Kommentar: Å være homo på bygda 

Kommentar: Homse på bygda

ILLUSTRASJON: Jonathan Gaathaug Nielsen

Da jeg flyttet til Volda for snart to år siden tenkte jeg ikke så mye over at det å være homofil i Norge kan skape ubehagelige situasjoner. Det var virkelig et kulturkrasj å komme til Sunnmøre, hvor kristendommen står såpass sentralt som den gjør. Der jeg kommer fra på Østlandet er det å være religiøs nesten like tabubelagt som det å være homofil ser ut til å være i det konservative kristne miljøet her på Sunnmøre.

Neida, nå overdriver jeg, litt. Men, når sant skal sies så merker jeg faktisk en forskjell fra å bo på Østlandet hvor det å være homo er like vanlig som å bruke bukser og akseptert av de fleste, til her på Sunnmøre hvor det faktisk har vært jesusmarsjer og hvor det bor flere fremtredende anti-homo-personer.

Noe av det jeg husker aller best fra fadderuken i 2017 var mitt første møte med en av de lokale menighetene etter en kveld på Rokken. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg har hørt noen rykter om hvor de står i homodebatten, men akkurat den kvelden fristet de berømte kokte grillpølsene deres veldig. Da jeg hadde fått pølsa mi og satt meg ned ved et bord, kom det en frivillig fra menigheten og satte seg ned ved samme bord som meg og mine venner. Underveis i samtalen om dommedag og Jesus Kristus spør jeg han om hva han tror er årsaken til at folk blir homofile. Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte av historien han kom med. Det han hadde hørt, var at gutter ble homofile fordi de drakk vann med mye kvinnelige hormoner i. Eller som han sa det: «du vet når en jente tisser, så går jo det ut i vannet, og det vannet blir rensa så vi kan drikke det. Men det vil fortsatt være mye kvinnelige hormoner i det, og når en gutt med en svak sjel drikker dette vannet, så tar han til seg disse hormonene og blir homse». Det her er jo ikke noe jeg på noe som helst vis tok meg nær av, tvertimot. Jeg syntes historien var hysterisk morsom. Det som derimot ikke har vært fullt så morsomt i møte med konservative personer her i Volda, var da jeg for kort tid tilbake fikk slengt i ansiktet at hvis jeg ikke valgte å endre den jeg er, ville jeg havne i helvete. Det skal sies at jeg verken tror på himmel eller helvete, men det betyr ikke at det er gøy å få slengt til seg at det ikke er greit å være den jeg er.

Nå høres det kanskje ut som det er vanskelig å være homofil her i Volda. Det er det på ingen måte for meg. Alle jeg kjenner og er i kontakt med og bryr meg om her, har ingen problemer med legningen min. Vi har jo til og med fått Bygdepride som åpnet skapdører for mange. Arrangementet satte dessuten lys på et betent tema, ikke bare her på Sunnmøre, men i bygder over hele landet.

I løpet av mine to år her i Volda har jeg merket en forskjell på holdninger ovenfor homofili og hvordan debattkulturen er her i forhold til Østlandet. I Drammens Tidene for eksempel, min lokale avis, hadde det vært helt utenkelig at et anti-homo-leserinnlegg hadde blitt publisert. Leserinnlegg av den typen har ved flere anledninger blitt publisert i lokalavisene her. Det skal også sies at jeg har full forståelse for at folk som er født og oppvokst på steder som Volda, kan syntes det er mye vanskeligere å være ærlige om den de er enn hva jeg syntes. Folk er forskjellige, og det er bra.

Jeg er nok ikke helt den rette personen til å ta et standpunkt i hvordan det er å være homofil på bygda, og hvordan personer i det skeive-samfunnet har det her, siden jeg er fra det store Østlandet, men la meg avslutte med å si, IKKE la noen få anti-homo-personer ødelegge ønsket om å være den man er og å studere i en så fin bygd som Volda.