Kronikk: Vet vi nok om valgomatene?

Kronikk Valgomat

KRONIKK: Tenker du over ditt valg(omat)? Illustrasjon: Mathias K. Bratli

I det du tar en valgomat, så tar du et bevisst eller ubevisst valg om å legge din politiske usikkerhet i hendene på en liten gruppe mennesker. Dette er en gjeng du i de aller fleste tilfeller ikke vet hvem er. Ikke fordi det ikke eksisterer en oversikt, men fordi de færreste velger å sjekke.

Vi er heldige som bor i et land hvor det å være transparent er noe vi kan forvente og i de fleste tilfeller kan kreve. Dette er ikke en kronikk om hvordan tallene og algoritmene fungerer. Dette er en oppfordring til å reflektere rundt hvilken valgomat du tar og hvorfor du burde være kritisk til valgomatene, men likevel ta de.

Gjør dette at du tviler enda mer på hva du stemte ved kommunevalget? Perfekt. Det er det jeg vil. Usikkerheten skaper gode diskusjoner som gir mulighet for å se ting fra andre sitt perspektiv. Du skal ikke være redd for å se og forstå andre sine meninger.

Når en valgomat blir laget, så har det vært et stort forarbeid med intervjuer og kartlegging av politiske ståsted. Det er en massiv jobb som forsvinner i forenklinger av meninger og simplifiseringer av argumenter. Det kokes ned til et enkelt spørsmål og kanskje fem svaralternativer som rangerer fra “helt enig” til “helt uenig”.

Det er en overveldende mengde med jobb og det burde det være. Konsekvensene av en valgomat er at du og jeg kanskje tar et annet valg enn hva vi originalt ville gjort. Det er et ansvar som ingen burde ta lett på.

Vi kan og skal kreve åpenhet fra mediene.

En av de viktigste valgomatene å være kritisk til er den jeg fant mest transparent. Det er NRK sin valgomat.

Jeg er personlig fan av NRK og deres fremgangsmåte, men det gir meg desto større grunn til å være usikker. Du trenger heldigvis ikke å lete lenge for å få et innblikk inn i NRK sin fremgangsmåte. De har skrevet artikler på NRKbeta om hvordan de gikk frem og refleksjonene deres rundt det å lage en valgomat.

Det eliminerer dóg ikke grunnen til å være kritisk. Det bare bekrefter at du burde være det. En valgomat BURDE ha både fremgangsmåter og refleksjoner offentlig. Det er en av forventningene vi burde ha, og når det ikke er offentlig, så burde vi kreve det. Vi har lov til å sette høyere krav.

Dagbladet er en av de største tabloidavisene i Norge, men har ikke skrevet stort om hvordan de har gått fremmed deres valgomat. Vi tar utgangspunkt i at korrupsjon ikke skjer, og jeg sier ikke at jeg tror det skjer, men det burde være en prinsippsak for alle å være usikker og kritisk.

Når en avis som leses flere hundre tusen ganger om dagen har en valgomat som er med på å vippe mange sitt politiske ståsted - ikke forteller deg hvem som står bak eller hvordan de gikk frem, så burde heller ikke valgomaten eksistere. Alt som kan være med på å vippe noe så viktig som et politisk ståsted burde forsvare sin egen eksistens.

 Jeg er for valgomater og vil at så mange som mulig tar de. Jeg er for det mangfoldet det skaper. De er med på å få flere til å stemme og å få flere til å være med på å forme demokratiet, men dette gjør ansvaret til Dagbladet og resten desto tyngre. Ta valgomater, men ta flere.

Det er umulig å være helt objektiv, og det er viktig å ha noen som faktasjekker, men hvem faktasjekker faktasjekkerne? Det blir din egen kritiske sans og usikkerhet.

Akkurat som du burde være kritisk til forslaget du får fra valgomatene, så er ikke faktasjekkingen det siste leddet i en faktasjekk, men din evne til å være din egen tiende mann.

Poenget her er ikke å få deg til å slutte å ta valgomater eller slutte å stole på NRK, VG eller Dagbladet. Jeg vil minne deg og meg selv på at usikkerheten er en gave vi burde være glad for at vi har, ikke prøve å bli kvitt.