– Dette er ikke bra for pasientene

Kutt i støtte til tannregulering

Marit Gjethammer og Ingri Beddari er misfornøyd med prioriteringene til regjeringen når det kommer til støtte av tannbehandling. – Ordningen er dårligere nå, enn det den var for 2-3 år siden, forteller Beddari. (Foto: Hanne Undem)

Kutt i folketrygdstønad til tannregulering vil ramme dem med dårligst økonomi. 

–  Jeg synes det er veldig dumt at det er så dyrt å dra til tannlegen. Du vet nesten ikke om du skal orke å klage på smerten, for det er jo ikke bittfeil. Har du ikke bittfeil, får du ikke hele behandlingen dekket, sier Marte Wormdal. 

Wormdal har et dypt bitt og plassmangel. Hun startet nylig med tannreguleringsbehandling. På grunn av endringer i statsbudsjettet kan pasienter med lignende plager miste støtte til behandling. 

Marte Wormdal (19) får støtte for sin behandling. Men folk som har samme behov vil ikke få samme støtte fra og med neste år, dersom endringene får gjennomslag. (Foto: privat)

Forventer færre behandlinger

Omtrent 60 prosent av barn og unge er i kontakt med reguleringstannlegen, ifølge SSB. Det er sjeldnere å ha tannregulering blant barn med foreldre som har lavere utdanning og inntekt og blant innvandrerbarn. 

Som følge av innstrammingen forventes det en nedgang i andelen barn og unge som får tannregulering. 

– Det er veldig urettferdig at det er sånn at barn med foreldre som har lav inntekt og lav utdanning, og innvandrerbarn har sjeldnere tannregulering. Jeg skjønner at dem ikke kan prioritere tannregulering slik situasjonen er, sier Wormdal, og fortsetter: 

– Det er tross alt andre ting som må prioriteres, for det er en såpass stor utgift. Noen må jo ha tannregulering, og for andre er det et ubehag. Man har jo ikke valgt selv at det skal være sånn - at tennene skal stå i alle retninger. 

Stor utgift

Foreldrene til Wormdal må betale minst 31.000 kroner i egenandel for at datteren skal få tannregulering. 

Hun får dekket 40 prosent på grunn av plagene, og 20 prosent fordi søsteren hennes hadde tannregulering. Men det er kun tannreguleringen på tennene nede som blir dekket, ikke oppe. 

Wormdal ønsket å få tannregulering på baksiden av de øvre tennene. Dette gjør at prisen blir dobbelt så dyr. 

– Jeg synes det er veldig vanskelig at foreldrene mine skal betale for meg. Hvis jeg tenker på alt annet jeg skal investere i nå, så hadde ikke dette blitt prioritert dersom jeg måtte betale selv, forteller hun.

Flere sliter med å betale for behandling

Kjeveortopedene Ingri Beddari og Marit Gjethammer opplever at de har pasienter fra alle sosiale lag, men er bekymret for at dette vil endre seg til neste år. 

– Endringen vil føre til at man kan se sosiale forskjeller. De som har råd vil fortsatt få tannbehandling, mens de med dårligere økonomi ikke vil ta seg råd, forteller Beddari. 

Dette kan blant annet gå ut over barn og unge med mellomrom mellom tennene og folk med mellomstort overbitt på seks til ni millimeter. 

– Regjeringen har strupet så mye inn på refusjonene at det i realiteten fører til at pasientene må betale høyere egenandel, forteller Marit Gjethammer. (Foto: Hanne Undem)

– Opplever dere at foreldre ikke har råd til tannbehandling?

– Det ser ut til at foreldre prioriterer å dekke egenandel for regulering til barna sine. Men jeg tror at noen familier starter på en behandling, og tenker at de skal klare å betale, men så klarer de det ikke. Dette ser man jo en del av, forteller Gjethammer.  

Pasienter som har utfordringer med å betale for tannregulering kan søke om sosial støtte fra NAV, men dette er kun nødvendig behandling og gjelder ikke avansert tannbehandling. 

– Vi vil nok se at NAV sin dekningsgrad vil legge seg på samme nivå med endringene i statsbudsjettet, som vil si at de ikke gir støtte til pasienter i gruppen med lavest behov. Det har vi erfart ved tidligere endringer, forteller Beddari.