Konfliktrådet brukes lite

konfliktrådet

KONFLIKTRÅDET: Forsker trekker frem en felles løsning uten vinnere og tapere som rådets sterkeste side. ILLUSTRASJONSFOTO: Konfliktrådet

80 prosent av sakene som kommer opp i konfliktrådet, blir løst. Likevel ble kun sju saker behandlet i Volda i fjor.

Konfliktrådet på Sunnmøre mottok sju saker fra Volda og 23 fra Ørsta i 2018. Dette er lavt i forhold til landsgjennomsnittet.

Kjartan Skotte, lederen for konfliktrådet på Sunnmøre, vil ikke konkludere med at det krangles mindre i regionen.

– Det varierer mye fra år til år. Det er ofte tilfeldigheter som avgjør antall saker. Til sammenligning behandlet vi 45 saker i Volda i 2017, sier Skotte.

Konfliktrådet kan behandle alle sivile saker, alt i fra hundebæsj i hagen til familiekonflikter. Skotte kan fortelle at mange velger å ta i bruk instansen når de blir kjent med tilbudet.

– Det er helt frivillig å stille til mekling. Likevel ser vi at partene blir enige i å møtes i ni av ti tilfeller. Dette er høyere enn på landsbasis. Ifølge brukerundersøkelser, er 90 prosent fornøyd med løsningen de kommer fram til, melder Skotte.

Vil bli mer synlig

Konfliktrådet behandler i dag mest straffesaker knyttet til vold. I følge kontoret i Ålesund, blir anslagsvis sju av ti sivile saker henvist fra politiet. Skotte sier at det er et ønske innad i rådet om å bli bedre kjent blant befolkningen.

– Vi tenker at de tvistene som ikke løses i Konfliktrådet, kunne blitt behandlet bedre om vi hadde fått saken tidligere. Særlig i familiesaker hvor konflikten har pågått lenge, sier Skotte.

Hindrer gjengangere

David Vogt er førstelektor i filosofi ved Universitetet i Bergen, og har skrevet en doktoravhandling om straff. Han er ikke i tvil om at konfliktrådet bør bli brukt mer.

En av de største utfordringene i norsk kriminalomsorg er såkalte fengsels-gjengangere. To av tre som soner for voldskriminalitet, vender tilbake.

– Studier viser at det er færre gjerningspersoner som begår ny kriminalitet etter å ha møtt offeret til samtale i konfliktråd, sammenlignet med gjerningspersoner som har vært gjennom en vanlig straffeprosess, forteller Vogt.

Bra for ungdommen

Brynhild Solvang fra Volda begynte som mekler i konfliktrådet da hun gikk av med pensjon som barnevernsjef. Hun har tidligere også jobbet for Fylkesnemdene for barnevern og sosialsaker. Solvang mener konfliktrådet gir en unik mulighet for begge parter i tvister.

MENINGSFULLT: Brynhild Solvang synes det er meningsfullt. FOTO: Daniel Solvang 

– I Konfliktrådet er det de involverte som fører saken og bestemmer utfallet. Vi meklere skal bare få de i samtale, og guide dem til en løsning, forteller Solvang

Med sin bakgrunn, er Solvang spesielt opptatt av ungdomskriminalitet og konflikter som omhandler barn. Hun ønsker at både barnevernet og skolen skal bli bedre kjent med Konfliktrådet.

– For ungdommen er dette en gylden mulighet til å slippe rulleblad, før livet har startet for fullt, sier Solvang.