Petit: Nasjonalretten fra helvete    

Hvorfor valgte egentlig Norge denne høyst grufulle retten ved navn fårikål som nasjonalrett? Ifølge den ekstremt kildekritiske nettsida matprat.no blei fårikål en del av det norske middagsbordet på 1800-tallet, grunnet våre gamle unionsherrer – danskene. Og: matretten var sjølsagt ikke for alle da den først blei introdusert til oss nordmenn. Neida, den kom først til borgerskapet. Proletarene fikk nøye seg med vassgraut og potetsuppe, mens bourgeoisiene fråtset seg i lammekjøtt. Med andre ord ulikhet ala 1800-tallet. Siden den gang har uheldigvis matretten blitt en del av livet til også «gutta på gølvet».

Danskene spiste derimot ikke fårikål i den forstand vi gjorde det da det kom til landet, men i stedet «and nedlagt i hvitkål». Vi nordmenn hadde ikke så mye and, så vi bytta det likeså gjerne ut med noe vi hadde mye av – lammekjøtt. I jubileumsåret for grunnloven, 2014, fikk nordmenn atter en gang kollektiv hjerneblødning og utnevnte den allerede utnevnte nasjonalretten til nasjonalrett igjen.

I dag vil jeg slå et slag for at vi bytter ut nasjonalretten med «nasjonalretten» til trønderne – sodd. For det første er sodd bedre. For det andre er sodd bedre. For det tredje skjønner jeg ikke hvordan mennesker finner joikakaker spiselig. Sjøl blei jeg tvangsfôra med den grufulle smørja av farmor. Generelt bør mat oppbevart i hermetikkboks utryddes, med ett unntak. Føler det er litt «bunker-noia» som henger igjen fra den kalde krigen når vi skal oppbevare mat på hermetiske bokser. Vi trenger jo ikke være redd for å få en atombombe i hodet nå lenger, liksom. Eller, etter Trumps tale til FN på onsdag så bør vi kanskje begynne å bygge bomberom i hver skole igjen. Bunkre opp med litt hermetikk’. Etter dette smått-schizofrene resonnementet vil jeg slå et slag for at det eneste spiselige fra hermetikkboks skal bli vår nye nasjonalrett – «Spaghetti à la capri». Det er godt, as. Men ikke like godt som sodd på spann.