Færre kyr, mer melk

melkeproduksjon

FÆRRE KYR: Antall melkekyr går ned, men norske kuer produserer mer melk i dag.  Foto: Veronica Turnage.

I Velsvik, like ved Lauvstad, ligger «Mjølkekoppen samdrift». Omringet av fjell og hvite topper, arbeides det fulltid med å produsere melk for Tine.

Statistisk sentralbyrås årlige rapport om jorbruk og miljø ble publisert forrige uke. I den kom det frem at melkeproduksjon ikke er det den en gang var. De største endringene ligger i færre gårdsbruk, at melkingen av kyr blir overtatt av roboter, og flere løsdriftsfjøs, hvor kuene får bevege seg friere enn i vanlig båsfjøs.

Produksjon i endring

Melkebonden Erlend Koppen har drevet med jordbruk siden han var 20 år. Da hadde han åtte kyr alene. Nå har han 40, i samdrift med tre andre bønder.

– I dag må man produsere mer og mer for å få en «skikkelig» lønn, hvis man kan kalle det det, sier Koppen.

TRENGER STELL: Kuene på fjøset i Velsvik blir melket med en maskin to ganger om dagen. Som regel produserer de 30-40 liter melk hver dag. Foto: Veronica Turnage.

I fjøset står kuene på hver sin rekke i romslige båser. Alle tygger, noen liggende og noen stående. I midten av rommet, jobber en maskin med høy seg fremover for å mette alle mager. Melkebonden forteller at driften har endret seg mye opp igjennom årene.

– I starten produserte kuene mine mye mindre melk enn de gjør i dag.

Koppen forklarer at avl og god foring er en av grunnene.

Færre jordbruksbedrifter

Kilde: SSB

Av jordbruksbedriftene i 2015, var 8 800 av dem bedrifter med melkeproduksjon. Dette er 2,7 prosent færre melkeprodusenter enn året før og 21 prosent færre enn i 2010.

Koppen tror økonomi og landbruksmiljøet har mye av skylden.

–Da jeg vokste opp var halve klassen min fra gård, og hvis ikke hadde de en tante eller en onkel som hadde drev med jordbruk. I dag vokser ikke like mange opp på gård, sier han.

Melkebonden legger til at en annen grunn kan være dagens arbeidsmarked som er bra, både når det gjelder lønn og muligheter.

– Ungdommen i dag kan skaffe seg godt betalte jobber, med fri hver helg.

Norges bondelag mener det synd at det er færre i jordbruket i dag.

Generalsekretær i Norges bondelag, Per Skorge.
Foto: Norges bondelag.

– Målet er nok hender til å produsere mat over hele landet. Særlig i nord og vest, hvor mange arealer går ut av drift. Vi må styrke produksjonen i disse områdene. Dette er en utfordring, sier Per Skorge generalsekretær i Norges bondelag.

Opp til regjeringen

 

Selv om det er færre mennesker i dag med samme yrke som Koppen, er han ikke bekymret for melkeproduksjonen.

Jeg tror melken vil forbli, men alt avhenger av at Norge vil ha melkeproduksjon. Det har vært mange kurs med satsing på unge bønder for eksempel, men man må også kunne leve av det.

I landbruksmeldingen kom det frem at det skal satses på store gårdsbruk, også på vestlandet.

– Det sier seg selv at man ikke kan drive med hundre kyr alle plasser. Det blir alt for strevsomt å drive så stort, i alle fall for meg.

Koppen forteller at tidligere landbruksminister Sylvi Listhaug, økte tilskuddet til de store gårdene for å stimulere til stordrift. Smågårdene fikk ingen ting.

Generalsekretæren i Norges bondelag er uenig med prioriteringen til regjeringen.

– Vi mener at det må være et mangfold i jordbruket. Alle skal med, også de små og mellomstore gårdene, sier Skorge.

«Melkenasjonen»

Landbruks- og matdepartementet skrev i en stortingsmelding i desember at antall melkekyr har blitt redusert med 40 prosent fra 1999 til 2015, men færre kyr betyr ikke at det produseres mindre melk i dag.

Norsk produksjon av kumelk har variert, med rundt 1500 millioner liter årlig de siste ti årene.

I følge meldingen drakk hver innbygger i 2015, i gjennomsnitt 87,4 liter melk. Det er en reduksjon på elleve prosent sammenliknet med 2007. Statistikken viser også at det produseres og blir spist mer ost og yoghurt.
 

RETT FRA KUA: Melkebonden har alltid et spann med fersk melk i kjøleskapet. Den beste melken man kan få tak i, forteller han. Foto: Veronica Turnage. 

I tillegg til at de norske kuene er avlet frem slik at de kan produsere mye melk, benytter dagens moderne fjøs seg av melkerobot. Det effektiviserer melkingen ved at kuene blir automatisk melket når de selv vil det. Roboten blir brukt i løsdriftsfjøs.

Usikker fremtid

Regjeringen har bestemt at alle melkekuer skal være i løsdriftsfjøs innen 2024. I forbindelse med jordbruksforhandlingene i 2016 ble løsdriftskravet utsatt til 2034. For å innfri kravet til løsdrift kreves store investeringer fra bøndenes side. Melkebonden på Lauvstad har tegninger på et moderne løsdriftsfjøs, men har lagt planene på is.

– Jeg er usikker på om noen vil overta driften etter meg, så derfor vil jeg ikke investere i ett nytt fjøs akkurat nå, sier han.

Lite ferie og lange arbeidsdager plager ikke bonden som har holdt på i over 30 år.

­– Jeg planlegger å holde på i kanskje ti eller femten år til.  Vi får se. Jeg liker jobben min veldig godt. Jeg liker utfordringen med å få kuene til å produsere bra, og jeg er glad i dyr.

KU-KLEM: Erlend Koppen er glad i jobben sin. I fjøset er han morgen og kveld for å melke. Foto: Veronica Turnage