En av tre gutter dropper ut av videregående

Gutter dropper ut

VOLDA PROFESSOREN: ADHD kan være sosialt skapt   BILDE: Ole Christian Nymoen

Peder Haug, professor i pedagogikk: – Jeg ønsker større fleksibilitet, større variasjon og tettere oppfølging i skolen.

En av tre gutter dropper ut av skolen, mens fire av fem jenter fullfører. Bortsett fra gym får gutter lavere snittkarakter i alle fag på videregående.

I denne saken står det ikke på problemer, det vanskelige er å finne en løsning, forteller Haug.

Utdanninger med høye karakterkrav, som f.eks. psykologi- og legestudier, har en majoritet av jenter.
– For 50 år siden ble det innført tiltak for å få jenter inn i skolen, den gang var problemet at jenter ikke hadde nok tilgang til å gå på skolen. Nå faller flere og flere gutter ut av videregående, ikke fordi de ikke har tilgang, men fordi de mangler motivasjon, sier Peder Haug 

 

«Dukkehjem» for gutter?

Haug ser ikke bort ifra at skolegangen kan være lagt bedre til rett for gutter enn jenter.

– Til en viss grad kan den være det. Et eksempel kan være fra norskfaget. Noen hevder at tekstene de bruker passer bedre for jenter. «Et dukkehjem» er viktig å lære for å forstå norsk historie, men det hevdes at gutter er mindre interessert i den fordi hovedpersonen er en kvinne. Guttene ønsker litteratur som fenger dem. Den fleksibiliteten kan skolene godt innvilge, sier Haug.

Han har selv forsket på om læreren kan  påvirke hvordan guttene prestere.

– Jeg har selv prøvd å finne svaret. Har det noe å si for undervisningen om læreren er en mann eller kvinne? Sammen med kollegaer observerte vi mange lærere, men konkluderte med at vi ikke fant noen forskjeller på måten de underviste, sier Haug.

– Om ikke det er påvist en forskjell på menn eller kvinners undervisning, så har frafallet kanskje mer å si med innholdet i undervisningen?

– Det er ikke forsket mye på dette. Rollemodellen kan virke langt mer skjult enn det vi klarer å se når vi observerer. Derfor må det forskes mer for å finne gode svar, sier Haug.

 

Skolestart

Jenter blir i snitt fortere modne enn gutter. Ett år blir det snakket om, men dette varierer mellom enkeltindivider.

– Det kommer stadige forlag på å endre når skolestart skal være. Nå går vi etter en reform som kom for 20 år siden. Barna starter nå i skolen når de er seks år, i stedet for sju som var normen før 1997. Nå kommer det både forslag om å sette ned alderen for skolestart til fem år, men også om å øke den til sju, forteller Haug.

Kunnskapsminister, Torbjørn Røe Isaksen, uttalte i «Debatten» på NRK at problemet med forskjellige resultater for gutter og jenter kan ha utspring i at gutter starter for tidlig på skolen. Hun ønsker mer liberale regler som gjør at foreldre kan bestemme når de ønsker at barnet sitt skal starte på skolen, selv om dette òg kan skape problemer. 

– Forskning viser at modning spiller en rolle, men hvor stor den rollen er, er vanskelig å si.

 

Urolige barn

Skolen passer for flittige, rolige og sosiale jenter. Ikke for impulsive og bråkete gutter. Flere jenter takler det å planlegge lengre frem, bedre enn gutter kom det også frem i «Debatten».

Flere gutter enn jenter får en ADHD-diagnose. Diagnosen behøver ikke å være bare negativ. ADHD-barn er ofte mer kreative og flinke til å lage ting. Det skyldes en kombinasjon av miljø og genetikk, blant annet. Symptomer er konsentrasjonsvansker, hyperaktivitet og impulsivitet.

– ADHD kan være sosialt skapt. Barn født i november/desember har langt større sjanse for å få denne diagnosen enn de som er født tidlig på året. De sliter mer på skolen, har vansker med å følge med, har konsentrasjonsvansker og er hyperaktive. Det er liten grunn til å tro at denne forskjellen i atferd er genetisk. Den skyldes trolig at elever født sent på året ikke har nådd det utviklingsnivået skolen krever. Så får de en diagnose, mens skolen er årsaken. forteller han.

 

Kreative gutter

– De som sliter mest, bør prioriteres først, sier Haug. Likevel ønsker han ikke at gutter skal få lettere krav i fag som norsk og matte.

– De faglige kravene må være like. Alle skal ut i det samme samfunnet og fungere der. Om noe skal endres, må det være skolens måte å møte de guttene som strever, poengterer han.

Ikke alle gutter er like. Man har én gruppe med gutter som presterer svakt, mens man også har en stor gruppe med gutter som presterer sterkt, og er minst like dyktige som de flinke jentene.

 

Ingen enkle svar

Det heller ikke enighet om det er alvorlig at gutter sliter.

– Blant guttene som dropper ut, så har vi gründerne. De er kreative, og føler at skolen ikke gir dem nok utfordringer. En del får seg jobb uten fagbrev. Til slutt er det de som ikke ser noe mening med utdanning, og som heller ikke skaffer seg jobb. Det er de som må hjelpes. Og det er heller ikke tall på om de blir flere, sier Haug.

Peder Haug kommer med tre løsninger for skolesystemet. Han ønsker større fleksibilitet, større variasjon og tettere oppfølging.

– Det er bra at dette blir diskutert nå. Det er blitt sagt i debatten at om det hadde vært like få jenter som gutter som tar høyere utdanning, ville det vært fakkeltog i gatene, avslutter han.