. Han vil jeg skal prate med sjefen hans. Sjefen hans vil at jeg skal prate med Kjell Magne Rindal, det gjør jeg.

- I Ordinære kommunale boliger og ellers i Volda så vil det kunne bo folk med lettere psykiske problemer og rusproblematikk, og samfunnet vårt er sammensatt av folk med ulike utfordringer uansett hvor de bor, så det vil vi aldri få en endring på noe sted i Norge. - Rindal 

Til tross for det, kan Rindal informere om at kommunen er i ferd med å bygge ROP-boliger for de som er tyngst belastet innenfor rus- og psykiatrisk omsorg i kommunen. Om det vil gjøre forholdene i Røyslidvegen bedre gjenstår å se, men vi kan håpe at en kombinasjon av dette og renoveringen av boligene i Røyslidvegen vil ha en positiv effekt.