– Det er en helt annen verden

fra by til bygd

IVRIG SURFER: Jon prøver å surfe så ofte det lar seg gjøre. Foto: Mari Linge Five 

Helt ut i havgapet på Stadt finner vi en litt utradisjonell familie på seks. Familien Frogner fra Asker har flyttet fra byen til bygda for å leve ut drømmen. 

De dro fra Høvik i Bærum, til Ervika for sju år siden. Nå har familien tilgang til mektige fjell og store bølger rett utenfor døren. 

– Da vi bodde i Bærum brukte vi hver eneste ledige mulighet til å dra til fjells. Etter hvert som vi fikk flere barn, ble det mer å pakke. Da slo det oss at vi kunne snu på det og bo et sted hvor vi ellers dro på ferie.

Se Nærsynets reportasje her! 

Vendepunktet

Etter en telefonsamtale med en venn innså familien at det faktisk var mulig å følge drømmen om å flytte fra byen til bygda.

­– En venninne fortalte at hun skulle flytte til Portugal. Vi tenkte ”hva skal du gjøre der?”. Hun svarte ”det finner jeg ut av når jeg kommer dit.” For oss var dette en forfriskende tanke. Det går an å bestemme seg for hvor man har lyst til å bo, også får man det til å funke der man er. Vi er så innmari fokusert på hva vi skal gjøre og lar jobben styre.

Familien på Østlandet var litt skeptisk.

– Det var ikke populært og ta med barnebarna til andre siden av Norge. Det tok litt tid før de ble vant til det. Nå får vi familien på besøk hit, og vi reiser til dem. Det er viktig at man lever de livene man kan. Jeg er veldig glad for at vi fulgte vår drøm.

– En annen verden

Jon og kona Helle tok med seg jobbene sine, og brukte våren og sommeren for å gi Ervik en sjanse.

– Til tross for at vi var litt i tvil, fungerte det kjempebra fra dag én. Her er jo en annen verden. Vi hadde ikke solgt leiligheten vår i Asker, og kunne dratt tilbake. Men etter bare en måned visste vi at dette var livet. Det var ikke det at vi hadde det fælt i byen, og at vi rømte derfra, men vi likte livet her så mye bedre.

Huset har de bygd selv og det ligger et steinkast fra meterhøye bølger og mektige fjell.

SELVBYGD ER VELBYGD: Huset har Jon og familien bygd selv. Foto: Mari Linge Five 

– Da vi flyttet hit, var det skoler og barnehage i bygda. De har nå blitt lagt ned. Det var trist. Nå må barna dra til nabobygda. Det funker helt greit – men det var bedre slik det var.

– Vi har alt

Jon kikker ut vinduet og ramser opp navnet på alle som bor i bygda. Ervik har 70-80 innbyggere.

– Det er utrolig mange forskjellige folk og type jobber her. Jeg har tenkt at det er som i byen. Vi har alt, men vi har bare en av hver.

Jon er selvstendig næringsdrivende og driver selskapet Maskinen AS som jobber med konseptutvikling og branding. Da han og to kompiser grunnla selskapet, var det klart at Jon skulle bo på Stadt.

– Kollegaene mine unner meg å surfe. For meg har det blitt en del av ”lønna” og kunne gjøre det jeg vil, når jeg vil.

Å drive sitt eget firma gir en utrolig stor motivasjon til å gjøre det bra, forteller han. Han og kollegaene har kniven på strupen fordi de er avhengig av å skape sin egen suksess.

– Takket være internett er det mulig å skape flere arbeidsplasser og næringer. Det er ikke bare store industrier og primærnæringer som kan holde til på små plasser. Det er også rom for oss som er små.

Pause i havet 

Jon prøver å surfe så ofte det lar seg gjøre. Fra vinduet kan han vurdere hvordan bølgene ser ut, og herfra bestemmer han seg for om han skal klappe igjen datamaskinen og hoppe i havet.

– Hvis det er kjempebra bølger, hender det at jeg løper ut, tar to bølger og springer inn igjen for å jobbe videre.

Surfing er ikke lett, og det krever stor konsentrasjon. Jon mener han blir mindre slapp og mer produktiv når han får et daglig avbrekk i bølgene.

– Når du får til surfingen, gir det en vanvittig mestringsfølelse. Jeg må være veldig konsentrert og får total avkobling fra alt annet. Når du kommer ut i vannet, blir alle andre tanker borte.

Jon og kona Helle hadde tre barn da de flyttet til Ervik, og har nå fått et fjerde barn.

– Eldstemann var ni år da vi kom hit, og han blomstra som bare det. Det var helt vilt å se forandringen. Gabriel var reflektert og kunne sette ord på ting. Han sa at der vi bodde før var det mye mer gruppepress. I Asker var det masse han måtte gjøre til enhver tid, men i Ervik kunne han gjøre litt mer som han ville.

– Det beste her er naturen, surfebølgene og at skolen ikke er så stor, skyter Lisa på ti år inn fra siden.

For barna har livet på landsbygda blitt den nye normalen, men Jon tror at de helt sikkert vil oppleve at det finnes en større verden utenfor etter hvert som de blir eldre.

Landsbygda bygges ned

Utfordringer for familien har det også vært i Ervik. Skoler og barnehager er nedlagt, og den daglige gåturen er byttet ut med en biltur til nabobygda som tar 45 min tur/retur.

– Det er vondt å se at det som gir glede og livskvalitet i hverdagen, forsvinner. Mens vi bygger opp skoler, legetjenester, barnehager og politi i krigsområder og u-land, bygger vi de samme institusjonene ned her. Det er et kjempeproblem og et paradoks at det offentlige legger ned infrastruktur i utkant-Norge.

Jon mener at samfunnet gjør seg selv en bjørnetjeneste.

– Det er utrolig trist at det ikke lenger blir mulig for folk å bo på små plasser.

– Ikke en dans på roser

Han anbefaler at folk må leve ut sine drømmer, men påpeker at det er viktig å planlegge slik at man har mulighet til å ombestemme seg.

– Det dummeste er å gå rundt å lure på om det er mulig. Det er først når du prøver at du får vite. Men det er ikke en dans på roser. Det er lett å tenke at livet blir en ferie så fort du kommer deg ut av byen. Slik er det ikke i det hele tatt. Du må ha en jobb og du må ha tilgang på skoler, butikker og legetjenester, som du har andre steder. Forskjellen her er at man må kjempe for å beholde disse tilbudene fordi noen har bestemt at det ikke er en god ide å bo her. Det er jeg er sterkt uenig i.

For familien Frogner tilhører fremtiden i havgapet på Stadt.

– Vi har ikke svoret noen ed på at ”her skal vi bli”, men nå er det her vi skal være.