Møre og Romsdal ligger to år på etterskudd

antibiotika: siljelisettetennøy

ANTIBIOTIKA: Reseptfarmasøyt Reidun Krøvel føler at legene virker bevisste på utskrivning av antibiotika.  Foto: Silje-Lisette Tennøy

Helse Møre og Romsdal har ikke satt i gang et strategisk arbeid med antibiotikabruken før nå, på tross av at Helse- og omsorgsdepartementet lanserte en handlingsplan mot antibiotikaresistens i 2015. 

Nærnett har snakket med moren til en 4 år gammel jente fra Søre Sunnmøre. Hun vil ikke stå frem med navn, men forteller at datteren har gått på ni antibiotikakurer i løpet av 2016.  

– Det var skremmende å se at en barnemikstur ikke lenger tok knekken på infeksjonen datteren min hadde, og jeg håper jeg slipper å gå igjennom en slik prosess igjen, sier moren. 

Illustrasjon: Helene Fagerbakke
ILLUSTRASJON: Den 4 år gamle jenta skal ha mottat ni antibiotikakurer over et år.
Laget av: Helene Fagerbakke

Det var i løpet av årsskiftet 2015-2016 at hun fikk urinveisinfeksjoner hyppigere enn tidligere, fordi hun sluttet med bleie. Foreldrene måtte derfor ty til andre midler for å ta knekken på infeksjonen. Første antibiotikakur fikk hun i januar, og i løpet av første halvdel av 2016 gikk 4-åringen på fire antibiotikakurer til sammen. 

– Det var først i denne perioden vi begynte å tenke p​å at datteren vår kanskje var mer plaget av urinveisinfeksjoner enn andre, forteller moren. 

Kurene 4-åringen gikk på bestod av en barnemikstur, og denne tok hun hver gang hun hadde urinveisinfeksjon. Dosen barnet tok tilsa 1/3 av det hun kunne få, i forhold til sin kroppsvekt. Men etter disse fire kurene, sluttet miksturen å virke.

Maksdose for sin kroppsvekt 

På grunn av manglende effekt, begynte 4-åringen på en annen type antibiotikakur. Denne var i pilleform og inneholdt samme type virkestoff som miksturen, men hun måtte øke dosen med en ekstra tablett daglig. Det tilsier en maksdose for hennes kroppsvekt. Fra august og ut året 2016 hadde 4-åringen fem urinveisinfeksjoner til.

– Det har vært et tøft år. Jeg syntes at ni kurer i løpet av ett år er alt for mye, forteller moren.

Moren legger til at hun føler at de som foreldre og legene har sviktet 4-åringen. Foreldrene føler at de har sviktet henne fordi de ikke reagerte tidlig nok på hvor mye antibiotika datteren fikk i seg. Moren forteller også at de burde ha kontaktet fastlegen fra første stund, fremfor å kontakte legevakten.

– Jeg tror at fastlegen hadde funnet en annen løsning på situasjonen, og ikke lett etter den raskeste utveien. Da ville datteren min ha sluppet så mange antibiotikakurer, sier moren.

For å forebygge urinveisinfeksjon prøver foreldrene å ha en fast rutine med spising av mat og frukt som inneholder vitamin C. 4-åringen drikker også en del appelsinjuice i de periodene hvor hun viser tegn til å få en ny infeksjon.

– Det er ubehagelig å se panikktendensene hun får da infeksjonene blusser opp igjen, men miksturen er også med på å skape denne panikken på grunn av ubehagelig smak, forteller moren. 

Antibiotikabruk blant barn

Legemiddelverket prøver å etablere beslutningsstøtte for leger, slik at de får opp valg og veiledning om antibiotika i det elektroniske journalsystemet. Seline Gustavsen, lederen for legemiddelverkets antibiotikagruppe, forteller at de jobber med å informere om bruk av penicillin til barn. 

– Vi ser at penicillinkuren til barn, miksturen, smaker ganske vondt, derfor har vi vært ute og informert om at barn også kan ta tabletter, sier Gustavsen.

Foreldrene kan snakke med legen om å få tabletter til barnet sitt, istedenfor miksturen med bredspektret antibiotika. Det er bedre å bruke smalspektret antibiotika, fordi denne formen for antibiotika er mindre resistensdrivende. Lederen av antibiotikagruppen opplyser at det ikke bare er Norge som ønsker å forebygge antibiotikaresistens, det er flere pågående EU-prosjekter som satser på å redusere antibiotikabruk blant både mennesker og dyr. 

På apoteket i Volda møter vi reseptfarmasøyt Reidun Krøvel.
Har Apotek1 i Volda lagt merke til en endring i antibiotika-utskrivning?
– Det har ikke vært en merkbar endring, men jeg synes legene virker bevisste på hvilke legemidler de skal skrive ut. Når det kommer til antibiotika virker det som om legene skriver ut smalspektret antibiotika først, sier Krøvel.

