Gummi på ville veier

Fiskemat: Når gummigranulat havner i naturen, er ofte siste stoppested havet. Der kan det bli spist av fisk. Foto: Edvard Ertesvåg

Kunstgressbaner over hele landet er kilden til at tonnevis av mikroplast havner i naturen. Nå kommer det krav til klubbene med kunstgress.
 

– Selv om man har retningslinjer for avløp og drenering, så fylles det på med granulat hvert år. Disse banene blir ikke tjukkere, så et sted ender dette granulatet, forteller Øyvind Festø, politiker i Miljøpartiet de Grønne (MDG) Volda.

Gummigranulat består av oppkvernede bildekk. Disse gummikulene brytes ikke ned når de kommer ut i naturen. Miljødirektoratet bestilte en rapport fra Mepex Consult. Den viste at gummigranulat står for 1500 tonn mikroplastforsøpling årlig.

Fra og med 1. januar 2019 må alle kunstgressbaner ha utstyr for å fange opp gummigranulat, det bestemte Stortinget tidligere i år. Stortinget foreslår bruk av renner rundt banen som kan fange opp granulatet. Det har blant annet Ørsta IL gjort.

Ildsjeler: Ørstas renneløsning ble igangsatt av ildsjeler i klubben. Nå vil de ha det klart i løpet av høsten. Foto: Ole Christian Nymoen

– Løsningen vi har kommet opp med er å asfaltere rundt hele banen. I den forbindelse legger vi også inn en renne, som skal fange opp alt av granulat. Når det regner eller når vi spyler banen, vil det meste av gummien bli fanget opp. De skal være klare til bruk i løpet av høsten, sier Erlend Andersen, leder i Ørsta IL.

Mangler gode løsninger

Gummikulene er en av de største kildene til spredning av mikroplast i naturen. I Norge er kunstgressbaner med gummifyll mest brukt. Det er forsket på muligheten til å bruke andre underlag på fotballbanene. Ifølge kunstgressleverandøren Pro Turf, har man prøvd ut underlag som sand, kork og granulatfrie fyllmasser. Problemet med samtlige av disse underlagene er at de fryser om vinteren og gjør banen hard og vanskelig å spille på.

Granulatfrie baner har blitt testet andre steder i landet. Det har fått blandet mottagelse. Råde IL i Østfold valgte å legge en granulatfri bane. Den er godkjent av det internasjonale fotballforbundet (FIFA). Da Haslum IL fra Bærum prøvde på det samme, ble banene ikke godkjent av Norges Fotballforbund (NFF).

Ørsta IL ønsker å bygge en ny kunstgressbane i nærheten av sitt nåværende anlegg. De er tidlig i planleggingsfasen og har ikke bestemt seg for hvilken fyllmasse de ønsker på banen. Erlend Andersen har allikevel oversikt over mulighetene.

– Vi vet hvilke alternativer som finnes der ute, men vi må se nærmere på hva vi skal ha som underlag. Problemet med granulatfritt kunstgress er at det funker ekstremt dårlig om vinteren, forteller Andersen.

Oppsamling: Disse rennene skal samle opp gummigranulat fra Aurstad Arena Kunstgras. Det skal føre til mye mindre miljøforurensning fra banen. Foto: Edvard Ertesvåg

– Kravene kommer for sent

Til tross for at Stortinget nå kommer med krav til kunstgressbanene i Norge, mener Øyvind Festø at det har tatt for lang tid å få på plass slike restriksjoner.

Oppgitt: MDG-politiker Øyvind Festø er oppgitt over alle kunstgressbanene på Søre Sunnmøre. Han vil ha banene innendørs, ikke ute i naturen. Foto: Ole Christian Nymoen

– Kravene kommer for seint. Det har tatt for lang tid for samfunnet å bli oppmerksom på skadene gummigranulat påfører miljøet. Når man først har blitt klar over farene og omfanget, så burde tiltakene være strengere, hevder Festø.

Når banene måkes om vinteren blir granulatkulene fanget opp av snøskuffene. Derfor ser man ofte kullsvarte snøhauger ved siden av fotballbanene. Når snøen smelter, så blir granulatkulene tatt med av vannet. Dette håper Ørsta de har funnet løsningen på.

– Vanligvis så vil jo granulatet fraktes med snøen når den smelter. Nå vil den gå ned i rennene våre isteden. Vi vil kunne samle opp mye mer granulat enn tidligere, forteller Andersen.

– Bygges over en lav sko

På Søre Sunnmøre er det sju idrettslag som alle har en eller flere kunstgressbaner. I Ørsta har Vartdal IL fått kunstgress tidligere i høst og nå ønsker storklubben i kommunen en ekstra bane. Festø synes det er skremmende hvor mange kunstgressbaner som bygges på Søre Sunnmøre.

– På Søre Sunnmøre bygges det kunstgressbaner over en lav sko. Jeg tror det er varierende grad hvor seriøst folk tar miljøproblemet når disse banene bygges, sier Festø.

Andersen innrømmer at selv om Ørsta har lagt renner rundt hele banen sin, så vil det være vanskelig å stoppe all spredning av granulatkulene.

– Barn får med seg gummiknotter i klær og sko. Når de unge fotballspillerne kommer hjem og tar av seg, så vil disse kulene falle ut på gulvet eller i dusjsluket. Det er nesten umulig å unngå, sier lederen for Ørsta IL.