Frykter farlige situasjoner vil oppstå

Foto: Håvard Myklebust

ILLUSTRASJON: På de avmerkede punktene opp mot Elsandtindane vil det nå plasseres kjettinger, for å gjøre veien opp lettere. Foto: Håvard Myklebust

Tirsdag 28. mars gikk formannskapet i Ørsta enstemmig inn for å installere kjettinger på enkelte partier på turen opp mot Elsandtindane. Flere tindeveiledere frykter nå at farlige situasjoner vil oppstå oppe på fjelltoppen. 

Ola Einang fra Folkestad er tindeveileder, og mener at kjettingene vil føre til en uønsket tilstrømning av uerfarne turgåere.

– Det kommer til å komme mange folk som ønsker å gå turruta, folk uten tilstrekkelig erfaring til å legge ut på slike turer, sier Einang.

Sammen med Christer Lundberg Nes, Stig Løland, Kjetil Leknes og Sverre Hjelmeland sendte Einang i fjor inn en anbefaling til kommunen om ikke å gjennomføre forslaget. Tindeveilederen tror at det potensielt kan føre til farlige situasjoner.

– Man må vite hva man driver på med om man går en slik rute. Det er riktig at kjettingene gjør det lettere å komme seg opp, men det blir en veldig hard tur ned når man har gått i mange timer, man er sliten i kroppen og terrenget er så bratt som det er. Det er en veldig lang og krevende tur. I verste fall må man bli hentet av redningsmannskapene, sier Einang.

Mener skilting er nok
Initiativtaker Stig Helset har argumentert for at turruta passer godt for erfarne fjellfolk.

– Med dette initiativet får Hjørundfjordegga en merkevare som tiltrekker seg spreke turgåere, som vil berike turismen i området, mener Helset.

Han argumenterer for at folk som ikke er egnet til å gå turen, vil siles ut ved hjelp av tilstrekkelig skilting og advarsler.

– Vi har planer om å merke tydelig og sette opp advarsler, slik at man minimerer risikoen for at dette vil skje, sier Helset.

Tindeveileder Einang er uenig i at dette vil fungere.

– Hvem skal sortere ut hvem som egner seg til å gå der og ikke? Det kommer ikke til å fungere i praksis, sier Einang.

Initiativet har i lang tid vært svært omdiskutert i lokalmiljøet. Mange mener at inngrepet i naturen blir for stort. Helset er uenig.

– 90 prosent av strekningen kommer til å være fri for inngrep. Det er kun de bratteste partiene som trenger sikring. Personlig er jeg tilhenger av mest mulig urørt natur og mener at Sunnmørsalpene i all hovedsak bør være fri for installasjoner. Men jeg mener det kan være fornuftig å gjøre ett enkelt unntak for å trekke til seg turister, sier Helset.

Einang mener på sin side at naturen bør beskyttes.

– Jeg synes at man skal gjøre minst mulig inngrep i naturen generelt. Det gjøres allerede en god del inngrep i forbindelse med tilrettelegging av turmål i Norge i dag, sier Einang.

Frykter smitteeffekt
Helga Løvoll er seksjonsleder for idrett og friluftsliv ved Høgskulen i Volda. Hun frykter en smitteeffekt vil oppstå i resten av regionen om kjettingene blir installert.

– Jeg er redd for at dette kan åpne opp for en lavere terskel til å gjøre samme type tilrettelegging andre steder i området. Det vil være en utvikling som er forferdelig trist. I tillegg er det irreversibelt. Jeg tror det vil sitte fryktelig langt inne å ta installasjonene ned igjen, om det skulle bli et tema. I tillegg etterlater man seg store sår i naturen, sier Løvoll.

Initiativtaker Helset mener på sin side at kjettingene vil etterlate seg få spor, som er lettvinte å plukke ned igjen om det skulle bli aktuelt.

– Det vil ta bare et par dager, og det vil kun stå igjen noen få jernbolter i fjellveggen etter man er ferdig, sier Helset.

I tillegg mener Helset at en alternativ turrute ned fjellet gjør det lettere for mindre erfarne fjellfolk å avbryte om turen blir for utfordrende.

– Planen er å tilrettelegge for en alternativ vei ned igjen, som gjør det mulig å avbryte turen hvis de bratteste partiene kjennes for harde, sier Helset.

Med formannskapets vedtak vil nå tre strekninger på henholdsvis fem, femten og 35 meter få kjettinger slik at det blir enklere å ferdes opp de bratteste partiene.