Bulgarsk ektepar med en lidenskap for volleyball

Volleyball

Vladislav Todorov er trener for damelaget til Volda. FOTO: Erlend Krumsvik/KFUM Volda Volley

Maria Todorova og Vladislav Todorov har begge drevet profesjonelt med volleyball. Maria spilte lenge i Bulgaria, mens Vladislav var assistenttrener for det bulgarske landslaget under OL i Beijing. Nå bor de i Volda.

Det bulgarske ekteparet Maria og Vladislav skulle bare besøke Marias bror i Volda, sommeren 2014. Ferieoppholdet ble lengre enn planlagt.

– Vi hadde en fantastisk sommer og været var perfekt. Vi skulle egentlig bare være i Volda én måned, men vår datter fikk kjapt barnehageplass, og vi fikk begge jobber her, forteller Maria.

Denne perioden brukte de mye tid på strandvolleyballbanen ved Årneset og ble samtidig introdusert for volleyballmiljøet i Volda. Begge har spilt volleyball på et profesjonelt nivå tidligere, og de ble sett på som en viktig ressurs å få inn i KFUM Volda Volley. Klubben har nytt godt av samarbeidet i senere tid, og damelaget har blant annet gått fra andre divisjon til første divisjon.

– No volleyball, no stay
Ekteparet var fra før av på utkikk etter et sted å slå seg ned, og et av de viktigste kravene for et potensielt nytt bosted, var et skikkelig volleyballtilbud.

Vlado
Vladislav Todorov. FOTO: Toralv Dyblie Erdal

– Jeg hadde lagt opp som spiller, men jobbet fortsatt med volleyball, mens Maria enda ville spille. Det var viktig for meg at jeg kunne fortsette å jobbe med lidenskapen min. No volleyball, no stay, sier Vladislav bestemt.

Paret ble fort integrert inn i idrettsmiljøet i bygda.

– Vi ble invitert til 50-årsfeiringen av klubben det året vi kom hit, og vi så at klubben hadde lange tradisjoner, så vi var på riktig plass, forteller Maria med et smil om munnen.

Maria er fortsatt en aktiv volleyballspiller for damelaget, mens Vladislav har treneransvaret for det samme laget. På spørsmålet om hvordan det er å ha sin mann som trener, bryter begge to ut i latter.

– Jeg har blitt vant til det. Han er den beste treneren jeg har hatt, selv om vi ikke alltid er enige om ting, og det kan bli noen diskusjoner, sier hun.

Vladislav ler, og sier at ordet diskusjon blir for mildt i den sammenhengen.

– Det kan bli litt krangling og høyt temperament. Sett utenfra kan det kanskje virke aggressivt, men dette er bare en måte å være profesjonell på, forteller Vladislav.   

På spørsmål om hvor mye lenger Maria tenker å fortsette spillerkarrieren, bryter ektemannen ut ti år, mens han trekker på smilebåndet. Maria selv har en mer forsiktig tanke rundt det.

– Jeg vet ikke. Det avhenger av kroppen min. Men så lenge jeg har motivasjonen og konkurranseinstinktet, hvorfor ikke fortsette, sier hun.

Sommer-OL i Beijing
Maria og Vladislav møttes i den bulgarske hovedstaden Sofia, da Maria spilte for Slavia Sofia. Vladislav kom fra en aktiv karriere i Hellas, men var på vei til Bulgaria for å fortsette karrieren.

Maria Volleyball
Maria Todorova i aksjon for KFUM Volda Volley. FOTO: Erlend Krumsvik/KFUM Volda Volley

– Jeg holdt på å uteksamineres fra universitetet, og ville satse på volleyball etter utdanningen. Vi dro videre sammen til CSKA Sofia, forteller Maria.

I 2004 gikk Vladislav inn i trenerteamet til det bulgarske landslaget som assistenttrener. Denne rollen hadde han i fire år, og var med å lede landet inn i sluttspillet under sommer-OL i Beijing 2008. De hadde et veldig godt lag, og kvalifiserte seg til mesterskapet på første av fire forsøk. Når vi spør om selve OL opplevelsen, preger det tydelig Vladislav.

– Vi hadde ambisjoner om å ta en medalje, men like før vi skulle starte, mistet vi to spillerne. Ingen av trenerne møtte opp under åpningsseremonien fordi vi måtte gjenoppbygge et helt nytt lag før turneringen startet, forteller han.  

Dette var første gang på 20 år at Bulgaria var kvalifisert til OL og det var volleyballfeber over hele landet. Tidsforskjellen til Kina hadde ikke noen betydning, alle sto opp midt på natten for å få med seg kampene. Det samlet landet.

– Selv om laget ble svekket, gjorde resten av laget en kjempeinnsats, og vi havnet på en 5. plass. Hadde omstendighetene vært annerledes ville vi kanskje fått en medalje, sier en betenkt Vladislav.  

Rekker ikke høste fruktene
Vladislav har en klar filosofi rundt utviklingen av unge spillere. Det jobbes hardt med å innprente en profesjonell innstilling hos spillerne i tidlig alder, og vi gir dem gjerne spilletid på et høyere aldersnivå, for å gi dem god erfaring. Problemet er at mange velger å forlate Volda når de er ferdig med videregående utdanning.

– Vi ofrer mye tid til trening og kamper, men når vi skal høste fruktene vi har jobbet hardt for, er treet allerede dødt, sier en tydelig oppgitt Vladislav om spillerflukten.

Han mener løsningen er å kunne tilby spillerne noen form for lønn, for å gjøre det mer aktuelt å bli. Han peker også på at Volda kan tilby høyere utdanning på Høgskolen, og at det derfor ikke skal være nødvendig å flytte på seg om man ønsker å studere ved siden av sporten.

– Vi må se på hva de andre idrettene gjør. Håndballklubben har en mer profesjonell holdning enn oss, og kan tilby lønn til både spillere og trenere. Vi ønsker å komme opp på samme nivå som både håndball- og fotballklubben, å gjøre det mer attraktivt å bli værende, sier Vladislav.

Vladislav mener at Norge har et annet syn på volleyball enn Bulgaria. Når barna har vokst opp sier de takk og farvel til sporten. Man satser ikke videre.

To hjem
Både Maria og Vladislav trives godt i de rolige omgivelsene i Volda, men legger ikke skjul på at de savner hjembyen Sofia.

Maria
Ekteparet trives godt i Volda. FOTO: Toralv Dyblie Erdal

– Vi kom fra Sofia som er en storby. Det er mye folk og trafikk og det er en stressende hverdag. Men det er vårt hjem og vi har mange venner der. Jeg elsker landet mitt, og ser frem til å komme hjem hver sommer, sier Maria.

Men de har uansett rukket å få sterke bånd til Volda på de fem årene de har tilbragt her.

– I Volda er det helt motsatt. Det er også vårt hjem, vi har eget hus her, og det er her barna våre vokser opp. Vi liker den rolige tilværelsen, og folk er veldig positive her. Vi har to hjem, vi er heldig og lykkelig.