– Ønsker barn med minst mulig dårlig bagasje 

Fosterbarna ingen vil ha

TRAVLE TIDER: Maria Helene Drevik ble akuttplassert i fosterhjem da hun var sju år. Nå har hun selv blitt mor. Foto: Kaja Marie Andreassen 

Maria Helene Drevik ble fosterbarn som 7-åring. Fosterhjemmet endte opp med å redde oppveksten hennes. Ikke alle er like heldig som henne.

Fosterhjem vil gjerne ha små barn mellom 0 og 2 år. I region Midt står 53 fosterhjem klare til å ta imot de minste barna, men det er bare 10 småbarn som trenger en ny familie.

Derimot er det vanskelig å få plassert barn mellom 7 og 13 år i fosterhjem. Her er det 59 barn som venter på en fosterfamilie, men bare 17 fosterhjem som vil ta imot barn i den aldersgruppa. Maria Helene Drevik, var en av dem.

 

– Jeg var livredd

Da Drevik var syv år, ble hun akuttplassert i et midlertidig fosterhjem. Hun hadde vokst opp med foreldre som slet med rus, og måtte ta ansvar for lillebroren sin. Hun skjønte fort at ting ikke var som det skulle, og at noe måtte skje.

– Jeg var livredd da jeg kom til det første fosterhjemmet. Du spør deg selv hvor foreldrene dine er, og hvorfor situasjonen er som den er. Jeg hadde tre søsken, men vi ble skilt fra hverandre Jeg var helt alene. Jeg husker jeg kom dit på kvelden, og da var det rett i seng. Jeg våknet opp neste dag og visste nesten ikke hvor jeg var. Heldigvis er beredskapshjem bare midlertidig.

TAKKNEMLIG: Maria Helene Dryvik tror ikke hun hadde vært der hun er i dag, hadde det ikke vært for fosterfamilien. Foto: Kaja Marie Andreassen 

Bufetat sier det er viktig ikke å skape dramatikk rundt flyttingen, men legger til at det er tøft for barna å vente på å få et nytt fast hjem.  

– Du kan jo bare tenke deg hvor uutholdelig det er. Noen beskriver det som å bo på barnehjem, og tenker at ingen vil ha dem, sier Turid Giskeødegård, rådgiver i Bufetat Møre og Romsdal.

Søkte en trygghet

Etter ett år i beredskapshjem kom Maria til en permanent familie. Her ble hun gjenforent med storebroren. For første gang fikk hun den tryggheten hun trengte.

– Jeg var blitt ni år og søkte trygghet. Jeg følte på at jeg hadde forlatt lillebroren min, men samtidig trengte jeg omsorgen til storebror. I tillegg kjente jeg familien han bodde hos, så det falt mer naturlig, sier hun.

Familien tok henne imot med åpne armer, og det er spesielt én ting hun trekker frem.

– Jeg husker jeg fikk en hvit college fleece i gave. Den klarte jeg ikke å kaste før jeg var 18 år, den ble et slags symbol for meg.

Minst mulig bagasje

– De som ønsker å bli fosterforeldre, vil helst ha et barn med minst mulig dårlig bagasje. Noen tenker også fosterhjem som alternativ til adopsjon, opplyser avdelingsleder ved Bufetat Møre og Romsdal, Birgit Torkildson Grotle.

Maria kan forstå hvorfor færre ønsker å ta inn fosterbarn mellom 7-13 år.  

– Det er jo den verste alderen. Barna har rukket å bli så påvirket, at de kan være vanskelig å ha med å gjøre. Selv var jeg grusom. Foreldre ønsker kanskje ikke barn med så mye bagasje, men jeg liker ikke det ordet. Barnas “bagasje” er ikke deres feil, forteller hun.

Turid Giskeødegård i Bufetat mener at det ikke nødvendigvis er mer utfordrende å ta inn et eldre barn, men at det er to forskjellige oppdrag.

– Det å ta imot et lite barn er et livslangt prosjekt, mens det å ta imot et eldre barn har en grad av midlertidighet over seg.

Slutten på den onde sirkelen

Hjemme i stua til Maria Drevik i Ulsteinvik er det travle tider. For ett år siden ble hun mor til lille Samuel. Hun er klar på at hennes egne erfaringer vil ha stor innvirkning på sønnen sin oppvekst. Hun ønsker også selv å bli fosterforelder.

– Å vokse opp i fosterhjem har påvirket meg mye. Alle barn er like mye verdt, og alle barn trenger kjærlighet. Jeg kommer nok til å ta inn fosterbarn selv, og det vil påvirke sønnen min, men på en god måte tror jeg. Jeg ser selv hvor mye hjelp jeg trengte, og jeg tenker at når jeg har stort hjerterom, så må jeg bruke det, forteller hun.

VIKTIG ERFARING: Drevik tror hennes erfaringer som ung vil påvirke oppdragelsen hun gir til sin egen sønn. Foto: Kaja Marie Andreassen 

Bufetat forteller at mange barn som selv har blitt plassert i fosterhjem, ender opp med å bli fosterforeldre selv. De har selv opplevd hvordan deres fosterhjem har vært med på å bryte en ond sirkel med omsorgssvikt forteller Birgit Torkildson Grotle.  

– Omsorg er noe vi må lære,  og er vanskelig å gi videre hvis du ikke har fått omsorg selv. Bryter vi inn tidsnok i en dårlig omsorgssituasjon, ser vi ofte at fosterbarna ender opp med å bli flotte foreldre selv, utdyper hun.

– Du tenker mye vil ikke  

Marie Helene Drevik ber om at de som ønsker å bli fosterforeldre, åpner øynene for barna mellom 7 og 13 år. Hun mener at det er i denne alderen de formes som person, og hvis barna ikke får god omsorg, står de i fare for å miste mye av seg selv.

– Når du er mellom 7 og 13 år bruker du mye tid å tenke på hvorfor ting er som de er. Og hvorfor det ikke lenger kan være som det var. Du tenker mye “vil ikke, vil ikke, vil ikke.” Men jeg synes det er veldig trist hvis fosterforeldre ikke vil gi de større barna en sjanse. Det er så mye potensiale i alle unge, avslutter Drevik.