Den moderne mannen

den moderne mannen

DEN MODERNE MANNEN: – Jeg er i ferd med å bli min egen mor, sier kommentator Tommy Sten. Illustrasjon: Max Pixel

Det har i løpet av de siste par årene foregått en snikfeminisering. Ikke av samfunnet generelt, men av meg personlig. For to år siden tok mitt liv som ungkar og videospelemann en brå slutt. Før den tid hadde jeg aldri kokt en potet i hele mitt liv, langt mindre satt på en klesvask. Mitt første studentår ble tilbrakt i et nedslitt kollektiv, og kostholdet besto stort sett av speilegg, eggerøre, omelett og kokte egg, pluss en og annen Mr. Lee-kopp – mangfold er tross alt livets krydder.

Jeg prøvde å sette på en klesvask én gang, og hendelsesforløpet kan med en viss porsjon fantasi beskrives som en «sa-brura»-vits: Det var noe som hadde endt opp der det ikke skulle, og etter masse leven og spetakkel kom det masse skum ut på slutten. Til slutt bestemte jeg meg for å «slå to flugar i ein smekk», som Ivar Aasen kan ha sagt, og fant ut at jeg like godt kunne ta med klesvasken heim te a mor, siden min hjertes utkårede allerede insisterte på at jeg måtte pendle de drøyt 70 milene hjem til Trøndelag opptil to-tre ganger i måneden. Mamma hadde dessuten nylig førtidspensjonert seg og hadde mye tid mellom hendene, så dette var på alle måter god timing. Mitt lille krypinn i nevnte kollektiv var til enhver tid fylt til randen av mugne matfat, gamle ølbokser og skitne klær, i tillegg til at store deler av gulvflaten hadde blitt omgjort til permanent askebeger. Mange vil kanskje kalle dette ekkelt, ja, kanskje til og med frastøtende – jeg, derimot, kaller det frihetens pris.

Nå er situasjonen ganske annerledes. Forrige ukes meny besto blant annet av kjøttsuppe, svineknoke med kålstappe, samt lapskaus – alt hjemmelaget av undertegnede. Hver bidige dag flyr jeg rundt i kåken med klut og rengjøringsspray, å ta oppvasken har blitt en lek, og jeg bruker overraskende mye tid på helt meningsløse tanker som «den stearinlysholderen passa jo mye bedre der» og «kanskje jeg skal skifte ut duken på tv-benken?» Mitt verste mareritt har endelig blitt til virkelighet: Jeg er i ferd med å bli min mor. Det skal sies at jeg i går satte i gang en klesvask, men siden jeg ikke hadde rådført meg med min bedre halvdel først så endte vaskepulver og tøymykner i feil kammer.

Med andre ord er det fortsatt håp.