Nye retningslinjer

Foto av Staale Wattø: Jørn Åge Longva
SMITTEVERNOVERLEGE: Longva er positiv til den kommende statistikken for antibiotikabruk. 
Foto: Staale Wattø. 

– I Møre og Romsdal har vi ikke kommet like godt i gang med handlingsplanen for antibiotika som resten av landet, sier smittevernoverlege i Helse Møre og Romsdal Jørn-Åge Longva.

 

 

Saken fortsetter under bildet.

Tabell 1
ØKNING: Tabellen viser en økning av utskrevet antibiotika i Møre og Romsdal i perioden 2014-2015.

I Møre og Romsdal var det en økning i antibiotikabruken i 2014 og 2015, men i resten av landet minsket den. Regjeringen vedtok i 2015 å kutte bruken av antibiotika med 30% innen 2020. Det er ett av målene i handlingsplanen for antibiotika, som alle helseforetakene prøver å nå. Longva forteller at Volda sykehus er ett av sykehusene som begynner med grundigere arbeid i forbindelse med antibiotika i år. 

Antibiotika
MÅLSETTING: Oversikt over antall utskrevne antibiotikaresepter per 1000 innbyggere i perioden 2004-2015. Regjeringens mål er å redusere reseptantallet til 250 per 1000 innbyggere innen 2020. 

Handlingsplanen er med på å bestemme retningslinjene for når man kan gi ut antibiotika og hvordan helsetjenesten skal håndtere resistente bakterier. Et ønske om å opprette et Antibiotika-team med en ansvarlig lege står nedskrevet i handlingsplanen.

– Antibiotika-teamet skal også bestå av en sykepleier og en farmasøyt, de har som oppgave å høyne fokuset på rutiner og komme med egne målsettinger om forbedringer. De skal også gå igjennom avdelingen sitt forbruk, utdyper Longva.

Longva ser positivt på den kommende statistikken for antibiotikabruk for 2016.
– Nå skal Helse Vest ferdigstille et eget dokument og se på årsrapporter for 2016, som forøvrig viser en redusering i antall utskrevne antibiotikaresepter.

Antibiotika
NEDGANG: Omsetning i doser gikk ned med 74208 fra 2015 til 2016. Det betyr at Helse Møre og Romsdal beveger seg i riktig retning. Informasjon er hentet fra reseptregisteret

Redusere antibiotikabruk

Lederen for legemiddelverkets antibiotikagruppe, Seline Gustavsen, forteller at gruppen jobber etter helse- og omsorgsdepartementets handlingsplan. Det er viktig for dem å redusere bruken av antibiotika for å forebygge resistensutvikling. Legemiddelverket er spesielt redde for at en antibiotikakur ikke skal fungere i alvorlige situasjoner. De jobber med forskjellige tiltak for å bedre situasjonen. De ønsker å korte ned gyldigheten av antibiotikaresepter fra ett år til 14 dager. Dette gjør de for å hindre at pasienter bruker resepten på en ny infeksjon ved en senere anledning.

– Vi jobber med at pakningene ikke skal ha flere tabletter enn kuren din trenger, slik at du ikke har en pakning med 20 tabletter når du bare trenger 10, sier Gustavsen.

Større fokus på antibiotika

4-åringens mor forteller at hun setter pris på opplysning fra andre hold om for høyt antibiotikabruk. Hun følte selv at legene hadde vært for dårlige til å informere om alternative behandlingsmetoder for å ta knekken på en urinveisinfeksjon. 

– Det er veldig bra at det har blitt større fokus på antibiotika i media nå, jeg har blitt mer bevisst på konsekvensene av for høyt antibiotikabruk på grunn av denne belysningen, sier moren.

Handlingsplan mot antibiotikaresistens 2015-2020 (mål for denne perioden):

  • Redusere den totale antibiotikabruken. 
  • Riktigere bruk av antibiotika.
  • Økt kunnskap om hva som driver utvikling og spredning av antibiotikaresistens. 
  • Styrke tilgang, få mer ansvarlig bruk og være med på å utvikle nye antibiotika, vaksiner og bedre hjelpemidler. 

Kilde: Regjeringens strategiplan mot antibiotikaresistens

Antibiotika: 

  • Antibiotika er et legemiddel som dreper, eller hindrer, veksten av skadelige bakterier. 
  • Legemiddelverket virker mot bakterier, sopp og parasitter. 
  • Antibiotika deles inn i to hovedkategorier:
    Smalspektret og bredspektret antibiotika, der bredspektret er den kraftigste varianten. 

Antibiotikaresistente bakterier(MRSA):

  • Overforbruk av antibiotika kan føre til at kroppen utvikler resistente bakterier. 
  • Disse bakteriene er smittsomme ved nær kontakt eller dråpesmitte. 
  • Bakteriene flytter seg over landegrenser gjennom mat, handel, mennesker, dyr og miljø.