Høner må holdes inne

høner må holdes inne

I EKSTASE: Høneklubben i Ørsta ser positivt på husarresten, siden det kun gjelder de økologiske hønene. Foto: Ole Christian Nymoen

Det har vært påvist flere tilfeller av fugleinfluensa i Europa. Mattilsynet har derfor iverksatt en rekke tiltak for å oppdage og bekjempe eventuelle sykdomsutbrudd. Ett av tiltakene er at økologiske høner har fått “portforbud”.

Mattilsynet har nå utvidet portforbudet til å også gjelde Møre og Romsdal. 

​– Vi tar ingen risiko i Norge. Økologiske høner kan ikke gå ute, sier kommunikasjonssjef Åse Kringlebotn i Nortura.​

I butikkene er det store valgmuligheter når det kommer til egg. En kan velge mellom økologiske egg, egg fra frittgående høns og buregg. Burhøner og frittgående høner holdes inne. Økologiske høner får være ute. I tillegg er det stadig blitt mer populært å holde egne høner for å få egne egg.

Facebookgruppen “Høner i hagen” har over ti tusen medlemmer, og her viser folket stolt frem høns som får trippe rundt i frisk luft. Men høner som er ute har større risiko for å bli smittet av fugleinfluensa.

Kommunikasjonssjef: Åse Kringlebotn i Nortura.        Foto: Privat

Portforbud

Siden høsten 2016 har det pågått et stort utbrudd av fugleinfluensa i Sentral-Europa. Utbruddet har omfattet både ville og tamme fugler. De tamme fuglene smittes i all hovedsak av villfuglene. Mattilsynet krever at fjørfe og andre fugler i fangenskap holdes innendørs, eller utendørs i innhegning med tett tak.

– I trekkfugltida kan ville fugler slå seg ned i hønseflokken, og da kan hønene bli smittet via avføring fra de som slår seg ned, forteller Kringlebotn.

Koselig å se høner løpe ute

Mange velger økologisk på grunn av dyrevelferd. Likevel stiller kommunikasjonssjef i Nortura seg kritisk til nordmenns ønske om høner som får være ute.

– Høna er et jungeldyr, som liker seg best i skyggen. Den er ikke vant til å se sola, opplyser Kringlebotn. Hun forteller at det er vanskelig å vite om høner som går ute har det bedre enn høner som er inne.

– Høner liker jo å klumpe seg sammen, sier hun. I tillegg påpeker kommunikasjonssjefen at dagens hønsehold for frittgående høner minner mer om urtiden til hønene. Da gjemte de seg i flokker under busker i skyggen.

– Vi synes det er koselig å se høner løpe ute og sånn, men det er viktig å kunne mye om dyrehold, sier Kringlebotn. Det viktigste er at de kan utfolde instinktene sine, og det får de i frittgående hønsehus. Videre forteller kommunikasjonssjefen at norske høner har best plass i hele verden.  

– I tillegg har du rev ute i naturen. Nortura gjorde en eggkontroll i 2010, og her fant de ut at dødeligheten for burhøns var på rundt 3,4 prosent. For frittgående høns var den dobbelt så høy.

Høna har det bedre ute

Live Kleveland, kommunikassjonsleder og grunnlegger av Dyrealliansen, mener at høner som går ute har det klart bedre enn de som er inne.

– De blir definitivt lykkeligere av å være ute. Høner er nysgjerrige, lærerende, og ikke så forskjellige fra oss, sier Kleveland.

Men selv om hun vil at hønene skal være ute, er det viktig at de har et variert uteareal. De må ha noen busker å gjemme seg i. – De trives ikke på en helt åpen plen, sier Kleveland.

Hun er positiv til at fler vil ha høner i hagen, men sier at hønseeiere må ta hensyn til smittefaren. – Vi råder å ha en tilgjengelig hønsegård med netting over taket, så de kan holdes adskilt fra ville fugler.

Egg er smak og behag

Egg kommer fra forskjellige leverandører, og noen mener at det er forskjell på smak. Likevel forteller kommunikasjonssjefen at et egg er et egg. Inni er det helt likt, enten en spiser økologiske, frittgående eller buregg. – Det er litt hipp som happ, sier hun. – Det aller viktigste er at egget er norsk, påstår hun.

På den andre siden kan smaken variere med hvor ferskt egget er. – Hvis du kjøper egg direkte fra gård, kan det være ferskere, sier Kringlebotn. Hun anbefaler å bruke eldre egg hvis en skal bruke det i bakst.

– Det er lettere å piske eggedosis når de er noen uker gamle. Men, det Kringlebotn synes er viktigere for klimaet og dyrevelferden er å unngå å kaste dem.

Vi kaster 900 tonn egg i året

Ifølge tall fra Nortura kaster norske butikker 900 tonn egg i året. Dette tilsvarer 13 millioner egg. EØS-bestemmelser gjør at egg blir samlet inn fra en bonde to ganger i uka. Så blir de sortert og merket på eggpakkeriet, og der blir det trykket en best før-dato på kartongen. Den skal være 28 dager frem.

– Selv om stemplingsdatoen har gått ut kan man spise eggene lenge, forteller Åse Kringlebotn. Hun mener vi kaster alt for mye egg, og at ungdom kaster mest.

Kringlebotn understreker at best før ikke betyr at det blir dårligere etterpå, men kvaliteten kan endres. Siste forbruksdag skal man være mer forsiktig med. Likevel oppfordrer hun folket til å bruke sansene, for det er først etter sju måneder at egget kan få en litt emmen smak.

– Ta en kopp og knekk ett og ett egg i koppen, lukt og se. Mest sannsynlig er egget helt fint å spise.