Guttene henger bakpå etter ungdomsskolen

PEDAGOGIKK: Stipendiat på Høgskulen i Volda, Gunhild Nordvik Reite, sier at det ikke nødvendigvis trengs noe «guttepedagogikk» man må heller tenke på innholdet i skolen. Foto: Ellen Karin Ljosnes Moen. 

Gutter henger etter i alle fag ut av grunnskolen, bortsett fra i kroppsøving. 

I en rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB), kommer det frem at guttene får dårligere karakterer i samtlige fag, bortsett fra kroppsøving, ved endt grunnskole.

– Det er ofte slik at jentene tilpasser seg skolen bedre, og ofte er det sånn at jentene er på den måten vi vil de skal være, sier Gunhild Nordvik Reite, stipendiat ved Avdelig for humanistiske fag og lærerutdanning på Høgskulen i Volda.

– Det er ikke alltid slik for guttene, de tilpasser seg ikke alltid like godt, og da blir det en ond sirkel. De blir mindre interesserte og umotiverte. Jo mer dette skjer, jo mindre lærer de. 

Avgangskarakterene gir det største gapet

Jentene gjør det bedre i norsk både på eksamen og de nasjonale prøvene, mens guttene er de som skårer best i matematikk frem til niende trinn. Etter dette får jentene overtaket også i matte, og ved tiende trinn får jentene best karakterer både på eksamen og til standpunkt også i matematikk. 

– Det er en utvikling man ser gjennom hele grunnskolen, og for noen akselererer og utvikler det seg frem mot avgangskarakterene, forklarer Reite.

Elevene blir målt flere ganger i løpet av grunnskolen, i hovedsak på femte, åttende, niende og tiende trinn. Tendensene er mindre mellom kjønnene på de nasjonale prøvene, sammenliknet med eksamens- og standpunktkarakterene. Det største gapet mellom jentene og guttene ser man på avgangskarakterene etter ungdomsskolen, og spesielt i norskfaget. 

STANDPUNKT: Karakterfordeling i matematikk og norsk hovedmål, etter kjønn, 2017. Kilde: SSB

I rapporten fra SSB ser man at nesten åtti prosent av alle jentene får over gjennomsnittet gode karakterer i norsk ved utgang av ungdomsskolen. Kun halvparten av guttene oppnår samme resultat. 

– Det er ikke så enkelt å si hva som er årsaken til dette. Det er nok sammensatt, men skolen må ta dette på alvor. Dette er ikke et nytt fenomen, og det blir ofte tatt opp til debatt, og stadig oftere det siste året, sier Reite.

– Noen hevder at dette ble forverret med en tidligere skolestart som ble innført i 97, og at et enda tidligere læringstrykk gikk spesielt hardt utover guttene, forklarer hun videre.

– Det blir også hevdet at gutter modnes senere enn jenter, men det er uklart hva man legger i dette. Men det som en ofte ser mest på er at skolen belønner jenters måte å lære på. Gutter er kanskje ikke like flinke til å sitte stille og jobbe. Det jenter mestrer godt er det som blir mest etterspurt på skolen og det lærerne er mest fornøyde med. 

Les også: Jobber for at flere elever fullfører vgs

Man tillater mer av guttene

Rektor ved Ungdomsskolen i Volda, Inger-Anne Kvamme, mener at en årsak til at guttene får dårligere resultater er at de ikke jobber like tilrettelagt som jentene. 

– Jentene ser at man må jobbe for å bli god, og blir derfor flinkere fordi de setter av tid til å jobbe med læringsarbeid, mens guttene har vanskeligere for å sette av tid til det samme, sier Kvamme.

På skolen ser de at guttene har vanskeligere for å konsentrere seg. Men Kvamme tror ikke det er så enkelt som at skolen er mer tilpasset for jentene. 

– Jentene får bedre læringsresultat, men dette er en generell vurdering. Det vil selvsagt variere fra elev til elev og det er mange faktorer som påvirker elevenes læringsresultat og samarbeid med foresatte er sentralt.

Skolen må tilpasses 

– Man bør gjøre den vanlige undervisningen mer variert. Det er viktig å jobbe på ulike måter både praktisk og teoretisk slik at vi kan nå et mangfold av elever. Det er også viktig å gripe inn tidlig når man ser at en elev sliter, sier Gunhild Norvik Reite.  

En tredjedel av elevene i Norge i dag passer ikke inn i den skolen vi har, og dette er derfor et problem for alle elevene på skolen, ikke bare basert på kjønn. 

– Det er et problem at skolen ikke tilpasser seg elevene i stor nok grad, men at elevene må tilpasse seg skolen, sier Reite. Vi burde heller ha en skole som tilpasser seg de elevene vi har.