Gull for gripende portrett

FORNØYD: Cecilie Hatløy med til gullpris i portrettklassen FOTO: Jon Klasbu

Fotograf Cecilie Hatløy fra Ulsteinvik vant pris for beste portrett under årskonkurransen til Norges Fotografforbund i går, søndag. 

Søndag kveld holdt Norges Fotografforbund sin årlige fotokonkurranse, som i år ble avholdt på Hell. Mens bergenseren Arne Beck ble kåret til Årets fotograf NFF 2018, var det ulsteinvikingen Cecilie Hatløy som tok det seg gullprisen for beste portrett.

 – Det er stort for meg og veldig stas. Det er jo et veldig personlig bilde,  så da betyr det ekstra mye, sier en fornøyd Hatløy.

– Det handler om å fortelle

Hatløy driver fotostudiet Lykkestudio AS og tar oppdrag for kunder for ulike anledninger. For sin egen del er det sine egne prosjekt som gir henne mest og hun kaller det sin egen utkanal for følelser og tanker.

  – Jeg pleier å sammenligne med de som skriver, bildene skal fortelle en historie. Vinnerbildet er sterkt og for mange kanskje vondt å se på, men jeg synes det er viktig å formidle at alt ikke er bra hele tiden, sier hun.

Juryen var imponert

Bildet, som går under navnet "Absent", ga store inntrykk for juryen

"Det er et veldig sterkt, følelsesmessig forstyrrende og godt gjennomført fotografi. Et portrett som viser virkeligheten for mange familier. Det er vondt å se, men godt at bildet kan vekke følelser, selv om de følelsene er at man blir trist av å se på det. Bildet vekket sterke reaksjoner hos juryen. Vi gratulerer!"

GIR INNTRYKK: Vinnerportrettet "Absent" viser en vond situasjon enkelte familier kan kjenne seg igjen i. FOTO: Cecilie Hatløy

I tillegg til pris for Årets portrett, fikk Hatløy også skryt for tre andre bilder.

Juryen besto av juryformann Jens Eldøy og jurymedlemmer Jim Lowe, Knut Koivisto, Antti Karppinen, Ragne Kristine Sigmond og Laila Villebeck. 183 fotografer levert inn 728 arbeider til årets landskonkurranse. Det ble i år utdelt 10 gull, 21 sølv, 52 bronse og 489 hederlige omtaler.

For Cecilie Hatløy er hennes egen påvirkingskraft en stor motivasjon. Det å kunne fortelle bilder og gi folk rom for egen tolkning gir henne mye.

  – Jeg føler jeg har oppnådd det jeg ønsker, når andre ser på bildene blir berørt, avslutter Hatløy.