Så ingen annen utvei enn å sende brev til KrF

Guttene som forsvant: Uverdig situasjon for mindreårige asylsøkere

Illustrasjon: Johanne Sofie Amtedal 

– Å reise tilbake er ikke et alternativ. Flere sier de heller vil dø enn å dra tilbake.

– Guttene mener de forteller sannheten. Når avslaget kommer, blir de knust. Å reise til Afghanistan er ikke et alternativ. Flere sier de heller vil dø enn å dra tilbake.

Anita Reite Onen i Fosnavåg har vært verge for sju gutter fra Afghanistan, i mer enn ett år. For en uke siden sendte hun et åpent brev til Kristelig Folkeparti.

– Det haster nå. Tiden renner ut for disse ungdommene. Det er et under at ikke menneskeliv har gått tapt. Jeg tror at KrF og jeg har like verdier i denne saken, derfor sendte jeg brevet til dem, sier hun.

Enslige mindreårige asylsøkere har krav på en verge. Hun skal være en juridisk erstatter for foreldrene og ”tale barnets sak”, ifølge UDI. Hun skal sikre at vedtak er ”til barnets beste” og passe på at barnet får omsorg, bosted, utdanning, språklig støtte og helsehjelp. 

Det krevende asylintervjuet

Onen har deltatt på guttenes lange asylintervjuer. De varer gjerne seks timer, eller mer.

– Mange har ikke fortalt historien sin før de møter UDI. De kan ha vært på flukt i veldig lang tid. Livet deres er kaotisk og stresset, og det er vanskelig for dem å ha grep om detaljer og kronologi. UDI pirker i detaljene av livet de har levd, i time etter time. Tvert imot burde mangel på forståelse av en rotete situasjon først og fremst vitne om deres unge alder. Men det forstår ikke de ofte uerfarne intervjuerne fra UDI. Selv har jeg fått en sjokkerende, men verdifull erfaring, sier vergen.

Brått ”voksen” og uten verge

De som har blitt kjent med guttene opplever at deres vurdering av alderen til ungdommene ikke blir tatt hensyn til. Onen har erfart at hennes gutter har fått avslag fordi UDI har brukt alderstesten til å oppjustere guttene til over 18 år.

– Blir de vurdert til å være over 18 år, mister de all rett til hjelp fra en verge. De mister rettigheter det kan være vanskelig å klare seg uten. Plutselig står de alene. Det blir en dobbelt negativ opplevelse for dem, mener Onen.

Tunge avslag

Mange av ungdommene reagerer sterkt når de får avslag eller midlertidig opphold. I slutten av 2016 og starten av 2017 har det kommet mange flere avslag enn tidligere.

– De kom hit med håp om en fremtid. De får framtidsutsiktene knust når de blir møtt med anklager om løgn.

Psykisk helse og flukt

Noen av ungdommene på EMA-mottak velger å forsvinne for å slippe å bli tvangsreturnert. Blant de som blir igjen, ser man at flere har forsøkt å ta livet sitt. En av de Onen har ansvar for er ikke lenger i Norge, men forsvunnet ut i Europa.

– De sover nesten ikke i det hele tatt. De er redde. De forstår ikke avslagene, detaljene i brevene og hvorfor de ikke blir trodd. De har ingenting å reise tilbake til. De må ut av landet, det er et tøft liv å være på flukt, sier Onen.

Å være verge er mer enn en ni til fire jobb for Onen.

– Jeg har grått mange tårer hjemme. Jeg har sett flott ungdom bare bli brutt ned. Uansett hva man måtte mene om flyktningpolitikk, er dette et system som ikke er noen verdig, avslutter Onen.

Under kan du lese brevet i sin helhet:

Brev del 1

 

Brev del 2