Klimavennlige kraftverk kan skade naturen

klimavennlige kraftverk kan skade naturen

Ti grunneiere og Småkraft AS vil bygge kraftverk i Nøvedalselva. De venter på svar fra NVE, Norges vassdrags- og energidirektorat. Får de ja, vil det bli 80 prosent mindre vann i elva. Ikke alle jubler for kraftverket. 

Det er fredelig i Indre Standal. Nøvedalselva bruser, det blåser litt, og det er det. Vinden bærer med seg lukta av sauer, kyr, og møkk. Og et hint av bråtebrann i det fjerne. En isbil krysser elva. Det lille tettstedet ved Hjørundfjorden er rammet inn av fjell. Nøvedalsfossen er blikkfanget i den høstfargede dalen. 

Grønn kraft mot skitten energi

Olav Hope og flere andre grunneiere til Nøvedalsfossen, samarbeider med Småkraft AS. De har søkt om tillatelse til å bygge kraftverk i Nøvedalselva.

– Hvis folk skal greie seg her i utkanten, må de få lov til å bruke de ressursene som ligger der. Det har vi gjort i Norge i tusenvis av år. Det er derfor landskapet i Norge ser ut som det gjør, sier Olav Hope.

Grunneier Olav Hope : Foto Privat

Hope mener bøndene trenger den ekstra inntekten, og at vannkraft i seg selv er klimavennlig. 

– Norsk vannkraft er noe av det reineste vi får tak i. Vi har overskudd, i hvert fall deler av året, på grønn kraft i Norge. Det er ikke sånn i resten av verden. Jo mer grønn kraft vi får inn på markedet, jo mindre plass vil det forhåpentligvis være til skitten energi, mener Hope.

Vannets verdi

Ikke alle jubler for kraftverk. Standal er et lite tettsted, og elva renner tvers igjennom. I nyere tid har det vært flere større inngrep i naturen her. Det er ikke langt til nærmeste kraftverk. Standal Kraftverk ble bygd i Sætreelva i 2012. Elva møter Nøvedalselva en kilometer fra fjorden. Den gangen var det først tenkt at begge vassdragene skulle med. Utbyggerne ombestemte seg. Tussa skrev i konsesjonssøknaden:

«I starten var Nøvedalsvassdraget med i planane, men etter drøftingar med fallrettseigarane tok vi dette vassdraget ut av planane. Dette pga den visuelle verdien Nøvedalsfossen har som landskapselement. Nøvedalselva som renn i fossar og stryk ut ifrå Nøvedalen er svært eksponert frå bygda og fjorden.» 

Standal Kraftverk ble bygd i Sætreelva i 2012 Foto: Edvard Ertesvåg

Den visuelle verdien av Nøvedalsfossen skulle vernes. Den skulle fortsatt være et blikkfang fra både bygda og fjorden. Vannføringen i Nøvedalselva kan også ha vært avgjørende. Nøvedalselva fikk være fordi vannføringen kan være avgjørende for biomangfoldet lengre ned i elveløpet. 

«Nøvedalselva vil imidlertid bidra med betydelig mengder vann på den anadrome delen av Sætreelva. Samløpet mellom Nøvedalselva og Sætreelva ligger rett nedstrøms vandringshinderet for anadrom fisk.»

På godt norsk betyr dette at fisk som lever i både ferskvann og saltvann må kunne bevege ut og inn av elva. Uten verdifullt vann fra Nøvedalselva vil fisken kunne miste sine gyte- og ynglingsområder i det ferske vannet.

Ørret og artsmangfold

Etter befaring i høst, konkluderte Fylkesmannen i Møre og Romsdal med at de ikke vil anbefale kraftverket i Nøvedalselva. Det gjør også Norges miljøvernforbund, Naturvernforbundet, og Forum for Natur og Friluftsliv i Møre og Romsdal. Slik er Fylkesmannens konklusjon i brevet til NVE:

«Utbygging av Nøvedalselva vil gje ein årleg produksjon på 12,2 GWh fornybar energi. Dette må vurderast opp mot dei negative konsekvensane ved utbygginga. Vi registrerer at ei utbygging vil ha til dels store negative verknader på ålmenne verdiar som landskap, inngrepsfrie naturområder i Norge, biologisk mangfald og friluftsliv. Ut frå våre ansvarsområde vil vi derfor ikkje tilrå ei utbygging som omsøkt.» 

