Kyr dør av plast i magen

ku

Altetende: En sulten ku er ikke så kresen, og kan spise både plast og ølbokser hvis den finner det. Foto: Live Wold

Allerede i 1969 rapporterte forskrekkede veterinærer om urovekkende mengder av plast i magen på syke kyr. Veterinærinstituttet kan i dag ikke si noe om hvor stort problemet er.

Ikke alle kuer klarer å skille plastikk fra fòr. – Vi får av og til beskjed om ekstreme tilfeller der kua har spist plast eller nylontråd, forteller Rolf Erlend Hilde, førsteinspektør i Mattilsynet.  

Et par ganger i året finner Veterinærinstituttet store mengder med plast i kumager.

– Vi har kanskje ikke obdusert nok storfe til å kartlegge hvor stort problemet er, innrømmer Helene Wisløff, fra seksjonsavdeling for patologi på Veterinærinstituttet.  

Det er dyrt å frakte hele dyr til obdusering, så storfe blir ikke alltid prioritert. Det er likevel en felles enighet at det brukes mye plast i husdyrholdninga. Plasten kan være fra rundballeplast.  Andre ganger kan dødsårsak være glassflasker og bokser som blir kastet inn på jordet, biter fra metallgjerder, nylontråd eller spiker.

Ugunstig å spise plastposer

Plasten tetter tarmene, og fordøyelsen stopper opp. Plasten gir en falsk metthetsfølelse, og kua blir enten oppblåst, eller sulter. I tillegg vokser det en overflod av bakterier og giftstoffer. Kua blir syk, og får store smerter. Den blir heller ikke tatt imot på slakteriet. – I to tilfeller har jeg opplevd at en ku har en plastsnare rundt tunga som skjærer den opp, forteller Heide Kvaløy, utdannet veterinær, som nå jobber i kjøttkontrollforvaltningen. Hun er svært opprørt over situasjonen.

Store smerter: Oksen satte fast tungen i snaren som kalv, og snaren kuttet dypt, og hindret utviklingen til tungen. Foto: Heide Kvaløy
Store smerter: Oksen satte fast tungen i snaren som kalv, og snaren kuttet dypt, og hindret utviklingen til tungen.  Foto: Heide Kvaløy

– Kyr undertrykker sin smertereaksjon i det lengste, forklarer Kvaløy videre. De er byttedyr, så for å unngå å bli spist, sier de ikke fra til omgivelsene. Hvis bonden ikke er klar over utfordringen, kan dette være et problem.

Når bonden har skylden

Rundballeplast har vært brukt i Norge siden 80-tallet, men det brukes i dag store mengder. –Rundballeplast er en stor utfordring for næringa, ikke bare at dyra spiser det, men det blir også liggende i trærne, sier Rolf Erlend Hilde.

Men ikke alle norske gårder bruker rundballeplast i driften sin. På Flote gård i Folkestad, har de valgt å la være. Olav Folkestad, forteller at de greier seg helt fint uten rundballeplast.

–  Hvorfor sluttet dere med rundballeplasten?

– Vi fant andre måter å bevare foret på. I tillegg slipper vi at kyra spiser plasten. Vi bruker heller en slags presenning over foret.

– Har det vært tilfeller der det har skjedd uhell?

– Det kan skje at noe plast blander seg med foret, men det er sjeldent. Vi kontrollerer rasjoneringen av fòr selv. Vi passer også på at fremmede elementer ikke finner vei inn i fjøset.

Folkestad forteller at han er mer bekymret for kyra når de er på beite. – Det er mange som kaster inn flasker på jordene, eller ølbokser. I tillegg kan dyra også få tak i ting som bilbatterier.

Ikke et nytt fenomen

I Stavanger Aftenblad, 7. August 1969, ble det skrevet en artikkel om plast i magen på kyr. Veterinær Lamberg undersøkte en syk kalv med underlige symptomer, og da kalven døde, fant han ut at magesekken var fylt med plastrester og nylontau. Han fant også en del av en frakk med knapper i magen på en annen ku.  Dette viser at problemet er ikke nytt, men etter rundballeplasten kom et tiår etterpå har problemet vokst seg større.

– For 60 år siden skulle min søster passe gården, og en ku ble alvorlig syk, mimrer Folkestad. Kua døde, og årsaken var en nylonstrømpe. –Dette var nok begynnelsen på en ny tid der vi er til fare for dyra, konkluderer Folkestad.