112 av 115 elever fikk lærlingplass

EN HJELPENDE HÅND: Monika Waagan sier at næringslivet i Møre og Romsdal er avhengig av flere dyktige og motiverte fagarbeidere. Foto: Marius Skåtevik Tollaksen.

Fylket vil at flere skal ut i lære, og fullføre utdanningen sin med et fagbrev.

Over halvparten av elevene som begynner i videregående opplæring velger yrkesfag, men det er for få som fullfører med fagbrev. En av årsakene er at elevene ikke får læreplass.

Regjeringen opprettet i 2016 en stilling i kommunen som skulle være en hjelpende hånd for lærlinger. En posisjon som skulle gjøre det lettere for lærlinger å komme seg ut i lære.

Vil at flere skal ut i lære

I Søre Sunnmøre-regionen er det Monika Waagan som har ansvaret for disse oppgavene. Hun har daglig faglig fellesskap på Herøy Videregående Skole, men oppgavene i stillingen knytter henne til skoler over hele regionen. Hun skal være en hjelpende hånd for de nesten 1000 yrkesfaglige elevene rundt om på Søre Sunnmøre. Hun har gjort en god jobb ifølge tallene for regionen i 2017.

Selv om de aller fleste som søker lærlingplass i Søre Sunnmøre får innvilget plass, viser tallene at veldig mange gjør omvalg eller går videre til påbygg til generell studiekompetanse etter vg2. Av 132 yrkesfagelever på Ørsta Videregående var det hele 63 elever som enten valgte påbygg eller tok omvalg.

VIL HA FLERE UT I LÆRE: Formidlingskoordinator Monika Waagan. Foto: Marius Skåtevik Tollaksen.

– Ofte er dette en godt gjennomtenkt plan, men dessverre ser vi at strykprosenten er høy i disse påbyggingsklassene, sier formidlingskoordinator Monika Waagan.

Fylket vil gjerne at flere skal ut i lære og fullføre utdanningen sin med et fagbrev, og jobber alltid med nye tiltak for å få flere til å søke om lærlingplass.

 – Møre og Romsdal er et yrkesfagfylke, og næringslivet er fremdeles avhengig av flere dyktige og motiverte fagarbeidere, legger hun til.

112 av 115 fikk lærlingplass

Av de 115 elevene som søkte lærlingplass i regionen i 2017, var det 112 som fikk innvilget plass. De tre gjenværende elevene fikk alternativ opplæring i skole, som også gir dem fagbrev. Dette er gode tall på landsbasis. 

Alf Dypvik, avdelingsleder for teknikk-, industrielle fag og naturbruk ved Herøy Videregående Skole kunne fortelle oss at disse tallene har vært stabile for deres skole i en årrekke.

 –De fleste som går her hos oss får lærlingplass når de er ferdige. Det overrasker meg at tallene er så dårlige på landsbasis. Jeg tror det kan ha noe å gjøre med nedgangen for bedriftene de siste årene. Særlig til sjøs har det vært litt tyngre tider, forteller Dypvik.

– Vanskelig å motivere seg selv til å fullføre

En som allerede har fullført utdanningen og fått fagbrev, er 22 år gamle Harald Hatløy. Han har fagbrev som tømrer, men har nå begynt med påbygging på VG3 på Herøy vgs.

ØNSKER Å BLI LÆRER: Håvard Hatløy. Foto: Jonas G. Dahlen.

Han er et eksempel på en elev som begynner på påbygg med en god plan, og han ønsker å studere engelsk i utlandet til neste år med et langsiktig mål om å bli lærer. På spørsmål om hvorfor han tror strykprosenten er så høy på påbyggslinjene svarer han det samme som Monika Waagan.

– Det er nok mange som går påbygg uten en plan eller motivasjon, og bare er der for å ha noe å gjøre. Da blir det vanskelig å motivere seg selv til å fullføre, sier han.