En tidstyv kommer aldri alene

Jeg mistenker at noen mennesker er sendt til denne planeten kun for å stjele av andres tid. Gamle damer med handlevogn på butikken for eksempel.

KÅSERI

I en travel hverdag er det mange av dem. Tidstyver altså. Men det er enda flere av dem i en hverdag som ikke er travel. Altså, hvis en hverdag er preget av tidstyveri, er den jo ikke travel. På et eller annet tidspunkt må det jo bli travelt - når du skal ta igjen den tapte tiden, og gjøre det du egentlig skulle ha gjort i løpet av dagen. Men når du først lar noe eller noen stjele tiden din, da har du det ikke travelt. Da forsvinner alt som heter tidsperspektiv.

En samtale er en velkjent anledning for stjeling av dyrebar tid. Det er mange samtaler jeg har vært en del av opp igjennom, som jeg fint hadde klart meg uten. Mange vil kanskje si at det er personen som starter eller innleder samtalen, som er den ansvarlige bak tidstyveriet. Men jeg mener det er den som svarer. Akkurat som bilkø, det er jo nummer to som lager køen. Hvis den som er nummer to i køen bare kjører forbi, blir det jo ingen kø.

Jeg kjenner ei dame som lar alle samtaler fra kolleger passere når hun er på jobb, og dermed unngår å kaste bort verdifull tid. Problemet er bare at hun ikke blir så godt kjent med de hun jobber med.

Men en tidstyv kommer altså sjelden alene. Hvis du plutselig tar deg selv i å se kattevideoer på Youtube, kan du være helt sikker på at du få minutter senere sitter med beina i fotbad eller blar gjennom en totalt uinteressant nettavis.

På barneskolen ble vi advart mot tidstyver. Skumle greier, som ville ødelegge livene våre hvis de fikk utvikle seg. Den store stygge ulven var skolisser. – Skaff dere sko med borrelås, var beskjeden fra læreren. Tro det eller ei, men fra den dagen har jeg kun gått med sko som har skolisser.

Jeg mistenker at noen mennesker er sendt til denne planeten kun for å stjele av andres tid. Gamle damer med handlevogn på butikken for eksempel. Eller folk som sitter på sentralbord rundt omkring i mer eller mindre viktige kontorlokaler.

Det å jobbe er jo egentlig en form for tidstyveri, det også. Mange sier de ikke trives på jobb, og at de egentlig bare sitter og venter til arbeidsdagen er over. Tenk hvor mange timer disse folkene blir frastjålet i løpet av en uke, et år, et liv. Tenk hvis man kunne bruke alle timene man er på jobb, til det man liker aller best i hele verden. Sofasvetting for eksempel. Mange syns sofasvetting er det mest behagelige å gjøre av alt som er mulig å gjøre i hele verden.

Jeg tror sofaen er den desidert mest populære arenaen for tidstyveri. Tenk hvor effektivt samfunnet hadde vært hvis vi fjernet alle verdens sofaer. Hva skulle vi brukt all den tiden på?

Mange forbinder tidstyvbegrepet med bortkastet tid. Hvorfor lar vi det da skje? Hvorfor bruker vi tid på noe som tydeligvis er meningsløst? Er det slik at vi har et stort overskudd av tid, og ikke vet hvor vi skal gjøre av den? Den som kan finne opp en fryseboks til tid, slik at den ikke går ut på dato, vil bli steinrik. For som de sier, de som har greie på det: – Tid er penger, få det inn i huet!