Forsker på sjølterapeutisk vandring

Forsker på sjølterapeutisk vandring

FORSKER: Jørgensen er doktorgradsstipendiat i helse- og sosialfag ved Høgskulen i Volda. Foto: Julie Hjermstad

To bøker og en pilegrimsvandring ligger til grunn for at Nanna Natalia Karpinska Dam Jørgensen (39) forsker på de terapeutiske faktorene ved pilegrimsvandring. 

I «Alkymisten» skrevet av Paulo Coelho, følger vi gjetergutten Santiago og hans drøm om å finne den store skatten. Budskapet med denne boka er å lytte til hjertet sitt, forstå tegnene livet gir og følge drømmene sine. Fra samme forfatter følger vi forfatteren sjøl gjennom pilegrimsleden mot Santiago de Compostela i «Pilegrimsreisen». 

Begge bøkene har vært inspirasjon for Jørgensen til å legge ut på samme pilegrimsvei. Noe hun gjorde i 2004 for å finne ut av hva hun skulle ta hovedfag i. Året etter søkte hun seg inn på psykologistudiet ved NTNU i Trondheim, med det målet for øyet å skrive masteravhandlingen om de helsebringende virkningene av å gå pilegrimsvandring. Hun fant ut at det skjedde noe klargjørende med tankene, nærmest terapeutisk, av å gå langt over tid og gjennom samtale med andre medvandrere i naturen langs den spanske pilegrimsveien. 

– Jeg sendte til og med en forespørsel til kultur- og helseministeren i 2008 om at den norske pilegrimsleden burde bli bedre tilrettelagt og tilgjengeliggjort slik den er i Spania, men fikk aldri noe svar. Derfor er det spennende å forske videre på dette, forklarer hun. 

Ikke religiøst betinga
Etter masteravhandlingen, søkte Jørgensen seg til en åpen doktorgradsstilling i helse- og sosialfag ved Høgskulen i Volda. Til nå har hun publisert en forskningsartikkel som baserer seg på funn hun gjorde under masterstudiet om virkningene av å gå den spanske pilegrimsleden Camino Santiago de Compostela. I denne konkluderte hun med at folk går Camino av mer personlige grunner enn rent institusjonelt religiøse grunner. De går ofte for å bearbeide og hanskes med ulike livsutfordringer. 

– Så vidt jeg veit, er dette den første doktoravhandlingen som er blitt gjort om St. Olavsleden fra et helseperspektiv, sier hun. 

I sin andre forskningsartikkel skal hun undersøke hva som er motivene til de som går St. Olavsveien og hva slags innvirkning vandringen har på disse. For å finne ut av dette ba hun alle herbergene langs pilegrimsleden om hjelp til å legge ut spørreskjemaene. Disse var tredelt og besto av et før-, underveis- og etterskjema. Totalt har hun fått inn 150 svarskjemaer fra 53 personer. Her har de reisende svart på spørsmål om motiver, hva vandringen gjør med dem underveis og hvilke virkninger den har hatt i etterkant. Hva de har opplevd mentalt, fysisk, sosialt, åndelig og i naturen. I tillegg har de oppført yrke og tro. 

– Mange ser på pilegrimsreiser som noe religiøst, men det viser seg at også ikke-troende/praktiserende går veien. Det er ikke bare katolikker som driver med dette, det er også den vanlige mann i gata, sier forskeren. 

Pilegrimsvandring på grønn resept
Av funn som er gjort så langt i forskningen kommer det blant annet fram av motivene til folk som går den norske pilegrimsveien, at de ønsker en mer meningsfull måte å vandre på. Å se og absorbere naturen, ha tid til å tenke og reflektere. Videre finnes det pilegrimer med personlige kriser, eksistensielle spørsmål, stresspåkjenninger, det sosiale perspektivet ved å vandre og en rekke andre faktorer. 

I den tredje og siste forskningsartikkelen planlegger Jørgensen å skrive om prosessene og effektene av å gå den norske pilegrimsleden. Og om vandringen har hatt en helsefremmende virkning og en viss langtidseffekt. Sjølve doktorgradsavhandlingen håper hun å ha ferdig jula 2019, med påfølgende disputas innen påska 2020. 

– Hva har vært vanskelig for deg med denne forskninga? 

– Det som har vært utfordrende er å overbevise veilederne mine at jeg ikke håper på at doktorgradsresultatene skal vise til terapeutiske faktorer også ved den norske pilegrimsvandringen. Sjøl om det selvfølgelig hadde vært en bonus ved min forskning. En annen ting er å ikke bli fargelagt av tidligere funn og påvirke tolkningen av de nye dataene mine. Men som veilederen min sier: det å ha erfaringsbasert kunnskap på feltet er også å anse som en ressurs, bare man mestrer å bruke den på en upartisk måte. 

Avslutningsvis forteller Jørgensen at hun håper at denne forskningen skal åpne opp for ytterligere forskning på feltet og at pilegrimsvandringer skal kunne foreskrives på grønn resept en dag.