Leserinnlegg:
«Hvorfor jakter vi da på en bestand som trolig er redusert det siste tiåret?»

Leserinnlegg: Rypejakta til livsglede og bekymring

Stegg og høne: disse eksemplarene av fjellrype, er fotografert i Jotunheimen. Foto: Jan Frode Haugseth

Rypejegerne er rypas venn, skal vi tro fylkesleder i Norges Jeger- og Fiskerforbund i Møre og Romsdal.

I disse dager går titusenvis av ungdommer, voksne, kvinner og menn gjennom et utrolig vakkert høyfjellslandskap. Noen går aleine, men de fleste går sammen med familie og venner. Om kveldene samles de på hytter, setre og i telt og gjenforteller for hverandre fra dagens spennende opplevelser. Etter noen dager i rypefjellet reiser de hjem i bedre fysisk form, og med overskudd og livsglede til klare utfordringer i familielivet og arbeidslivet.

Norsk ornitologisk forening er bekymret for at det jaktes på rype,- en nær truet art. Vi i Norges Jeger og Fiskerforening (NJFF) deler den bekymringen. Gjennom årtier har vi rapportert antall fellinger, deltatt i forskningsprosjekter og årlige tellinger av ryper. Hvorfor jakter vi da på en bestand som trolig er redusert det siste tiåret?

Har her skutt, rype ikke and: Tore Andestad, fylkesleder for NJFF i Møre og Romsdal.  
Foto: privat

Staten bestemmer hvert femte år hvilke arter det kan jaktes på i Norge,- og når det kan jaktes. I april i år bestemte staten etter utredning og høring at rypa kan jaktes på i kommende femårsperiode. Grunnlaget for avgjørelsen ligger i en utredning fra Norsk institutt for naturforskning (Rapport 1178). I rapporten står det at bestandsdata er usikre, men at bestanden trolig er synkende. Derfor er rypa klassifisert som nær truet. Likevel anslås bestanden om våren (før nye rypekull) til å være omkring 700.000 individer. De fleste arter det jaktes på i Norge har bestander på tiendeparten av dette.

Rypa er ikke en nasjonal bestand, men en hundrevis av lokale bestander. Et år er det svært lite ryper i et område, mens noen mil borte kan det være toppår. I et dårlig rypeår fredes ofte området for jakt, eller jegerne får bare felle maks en rype pr dag. Det sikrer at det blir mange rypepar til neste år. I andre områder har rypa fått fram store kull med over ti kyllinger. Da er det overflod å høste av. Derfor er det bestemt at den beste måten å forvalte rype på er gjennom lokal forvaltning. Vi i NJFF støtter staten i denne vurderingen.

Hvert år får de fleste rypehøner store mengder (9-14) egg. Viltkamera ved rypereir viser at mange av eggene blir spist av rev, mår og kråkefugler. Mye regnvær og kulde like etter klekking gjør at mange av de små kyllingene fryser i hjel. Og når de blir større tar rovfugler en god del av rypene. Derfor blir svingningene så store mellom år. Kaldt vær i klekkinga og store bestander av små rovvilt gir uår i rypelier og fjell. Svingningene i bestandene er kompliserte og ikke alltid forklarlige.

I perioder med lite smårovvilt får vi store bestander av de fleste typer småvilt. Jakt på smårovvilt, og særlig rev bidrar til store og stabilere rypebestander. Her kan jegerne gi rypa en håndstrekning i krevende år. I tillegg støtter vi restriksjoner i dårlige år, og bidrar mye til forskning på og telling av rypebestander.

Tore Andestad

Fylkesleder i NJFF i Møre og Romsdal

Nærnett

Les flere artikler fra Nærnett.

Rypejakt: 

  • Vi har to arter i Norge: fjellrype og lirype. 
  • Bestandene har sunket jevnt de siste 15 årene  
  • Hvor store bestandene av blant andre rev og mår er, og hvor store bestandene av revens og mårens foretrukne bytte, smågnagere, påvirker rypene. Det samme gjør klima, arealbruk og jakttrykk fra mennesker. 
  • Rypene blir hvite om vinteren. Dette styres av lys, ikke tempereatur, derfor blir rypene hvite også når det ikke er snø.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ryper 

https://www.aftenposten.no/norge/i/zXyO/Rype-pa-rodlisten--kan-bety-mer-vern-og-mindre-jakt