Urørt: Det kan bli 80% mindre vann i Nøvedalselva. Foto: Edvard Ertesvåg

Nøvedalselva er til nå uberørt av mennesker. Det er ørret i den nedre delen av elva, og Norges nasjonalfugl Fossekallen er blitt observert i området. Det er ikke kartlagt hva slags bunndyr som lever i elva. Norges miljøvernforbund reagerer i høringsuttalelsen:

«Å godkjenne en utbygging før alle konsekvenser for artsmangfoldet er gjort før utbygging, finner vi mildt sagt uhørt.» 

Strøm til 600 husstander

Prosjektleder Martin Vangdal i Småkraft AS mener at kraftverket er viktig for de som bor der, for å opprettholde den lokale bosettingen. 

– Prosjektet er godt, både i forhold til miljøaspektet og det kommersielle. Det er et steinbrudd litt lenger ned i Standal. Hvis du ser området på avstand, er det andre forhold som har større synlige effekter enn å ta litt vann ut av elva, sier prosjektleder i Småkraft AS, Martin Vangdal.

Martin Vangdal: Pressefoto fra Småkraft AS

Småkraft AS har en plan for hvordan de vil bygge kraftverket så diskré som mulig, selv om det blir 80 prosent mindre vannføring i elva.

– Selve inntaket vil ligge nedenfor fossen, den mest synlige delen av Nøvedalselva. Den øverste delen av rørgaten vil bli lagt som et borehull, altså en mikrotunell. Resten kommer i en rørgate i et område med skog og beitemark. Rørgata vil bli gravd ned. Men vi kommer ikke unna at vannmengden vil gå ned. Dette er jo et vannkraftverk, forklarer Martin Vangdal. 

Småkraft AS anslår at de vil bruke 46,6 millioner kroner på å bygge et kraftverk i Nøvedalselva. I løpet av et normalår anslår utbyggerne å produsere nok fornybar energi til 600 husstander. Den strømmen vil, hvis man tar utgangspunkt i en strømpris på 35 øre, bli solgt for omtrent 4,2 millioner kroner. Overskuddet vil bli delt mellom utbyggeren og grunneierne. Småkraft AS har over 100 kraftverk i drift, og 270 nye prosjekter på gang i 89 forskjellige kommuner, ifølge Smaakraft.no.

Hvis NVE gir tillatelse til utbygging i Nøvedalselva vil de sette i gang så fort som mulig.

Småkraftboomen

Tord Solvang er saksbehandler i NVE. Siden Nøvedalselva er under behandling kan han ikke kommentere den saken, men han forteller gjerne om hvordan NVE behandler søknader til småkraftverk.

Tord Solvang Foto: Privat

– Vi reiser på befaring i området. Der ser vi på terrenget, på hvor elva renner i landskapet, og hvor inngrepene er planlagt. Vi legger vekt på fordeler og ulemper for allmenne og private interesser. Landskap, friluftsliv og biologisk mangfold er nok de vanligste eksemplene på allmenne interesser vi møter på. Men kulturminner er viktig i en del saker. Olje- og energidepartementet har lagd retningslinjer vi følger, men det er i stor grad en skjønnssak. 
Hvor mye vekt legger dere på høringsuttalelsene?
– Fylkesmannen, fylkeskommunen, naturvernforbundet, privatpersoner, alt dette inngår i vår vurdering. Det er veldig viktig med høringsuttalelser. Og så har vi jo søknaden.

Solvang oppgir at NVE de siste årene har behandlet rundt 700 småkraftsaker. Omtrent halvparten får lov til å bygge.

Om det blir kraftverk i Nøvedalselva eller ikke, er ikke bare opp til NVE. Hvis noen parter er uenige i vedtaket, kan de klage til Olje- og Energidepartementet. Der vil saken eventuelt bli behandlet på nytt, og avgjort en gang for alle. Men grunneier Olav Hope ser ikke en eventuell anke som aktuell. 

– NVE gir konsesjon til de kraftverkene som bør bygges, og sier nei til de som ikke bør bygges. Vi mener jo dette kraftverket bør bygges, så vi får bare håpe. 
– Tror du dere kommer til å anke hvis dere får et nei?
– Hvis vi skal anke, må det være ganske gode grunner til det, tenker jeg. Nesten saksfeil. Det må vi nesten vurdere når svaret kommer. Hvis svaret er greit nok, må vi bare være enige om å være uenige. Det er ikke verre enn det, sier Olav Hope.