Tulipaner for kvinners rettigheter

Tulipaner og roser

Foto: Anastasia Fedoseeva

KOMMENTAR: Den internasjonale kvinnedagen er markert i mange land rundt om i verden. Men selv om navnet er det samme, har folk helt forskjellig forhold til denne dagen i forskjellige land. De to naboene, Norge og Russland, er et eksempel på ulikhetene.

Litt om historie

Alt begynte i USA i 1908. Et demonstrasjon for kvinners stemmerett som skjedde 8. mars, førte til at det amerikanske sosialistpartiet markerte den første kvinnedagen i 1909 siste søndag i februar.

I 1910 foreslo Klara Zetkin, den tyske aktivisten for kvinneretter,  å innføre kvinnedagen i Europa på fast basis. Året etter ble dagen markert i flere europeiske land. Først i 1975 erklærte FN 8. mars som en den internasjonale kvinnedagen.

I Russland feires kvinnedagen fra 1913 da den første markeringen foregikk i daværende landets hovedstad St. Petersburg. I 1917 spilte kvinnedagen en viktig rolle i Februarrevolusjonen som førte til at Nikolai II, den siste russiske tsaren, gikk av og makten var tatt av den russiske provisoriske regjeringen. Dagen falt på 23. februar ifølge den julianske kalenderen, som var brukt denne tiden i landet. Men etter overgangen til den gregorianske i 1918 er det 8. mars som er dagen for markeringen. Det er et veldig interessant faktum at siden 1922 har mannsdagen i Russland vært feiret 23. februar.

I 1921 ble kvinnedagen lagt til 8. mars i den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk, men først i 1966 ble dagen en fri dag. Etter oppløsningen av Sovjetunionen er 8. mars fortsatt offentlig høytidsdag i den russiske føderasjonen.

Den første norske markeringen av kvinnedagen foregikk i Oslo i 1915 med medvirkning av den russiske sosialistiske aktivisten Aleksandra Kollontaj. Dagen var knyttet til sosialistiske ideer helt fram til 1960-70-tallet da Kvinnefronten tok initiativ til å arrangere en stor demonstrasjon i Oslo. Siden 1990 handler markeringen mest om kampen for samme posisjon for kvinner som for menn.

Markering av kvinneligheten

Alle i Russland er vant til at 8. mars er dagen når alle må gratulere kvinner. Ei uke før dagen blir alt som skjer i landet, relatert til høytiden. Reklame forteller om spesielle tilbud til ære for kvinnene. I barnehager holdes minikonserter der barna gratulerer mødrene sine. Nesten det samme skjer også på skoler, men foreldrene deltar vanligvis ikke. Store selskaper arrangerer noe underholdning og gratulasjoner til kvinner som jobber hos dem og hos sine samarbeidspartnere.

En vanlig tradisjon er å gi presanger til «den skjønneste delen av menneskeheten», liksom kvinner er navnet i Russland. Kvinner får blomster  (vanligvis tulipaner) og/eller  presanger på jobb, på shoppingsentre (som en del av marketing) og fra hverandre. Jenter får noe gaver fra sine klassekamerater og fedre. Venninner kjøper noen små gaver til hverandre. Vanligvis forventer kvinner å få minst blomster fra sine ektemenn eller partnere denne dagen. Men hvis de ikke får noe, kan det bli en misforståelse eller konflikt i parforholdet. Derfor åpnes masse markedsboder med tulipaner i løpet av denne tida, så folk har mulighet å kjøpe blomster når som helst. Byer blir "oversvømt" med tulipaner. Man kan se dem overalt. 

Dagen og tiden før kvinnedagen er ganske stressende for butikker, frisørsalonger, restauranter og blomsterindustri. Men på samme tid gir høytiden forrentningene svært stor omsetning. Menn leter etter presanger til kvinner. De andre prøver å finne en perfekt ny kjole for feiringen og kjøper små gaver til venninner. Alle forbereder seg til dagen. For eksempel, det er helt umulig å få hår klippet før 8. mars uten å bestille tid minst to uker før. Kvinnedagen i Russland handler mye om å være vakker og i god stemning.

En tid før dagen blir det russiske nettet og sosiale medier fullt av gratulasjoner. Alle ønsker kvinner «å bli lykkelige og vakre». Mange kvinner legger ut bilder av presanger de har fått. Det skjer nesten det samme som på Valentinsdagen.

Men i Norge har man et helt annet forhold til kvinnedagen. Her handler den om å kjempe for at kvinner får samme retter og posisjon i samfunnet som menn.

Personalt inntrykk

Da jeg flyttet til Norge, forventet jeg ikke at noen egentlig skulle feire den internasjonale kvinnedagen. Men den første 8. mars her i Norge ble min verdensoppfatningen utfordret. Arbeidsdag, ingen blomster til oss, kvinner, – en dag helt lik de andre med unntak av at alle diskuterer kvinneretter.

Det første som faller i øyene her, er den feministiske stemningen som stiger fram disse dagene. Alle aviser, alt på TV, minner oss om at kvinner må få samme rettigheter som menn. Kvinner samler seg på møter for å diskutere dette temaet.

Men etter å ha bodd i Russland i 18 år kan jeg ikke huske at noen reiser dette spørsmålet. Kvinner der er ganske fornøyd med at de på denne dagen kan være gjenstand for alles oppmerksomhet. Kvinnedagen i Russland ble opprettet som en høytid for arbeidsaktive kvinner som delte ansvaret likt for familie med menn og spilte en stor rolle i styrtingen av Nikolai II i 1917. Men etter hvert ble dagen en markering av kvinnelighet. Den store betydningen for russere har også en sammenheng mellom «kvinne-vår». Den symboliserer nytt liv.

Men på noen måter har Russland mer likestilling enn Norge. Siden 1922 feires Fedrelandsforsvarets dag. Den ble innført som en markering av opprettelsen av Arbeidernes og bøndenes røde hær. Men etter hvert mistet dagen sin opprinnelig betydning og ble mest feiret som mannsdagen. Det skjer nesten det samme som på 8. mars, men det er menn som er hovedaktører.

Norge og Russland har helt ulikt forhold til den internasjonale kvinnedagen. Feminismen mot kvinneligheten. Det er merkelig at i Russland, til forskjell fra de fleste land i verden, kalles kvinnedagen "8. mars". Du hører nesten aldri noen gratulere ei kvinne med den internasjonale kvinnedagen, men derimot med 8. mars.