– Nå på denne tiden hører vi bukken bure stort sett døgnet rundt. Det blir nok enda mer brøling enn dette, men brunsten er godt i gang. 

Per Andreas Hovdenakk driver Møre og Romsdals eneste hjortefarm sammen med broren Hans Nicolai Hovdenakk og faren Jan Eldar Hovdenakk. Familiebedriften startet opp i 2015 og har siden vokst seg større og større. 

Brølet fra bukken ljomer utover i dalen mens Per Andreas fyller en bøtte med kraftfor. Innenfor det høye hegnet beiter 69 hjortedyr på 200 dekar. Raslingen i bøtta får hele den sultne flokken til å storme ned mot ham. De samler seg rundt fôret. 

– Der ser du sjefsbukken. Leif Jostein heter han, sier Per Andreas og peker. 

Det er tydelig hvem som bestemmer i flokken. Når Leif Jostein med det store geviret kommer gående skvetter de andre dyrene unna. Navnet har bukken fått etter Leif som eier grunnen til det ene av de syv hegna. Jostein er veterinæren som hjalp til med å frakte den kraftige hjorten fra Skjåk til Ørsta. 

Hjortefarmen ligger mellom høye fjell i Hovdenakken i Ørsta, rett ved Vatnevatnet. Det hele begynte i 2015. Sammen med bror og far har han bygget opp den eneste hjortefarmen i fylket. 

– Det har vært et blodslit, for å si det sånn. Vi tre har bygget opp alt dette selv, vi tre. Alt er egenandel og alt er egenvilje. Det eneste vi fikk hjelp til var å reise skallet på bygget her. Ellers har vi gjort alt selv. 

Hele prosessen fra dyret fødes til kjøttet kan overleveres til kunden skjer på gården mellom Ørsta og Sæbø. Den første hjorten ble slaktet i påsken på gårdens eget slakteri.  

– Jeg kan med hånden på hjerte si at det er fryktelig mye arbeid. Men vi trives godt med det. Ellers hadde vi ikke styrt med det. 

En familiebedrift med høye ambisjoner

Per Andreas er daglig leder på Hovdenakk Hjort. I tillegg jobber han fulltid som elektriker. 

– Jeg kommer til å fortsette med det til vi kan tjene nok på det her. Vi har ganske høye ambisjoner om å få til mye mer. Kanskje vi kan ansette folk etterhvert. Vi har også lyst til å begynne med kursvirksomhet. Forhåpentligvis kan vi bli et kompetansesenter. Vi har store ambisjoner.

Planen er å utvide både med større mark og flere dyr. På det meste vil 200 hjort leve innenfor gjerdene på Hovdenakken. 

Nedenfor huset som i dag er blitt slakteri står en rekke gamle skur. De vitner om en tid da gården var en pelsdyrfarm. Den virksomheten ble avviklet i 1997. 

– Siden det ble produsert pels her har det ikke vært noen drift. Vi hadde denne kjempestore gården stående. Så skulle det bygges en trafostasjon her oppe. 

Da stasjonen skulle bygges ovenfor gården oppsto behovet for å deponere massene som måtte graves ut. Da ga familien dem lov til å deponere på tomten og gjorde det om til dyrkamark. Det var da de valgte å starte en farm. 

De begynte med 50 dekar i de første hegna. Nå omringer ca 4,5 kilometer gjerde hjortedyrene. De første dyrene hentet de fra en hjortefarm i Skjåk og hjortesenteret på Svanøy. Resten av stammen er avlet opp på gården. 

Hjorten på Hovdenakken er kun så tamme som de må være, forteller han. De må kunne mates, merkes og medisineres. Men ellers er det helt samme hjort som lever innenfor innhegningen som den utenfor. 

– Vi kunne fint sendt dem ut i skogen. Men da ville de sikkert bare snaret rundt her og prøvd å komme seg inn til flokken igjen, ler han. 

Avler hjort i landets nest største hjortefylke

I Norge er det nærmere 100 hjortefarmer i dag. Men i Møre og Romsdal er Hovdenakk Hjort den eneste aktøren. Selv om det kryr av både hjort og jegere utenfor innhegningene tror han hjorteoppdretten vil lønne seg. 

– Det er et litt vanskelig marked på grunn av jakten i området. De er jo nærmest selvforsynte med alle jegerne her. Så man kan jo tenke at lokalmarkedet er ganske mettet. Men vi vet jo ikke. Vi har jo nettopp begynt å selge kjøttet her. 

– Nødvendig å beholde erfarne dyr i flokken

På hjortefarmen er det kun dyr som er ett og et halvt år gamle som slaktes. De største bukkene får leve. 

– Jegere vil gjerne skyte den største bukken eller den største kolla. Men hvis man skal opprettholde en god stamme, må man ha gamle dyr med erfaring inne i bildet. Hvis det kun er unge dyr får de ikke utviklet forståelsen helt for hvordan ting skal gjøres. 

Han forteller om en episode på en annen hjortefarm der en kolle fødte en kalv midt ute på en dyrka mark. 

– Kalven var overhode ikke selvstendig og ble liggende der. Da ville ikke kolla komme ut til den igjen fordi hun hadde søkt ly om natten. Da døde den kalven. Slike ting må vi være obs på. 

Men akkurat hvordan den voksende hjortestammen i Norge skal forvaltes er Per Andreas er usikker på. 

– Hjortestammen i Norge har jo økt betraktelig. Er det den veien det skal gå? Skal det bli sinnsykt mye hjort i Norge, eller skal stammen reduseres? Vi vet liksom ikke.